Norsk teknologi kan stoppe bakteriebomben

Norge har mye å bidra med i internasjonalt smittevern, men da må vi tenke ny teknologi. Den finnes.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Bjørn Platou, daglig leder i Decon-X International AS

SOM DET LANDET vi er, og med de ressursene vi har til rådighet, bør Norge ta ledertrøyen og gå foran med moderne løsninger. Vi har ikke tid, eller råd til, ikke å se på nye løsninger når vi skal beskytte oss mot trusselen fra multiresistente bakterier. Basale smittevernsrutiner er helt nødvendig, men vi må også se på hvilke andre tiltak vi kan iverksette for å dempe trusselen fra multiresistente bakterier.

Moderne teknologi kan bidra med praktisk smittevern. Dette holdt jeg et foredrag om under Oslo Innovation Week – sammen med Kreftforeningen – i seansen «Antibiotic resistance and cancer – Current status, and how to prevent a potential apocalyptic status».

NORDISK LÆRESTED. Verden blir mindre, nye sykdommer kommer raskere til Norge, og vi ser at trusselen med multiresistente bakterier er på vei inn i Norge. En rapport fra Computas viser at hvert år blir mer enn 30.000 personer ved norske sykehus og sykehjem berørt av sykehusinfeksjoner. Mellom 2000 og 4000 dør.

Det er flott å se at FHI-direktør Camilla Stoltenberg etterlyser råd for hvordan Norge kan bidra i kampen mot globale helseutfordringer. FHI har ledet arbeidet med å velge lærested for den nye nordiske utdanningen i smittevern, hvor Nordisk ministerråd (NMR) har godkjent forslaget om at Göteborgs universitet etablerer denne utdanningen fra våren 2019.

DESINFISERING. Vi har utviklet en automatisert desinfiseringsrobot til bruk i helsesektoren som eliminerer 99,9999 prosent (log6) av alle bakterier, sporer og virus. Aktører i det norske helsevesenet sier at de ikke har hatt tilfeller av sekundær smitte etter at de har tatt i bruk roboten.

Kontrasten til hvordan situasjonen er på verdensbasis, skremmer. Om lag 700.000 personer dør årlig som følge av bakterieinfeksjoner. Om ingenting gjøres, vil det samme tallet øke til ti millioner i 2050. Det betyr at det er farligere å ha svekket immunforsvar. Ikke minst har det betydning for kreftpasienter og andre utsatte i samfunnet.

FOREBYGGING. «Prevention will always beat treatment», og vi må derfor angripe utfordringen med de verktøyene vi har til rådighet. Teknologiske løsninger er nærmere enn vi aner, og vi trenger ikke se langt avgårde etter verktøy som kan bekjempe utbredelsen av multiresistente bakterier.

Alle land har en felles sårbarhet knyttet til helse, utvikling og sosial trygghet. Jeg har selv kjent på hvilken trussel bakterier kan utgjøre. I 2008 var jeg selv utsatt for en bakterieinfeksjon som nesten kostet meg armen. Jeg lå på isolat i seks uker – uten å vite hvor det skulle ende.

«Hvis ingenting gjøres, vil moderne medisin med alle sine finurligheter blir mye farligere. Kreft, terapi, immunterapi og enkle betennelser som hjernehinnebetennelse vil bli farligere. Antibiotikaresistens er den største utfordringen innen legevitenskap for øyeblikket», har professor Anthony Coates, University of London uttalt.

UTFORDRINGEN. I Norway Med Tech er det en lang rekke bedrifter som gir og kan gi et stort bidrag til helsevesenet gjennom å utvikle ny teknologi. Vi må være villige til å ta i bruk nye virkemidler for å bekjempe trusselen vi står overfor.

Vår omstillingsevne er spesielt viktig i den situasjonen vi står overfor nå. Tall fra FHI viser at en tredel av de mer enn 30.000 infeksjonene årlig her til lands kan forebygges.

Den viktigste jobben vi kan gjøre, er å styrke vår felles evne til å forebygge, oppdage og håndtere utbrudd av infeksjoner. Men da må vi være villige til å ta i bruk nye virkemidler, og ikke vente til det er for sent.

Oppgitt interessekonflikt/disclaimer: Decon-X International er et norsk forskningsbasert selskap som leverer desinfiseringsløsninger til blant annet helsesektoren i Norge.

Powered by Labrador CMS