Operasjon for prostatakreft

Børge Ytterstad, spesialist i urologi, rådgiver SKDE Helse Nord og professor II ISM, Universitetet i Tromsø
DAGENS MEDISIN (21/2009) problematiserer at de sykehusene som utfører få operasjoner for prostatakreft, kan ha flere komplikasjoner og dårligere resultater vedrørende overlevelse sammenlignet med sykehus hvor det utføres mange operasjoner.
Denne sammenligningen har vært gjort for operasjoner for endetarmskreft. De større sykehus med stort operasjonsvolum kommer bedre ut enn de små med lite volum. Imidlertid er sammenligningen med endetarmskreft ikke helt på sin plass og en betydelig forbedring i overlevelse for endetarmskreft kan tilskrives ny operasjonsteknikk som først ble beskrevet av Heald (1) for over 20 år siden og som nå er standard på de aller fleste sykehus i Norge, store som små.
Forebyggende tiltak
Når det gjelder operasjon for prostatakreft, tar man sikte på å fjerne alt kreftvev ved blant annet å operere bort hele prostatakjertelen. Men ofte har kreften på operasjonstidspunktet spredt seg utenfor kjertelen og operasjonen har ingen innvirkning på overlevelsen.
For å komme tidlig til med operasjonen, før spredning oppstår, er det gjort forsøk med å gjøre forebyggende tiltak ved at PSA (Prostata Spesifikt Antigen) tas på store befolkningsgrupper (screening). Dette skulle teoretisk sett føre til store fremganger og redde mange fra å dø av prostatakreft ved at tidlig operasjon ble utført.
Ingen stor gevinst
Imidlertid fant man ikke den store gevinsten ved tidlig operasjon i to undersøkelser (2,3), en fra USA og en fra Europa med observasjonstid i henholdsvis åtte og ni år.
I studien fra USA ble 76.639 pasienter delt i to like grupper, screening og ikke-screening, men dødeligheten var lik i de to gruppene statistisk sett. Imidlertid døde det seks flere i screeninggruppen enn i observasjonsgruppen.
I den europeiske studien ble 162.243 menn på samme måte delt i to grupper. Her var resultatet litt bedre i screeninggruppen enn i observasjonsgruppen, men for å forebygge et dødsfall, måtte man screene 1410 menn og operere og/eller strålebehandle 48.

Tvilsom nytte
Man vet hvilke bivirkninger både screening (medikalisering) og behandling (bleieavhengighet og impotens) medfører. Dette kaster stor tvil over nytten av både PSA-screening og dagens prostatakreftoperasjon. Den siste er mer historisk og PR-messig enn vitenskapelig begrunnet.
I stedet for denne fokuseringen på en sentraliserende kirurgisk praksis, kunne Dagens Medisin kanskje bidra til en kritisk diskurs om effekten av - og bivirkningene knyttet til - dagens behandlingsmetoder for prostatakreft.
Kom på banen!
I USA er det interessegrupper som på en usaklig måte promoterer denne behandlingen ved innslag i opinionsskapende media. Dessverre har vi sett lignede eksempler i Norge. Operasjonsroboter er dyre.
Helseøkonomene kunne kanskje komme på banen og beregne forhold vedrørende kost/nytten ved anskaffelse av slike maskiner ved flere norske sykehus.
Referanser:
1) Heald RJ. Karanja ND. Results of radical surgery for rectal cancer. World Surgery 1992; 16: 848-57
2) Andriole GL, Crawford ED et al. Mortality results from a randomized prostate-cancer screening trial. N Engl J Med. 2009; 360:1310-19.
3) Schrøder FH, Hugosson J et al. Screening and prostate-cancer mortality in a randomized European Study. N Engl J Med. 2009; 360:1320-28.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/10