Hva om dråpesmitte ikke er en vanlig smittemåte likevel?

De fleste har nok tatt for gitt at dråpesmitte er en faktor å regne med for SARS-CoV-2. Men kan vi være sikre på at dette koronaviruset spres ved dråpesmitte? Selv på nært hold kan smitteoverføring via mindre partikler se ut å spille en viktig rolle.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Gunhild Alvik Nyborg

Kronikk: Gunhild Alvik Nyborg, lege, forsker og samfunnsøkonom, Oslo

ETTER NESTEN halvannet år med pandemi har Verdens helseorganisasjon (WHO) erklært at SARS-CoV-2 er luftbåren.

Dette skjer etter at en artikkel i The Lancet listet opp «Ti vitenskapelige grunner som støtter luftbåren overføring av SARS-CoV-2». Det siste og tiende punktet i denne artikkelen sier rett og slett at det er begrenset evidens som kan støtte andre dominerende smitteveier enn luftbåren smitte.

EVIDENS FOR LUFTSMITTE. Dette er ganske interessant. De aller fleste av oss har nok tatt for gitt at dråpesmitte er en faktor å regne med for dette koronaviruset. Men nylig ble det publisert en preprint av en studie der man brukte utstyr til å samle og sortere virus fra partikler av ulik størrelse fra luften – inne i en bil. Prøvene ble tatt cirka en meter fra sjåføren, som hadde mild koronasykdom. Hun brukte ikke maske og hostet ikke. Kjøreturen varte i 15 minutter og foregikk to dager etter at sjåføren testet positivt for covid-19.

I denne studien klarte man ikke å finne «levende» virus – virus som kunne replikeres – fra dråpene, kun fra partikler av størrelse innenfor øvre del av området man definerer som aerosoler (0,25-0,5 mikrometer). Dette betyr strengt tatt at man fant evidens for luftsmitte, men ikke for dråpesmitte

KAN VI VÆRE SIKRE? Dette var en liten studie. Men kan vi egentlig være sikre på at SARS-CoV-2 spres ved dråpesmitte? Det har foreløpig ikke lyktes meg å finne studier som adresserer dette spørsmålet direkte for SARS-CoV-2: Alle studiene synes å ha vært designet for å undersøke graden av luftsmitte.

Finnes det likevel slike studier der ute, eller har man bare tatt for gitt at jorden er flat, eller rund, ettersom hva fasiten blir – og dråpesmitte er det vanligste?

Den overordnede konklusjonen er at når luftbåren smitte er dominerende, og man er i et lukket innemiljø, er både én- og tometers-reglene meningsløse: Man er strengt tatt like utsatt uansett hvor man sitter

I en studie der man rent matematisk beregnet hva slags partikler et individ blir eksponert for under nærkontakt, altså uavhengig av om det er smittestoff inne i partiklene, fant man at aeroloser dominerer også på kort avstand. Spesielt viste beregningene at eksponering via dråper kun er dominerende når man befinner seg nærmere enn 0,2 meter under tale, og nærmere enn 0,5 meter ved hoste. Resultatene fra denne studien kan altså peke mot at betydningen av dråpesmitte kan ha vært overdrevet, også for andre luftveisinfeksjoner. Selv på nært hold kan smitteoverføring via mindre partikler se ut å spille en viktig rolle.

Det skulle ha vært interessant å se flere studier som undersøkte dette forskningsspørsmålet for SARS-CoV-2.

INNENDØRS SPREDNING. Innendørs er ikke to meters avstand alltid nok. Forskere ved anerkjente Massachusets Institute of Technology har i en fersk artikkel publisert råd for beskyttelse mot luftbåren smitte. Forfatterne skriver at bakgrunnen for studien er at det er overveldende bevis for at innendørs luftbåren overføring av relativt små aerosolpartikler spiller en dominerende rolle i spredning av covid-19, spesielt ved superspreder-hendelser.

I modellen disse forskerne bruker, ser man bort fra andre smittemåter, så resultatene kan ikke direkte overføres til virkelige settinger. Men den overordnede konklusjonen er at når luftbåren smitte er dominerende, og man befinner seg i et lukket innemiljø, er både én- og tometers-reglene meningsløse: Man er strengt tatt like utsatt uansett hvor man sitter.

LUFTSTRØM FRA UTPUSTING. I praksis vil det ta noe tid for disse ørsmå partiklene å fordele seg jevnt i et slikt luftrom. Man kan se for seg at man er i samme rom som en som røyker: jo nærmere du er røykeren, desto mer av røyken får du i deg.

Man ser også spesielt på det man kaller «respiratory jets», luftstrøm fra utpusting, i studien, og finner at disse øker smitterisikoen betydelig når masker ikke er i bruk.

Det viktigste resultatet fra studien er at bruk av masker og bedret ventilasjon i kombinasjon kan redusere smitterisikoen innendørs til en brøkdel.

DE NYE WHO-RÅDENE. Også WHO har nå endret sine råd til å inkludere ventilasjon. Rådene sier nå:

  • Hold deg minst én meter unna andre!
  • Bruk maske!
  • Unngå steder med mye folk, dårlig ventilasjon, innendørs og unngå langvarig kontakt med andre. Bruk mer tid ute!
  • Ventilasjon er viktig: Ha vinduer åpne når du er innendørs.
  • Unngå å ta på overflater, spesielt i offentlig rom. Vask overflater med vanlig rengjøringsmiddel!
  • Vask hender ofte, eller bruk alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel!
  • Hold for munnen med albuen eller et lommetørkle når du hoster eller nyser. Kast lommetørkleet med en gang og vask hender eller bruk hånddesinfeksjonsmiddel!

NORSK OPPDATERING? Det er sannsynlig at manglende tiltak mot luftsmitte kan ha bidratt ved flere utbrudd i Norge, spesielt i forbindelse med kor-øvelser og andre massesmittehendelser. Bedre informasjon om dette ville dermed trolig ha medført lavere smittespredning innenlands gjennom pandemien, noe som igjen kunne ha betydd lavere tiltaksbyrde.

Vil de oppdaterte WHO-rådene føre til at norske helsemyndigheter oppdaterer sine råd, og vil man kjøre informasjonskampanjer slik at folk kan få tilgang til oppdatert kunnskap?

Bruk av masker og økt utlufting gjennom åpne vinduer er begge deler tiltak med svært lav tiltaksbyrde, sammenliknet med nedstengning av ulike samfunnsfunksjoner. Det å spre slik informasjon i befolkningen vil kunne være et viktig tillegg til andre tiltak for å kontrollere pandemien godt i tiden som kommer.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS