Hvorfor blir diskusjonene om helsetjeneste så brutale?

Innlegg: Andreas Moan, dr.med. og prosjektdirektør i Helse Sør-Øst RHF

DEN 13. DESEMBER behandlet styret i Helse Nord saken om mulig etablering av PCI-senter i Bodø. Styreleder Marianne Telle innledet møtet med å fortelle at hun var blitt truet med sanksjoner dersom hun stemte feil, og at hun vurderte å politianmelde forholdet.

Det er på tide at noen sier fra at grensen er nådd for hvordan vi diskuterer prioriteringer innen helse. Problemstillingen er dessverre ikke unik for Helse Nord. Er det ikke på tide å diskutere hvordan det har blitt slik?

Les også: Kan medieoppmerksomhet stoppe trusler?

KONFLIKTIVÅ? Gjennom arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan, og som prosjektdirektør i Helse Sør-Øst RHF, har jeg truffet mange styreledere, sykehusdirektører og fagdirektør og blitt forbløffet over hvor mange av dem som har opplevd personlige trusler. Dette er godt betalte stillinger som besettes av rimelig ressurssterke personer som nok er forberedt på å betale prisen for både makt og myndighet; at du skal stilles til ansvar for dine beslutninger og må tåle både diskusjon og kritikk.

Det er likevel et stykke vei fra diskusjon til dagens virkelighet. Har det blitt slik at dersom du foreslår endring av oppgavedeling mellom sykehus, må du regne med trusler om personlige represalier? Hvor liten endring er liten nok til at den ikke blir til en sak der noen skal tas?

«VET HVOR DU BOR». Her følger noen av de «mildere» utsagnene som ulike ledere har blitt møtt med godt sønnafor Bodø: «Vi vet hvor du bor». «Husk at du skal gå på butikken etterpå». «Du bør ikke vise deg på byen etter at det har blitt mørkt».

Er denne diskusjonsformen bare symptomatisk for hvordan den offentlige samtalen har utviklet seg – eller er det noe spesielt med helsetjenesten? Ofte peker vi på at det er mediene som øker temperatur og konfliktnivå, men vi må også innrømme at det like ofte er fagfolk og politikeres bruk av mediene som ligger under. Og hvorfor er vi så raske til å skifte oppmerksomhet fra sak til person?

FRYKTKULTUR. Diskusjonen rundt fryktkultur på sykehusene har pågått lenge. Kanskje er det på tide også å reflektere over hvordan vi diskuterer helsetjenesten i det offentlige rom?

Å lede styret i helseforetakene, enten det er lokalt eller regionalt, vil fortsatt være et viktig samfunnsoppdrag. Kanskje trenger vi mer åpenhet også rundt den formen for trakassering dersom noen skal orke og tørre å ta slike verv fremover.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2018