Ingen skal jobbe alene på legevakt
Etter at helseminister Bent Høie nylig besluttet at legevaktene allikevel ikke plikter å stille med en bakvakt som er klar til å rykke ut, er mange i uvisse. Hvordan skal vi trygge yngre leger og sikre at de gjør en god jobb?
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Kronikk: Magnus Hjortdahl, allmennlege og Ph.d. stipendiat, Allmennmedisinsk forskningsenhet AFE, UiT Norges arktiske universitet.
Peder Halvorsen, fastlege og professor, Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet
Torben Wisborg, anestesilege, leder, Nasjonalt kompetansetjenste for traumatologi, professor, UiT Norges arktiske universitet
Helen Brandstorp, allmennlege, leder, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT Norges arktiske universitet
SVARET STÅR faktisk i den omdiskuterte akuttforskriften og har tålt hele to revisjoner siden 2005: Lokal akuttmedisinsk teamtrening. Forskning har vist at dette skaper kvalitet, trygghet og en god læringskultur.
Akuttmedisinske hendelser preges ofte av dramatikk, mange og sterke sanseinntrykk, tidspress, begrenset informasjon og en reell fare for pasienten kan dø. Slike hendelser kan inntreffe overalt, hvilket fordrer god og bærekraftig akuttberedskap i hele landet.
Det akuttmedisinske panoramaet er mangfoldig og inkluderer alvorlige ulykker og sykdommer som den enkelte legevaktaktør relativt sjelden kommer i befatning med. Da ligger nøkkelen til god akuttberedskap i at det er flere lokale akuttmedisinske aktører på vakt: Ambulansearbeidere, sykepleiere og leger, som alle bidrar med verdifull kompetanse og erfaring. Det avgjørende er at de ulike aktørene jobber godt sammen som et team for å sikre rask og god pasientbehandling.
TRENING I TEAM. Teamtrening –trening i samhandling – innebærer at de som deltar i behandling av akutt syke og skadde pasienter, trener systematisk på å forbedre situasjonsforståelse, kommunikasjon og ledelse i alle faser av et akuttmedisinsk forløp. Gjennom realistiske simuleringsøvelser på egen arbeidsplass blir man kjent med lokale samarbeidspartnere og finner sin rolle i teamet. Samtidig får man sjekket utstyr, innretning av lokaler og lokale prosedyrer.
Vi vet at tverrfaglig trening gir bedre pasientbehandling. Forskere i Nederland og Skottland har funnet at tverrfaglig simuleringstrening på sykehus reduserer komplikasjoner og død. Undersøkelser av lokal akuttmedisinsk teamtrening i Finnmark har vist at denne typen trening er en god arena for læring og forbedring. En undersøkelse blant innsatspersonell som deltok på Utøya, viste at de som hadde vært med på simuleringstrening, opplevde større grad av trygghet, kontroll og klarhet i sin rolle. Også i en ny evaluering av årsakene til at Ringerike sykehus lyktes så bra under Utøya-massakren var effekten av trening vektlagt tungt.
DELAKTIGHET. Vi vet også at allmennleger og ambulansearbeidere ønsker å delta på denne typen trening. Høsten 2016 ble alle norske allmennleger spurt om deres delaktighet i akuttmedisin. Vi fant at der det er regelmessig teamtrening, oppgir en større andel av legene at de deltar i legevakt og på akuttmedisinske oppdrag. Derfor er det mulig at trening ikke bare gjør deltakerne dyktigere, men også mer delaktige i lokalt akuttmedisinsk arbeid (1).
For tiden er det er alvorlige vansker med å rekruttere og beholde leger i fastlegeordningen. De fleste fastleger deltar i legevaktordningen. Vi tror at regelmessig trening med andre lokale aktører vil gjøre legen tryggere og dermed bidra til rekrutering både til fastlegeordning og legevakt. Forutsetningen er at det settes av nok tid og ressurser til dette, og at det ikke går for mye på bekostning av pasientrettet arbeid.
ORGANISERINGEN. Ansvaret for å organisere slik tverrfaglig trening, er delt mellom helseforetak og kommunene. Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) fant nylig at bare halvparten av norske legevakter hadde gjennomført slik trening i 2016. Kommunene oppgir at de selv organiserer treningen – bare i ti prosent av tilfellene er det helseforetaket.
I NSDM-rapporten er det særlig de usentrale og mindre folkerike kommunene som trener akuttmedisinsk samhandling. På steder som Vadsø, Bø i Vesterålen, Kvinnherad, Evenes/Tjeldsund/Skånland og Alta gjennomfører man regelmessig trening basert på lokale forhold og forutsetninger. Det har pågått over mange år, drevet av lokalt helsepersonell selv –fordi de ser nytten (2).
FAGLIG TILSYN. Norske sykehus startet med systematisk akuttmedisinsk trening, kalt BEST-trening, for 20 år siden. Dette har spredd seg til alle norske sykehus og har vært et krav i nasjonal traumeplan siden 2006. I motsetning til kravet i akuttforskriften har kravene i traumeplanen vært fulgt opp med tilsyn fra fagfolkene selv, med det resultat at treningen gjennomføres overalt.
Det er ingen grunn til at man ikke skulle få til det samme i primærhelsetjenesten. Vi er overbevist om at leger, sykepleiere og ambulansearbeidere da vil stå sterkere sammen når situasjonen blir kritisk. Slik kan vi sikre at ingen lege er alene på jobb – hun kjenner sitt tverrfaglige vaktteam.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanser:
1) Hjortdahl, Magnus; Zakariassen, Erik; Halvorsen, Peder Andreas. Self reported involvement in emergency medicine among GPs in Norway. Scandinavian Journal of Primary Health Care 2018 (in press)
2) Abelsen B, Brandstorp H. Oppfyller kommunene kompetansekrav i akuttmedisinforskriften? NSDM-rapport. UiT Norgesarktiske universitet. Alta/Tromsø, januar 2018.
Kronikk og debatt, fra Dagens Medisin 05/2018