Helsefremmende arbeidsplasser – på norsk

Odd Bjørnstad, sivilingeniør og fysioterapeut, Statens arbeidsmiljøinstitutt. Har hatt ansvar for de tre nasjonale konferansene om helsefremmende arbeidsplasser
HELSEFREMMENDE arbeidsplasser handler om å forme og utvikle arbeidsmiljøet i virksomheter. Vi må arbeide med de organisatoriske/administrative og tekniske systemene og utvikle et psykososialt arbeidsmiljø som styrker og utvikler de ansattes helse. Et ensidig fokus på de enkelte ansatte og deres livsstil er ikke en aktuell strategi for å bygge helsefremmende arbeidsplasser.
Forståelsen av helsefremmende arbeidsplasser – på norsk – ble utarbeidet på en nasjonal konferanse på Lillestrøm i 2002. 400 deltakere fra næringsliv, universitet og høgskoler, bedriftshelsetjenester og Nav kom med rundt 1200 innspill til en redaksjonsgruppe som arbeidet med, og la fram, den såkalte Lillestrøm-erklæringen. Partene i arbeidslivet samt helsedepartementet og arbeids- og administrasjonsdepartementet var med i redaksjonsgruppen.
ÉN VEKSTPLASS. Lillestrøm-erklæringen fremhever at helsefremmende arbeidsplasser skapes når virksomheten blir en vekstplass for de ansatte og med et inkluderende arbeidsliv som tar vare på og utvikler mennesker. Den påpeker også viktigheten av å drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid som reduserer risiko for sykdom og ulykker.
Den helsefremmende innsatsen i arbeidsmiljøarbeidet kom inn i den nye arbeidsmiljøloven av 1. januar 2006. Der fastslås det at lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon (§1-1). I arbeidsdepartementets informasjonsbrosjyre om den nye loven heter det at: «Den nye arbeidsmiljøloven skal bidra til helsefremmende arbeidsplasser og et inkluderende arbeidsliv».
BETINGELSER. Vi ser at lovens krav retter seg mot arbeidsmiljøet og hvordan dette skal utformes for å skape helsefremmende arbeidssituasjoner for alle ansatte. Dette er i tråd med helsefremmende arbeidsplasser – på norsk. Det handler om å forme systemene og prosessene i virksomhetene slik at vi får rammebetingelser som sikrer og utvikles ansattes helse – og ikke isolerte individrettede livsstilstiltak.
Å forebygge, har vært fanen i vår arbeidsmiljøinnsats siden den første arbeidervernloven av 1936. Arbeid ble oppfattet som en arena hvor ansatte kunne bli syke eller få skader. Det ble derfor viktig å foreta risikoanalyser for å finne de sykdomsfremmende faktorene slik at tiltak kunne iverksettes. Målet var å fjerne forhold som medførte sykdom og skader.
HELSEFREMMENDE. Arbeidsmiljøloven av 2006 stiller større krav til virksomhetene. De skal ikke bare sørge for at arbeidsplasser gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, men også utvikle et arbeidsmiljø som gir helsefremmende arbeidssituasjoner.
Verdens Helseorganisasjons helsedefinisjon fra 1946 har også med dette aspektet. Den sier at helse er «.. ikke bare fravær av sykdom og fysisk svekkelse». Definisjonen stiller også krav om «en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære…» – «en målsetting mange mener er utopisk.
Men at opplevelse av helse er tilknyttet de fysiske, mentale og sosiale elementene, har både forskning og erfaring vist oss.
NÆRVÆRET. I dag er erkjennelsen om at vi vil ha noe mer enn fravær av sykdom, grunnlaget for vårt moderne arbeidsliv. Vi tilbringer store deler av vårt liv på jobben og grunnen til at vi møter opp, er muligheten for å få meningsfulle oppgaver, bli sett av leder og kollegaer, føle at vi bidrar – at vi utvikler vår fysiske og mentale helse.
Dette er bakteppet for en økende oppmerksomhet og interesse for å utvikle den helsefremmende innsatsen i arbeidsmiljøarbeidet.
Innsatsen for et inkluderende arbeidsliv (IA-arbeidet) har i økende grad sett på hvordan vi kan utvikle kvaliteter på jobben som bidrar til at folk velger å gå på jobb. I den nye IA-avtalen er en styrking av jobbnærvær med som et nytt element. Undrer årets IA-konferanse i Oslo den 27. november åpnet Lisa Vivoll Straume plenum med å snakke om hvor viktig positive helsefremmende faktorer var for å øke nærværet på jobben.
Helsefremmende arbeid har som målsetting å bedre helsen, mens sykdomsforebyggende tiltak skal hindre utvikling av sykdom, redusere risikoen for skade og død. Dette er ulike mål og må innebære ulike strategier og grep. Vi trenger kunnskapsbaserte tiltak innenfor begge felt og er derfor avhengig av relevant forskning som forteller oss om hvordan vi skal designe innsatsen og hvilke effekter vi kan forvente.
Det er derfor gledelig at Forskningsrådet i sitt program "Sykefravær, arbeid og helse" skriver at "Arbeidsplassen kan også påvirke helsen positivt, og det er behov for mer kunnskap om hva som kjennetegner helsefremmende arbeidsplasser og arbeidsmiljø..". Men det er ikke gledelig at de i sin tildeling av midler så langt ikke har valgt prosjekt som ser på dette målet.
Helsefremmende arbeidsplasser - på norsk - er en strategi og et mål som utfordrer det tradisjonelle arbeidsmiljøarbeidet både i Norge og utenfor våre landegrenser.
For å kunne utvikle dette i det moderne arbeidsliv, trenger vi forskningsmidler til prosjekter som gir oss kunnskap om relevante modeller – og tiltak og effekter av dem.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2015