Brenna etterlater seg hull i arbeidsmiljøloven
Arbeiderpartiet gikk til valg på trygghet i arbeidslivet i 2021. De lovet å begrense midlertidighet og sikre fast ansettelse som hovedregel. Jonas Gahr Støre lovet en “storrengjøring” i arbeidsmiljøloven. Nå, ved slutten av stortingsperioden, ser vi fasiten: knapt nok en overflatisk fredagsvask.
Annonse kun for helsepersonell
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna etterlater et stort hull i arbeidsmiljøloven som svekker stillingsvernet for en sentral gruppe arbeidstakere: leger i spesialisering (LIS) og andre yrkesgrupper på alle utdanningsnivå som spesialiserer seg etter endt grunnutdanning.
Dagens arbeidsmiljølov åpner for midlertidig ansettelse av såkalte «praksisarbeidere». Denne adgangen skulle omfatte studenter og lærlinger. Etter flere dommer i Høyesterett har praksisbegrepet blitt så vidt tolket at det også omfatter ferdig utdannede yrkesutøvere som videreutdanner seg – som leger i spesialisering.
Forslaget ble liggende igjen i departementet som en uforståelig nøling som svekker tilliten til regjeringens vilje til å gjennomføre egne løfter.
I dag kan alle underordnede sykehusleger – uansett spesialisering – etter loven ansettes midlertidig i årevis, på tross av at de har oppnådd autorisasjon som lege. I en tid der samfunnet er avhengig av kontinuerlig kompetanseutvikling og høy faglig kvalitet, er det uforståelig at videreutdanning skal straffes med dårligere stillingsvern.
Uforståelig nøling
Annonse kun for helsepersonell
I høst sendte Brenna på høring et forslag som tok tak i denne svikten. Forslaget bygget på en tydelig anbefaling fra Fougner-utvalget (NOU 2021:9) og hadde bred støtte i fagbevegelsen. Til tross for bred politisk støtte og pågående oppfordringer fra Stortinget, arbeidstakerorganisasjonene og fagmiljøene, unnlot Brenna å sende forslaget videre til Stortinget sammen med de øvrige endringene i arbeidsmiljøloven før påske. Forslaget ble liggende igjen i departementet som en uforståelig nøling som svekker tilliten til regjeringens vilje til å gjennomføre egne løfter.
Arbeiderpartiet ville styrke tryggheten i arbeidslivet. Når spesialisering og videreutdanning fører til svekket stillingsvern, er det et svik mot denne ambisjonen.
Stillingsvernet for yrkesgrupper i videreutdanning burde vært en politisk ryggmargsrefleks for Arbeiderpartiet. Det handler ikke bare om leger i spesialisering. Det handler om hva slags arbeidsliv vi vil ha. Skal vi belønne dem som utvikler sin kompetanse med trygghet – eller straffe dem med usikkerhet?
Nå må Stortinget ta ansvar. Hullet i arbeidsmiljøloven må tettes. Leger i spesialisering og andre videreutdanningsgrupper fortjener den lovfestede tryggheten som fast ansettelse skal gi.
