Helse og trygghet først!
Hvis det offentlige skal sørge for hjelp og trygghet til alle også i fremtiden, må politikerne bevilge mer til helsesektoren i årene som kommer.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Kronikk: Marit Hermansen, president i Legeforeningen
VI GÅR SNART inn i et valgår. Koronaviruset omgir oss fortsatt på alle kanter. Pandemien har for alvor vist hvor avhengig vi er av en sterk helsetjeneste.
Da koronapandemien kom til Norge i mars, ble det raskt klart at vi ikke var godt nok forberedt – og helsetjenesten ble satt på en krevende prøve. Dessverre er prøven bare foreløpig bestått, og vi står fortsatt i en usikker og utfordrende situasjon.
Utviklingen i høst har gjort det nødvendig med nye innstramminger. Konsekvensene ble deretter; permitteringer, hjemmekontor, avlyste arrangementer – og studenter som lurer på om de kan dra hjem til jul. Nye smitterekorder i Oslo og Bergen, og sykehus som stadig må være forberedt på flere innlagte koronapasienter. Et lyspunkt er lovende nyheter på vaksinefronten, men det er fortsatt uklart når en vaksine blir godkjent og tilgjengelig i Norge.
ET TYDELIG TAKTSKIFTE, TAKK! Det er flere utviklingstrekk som gir grunn til bekymring, og på sikt kan dette undergrave den offentlige helsetjenesten. Produktiviteten i sykehusene går ned fordi det ikke investeres nok. Kapasiteten i fastlegeordningen er sprengt. Svekkelse av psykisk helsevern og redusert døgntilbud. En total arbeidsbelastning som gir legene stadig mindre tid til pasientene, både i sykehus og kommuner.
Pandemien har krevd mye av helsetjenesten, noe som også gjenspeiles gjennom høye ekstrabevilgninger i statsbudsjettet for 2021. Men dersom koronabevilgningene holdes utenfor, er veksten betraktelig mindre. Da løser ikke budsjettet de utfordringene helsetjenesten står overfor. Legeforeningen er opptatt av å sikre at årets løft markerer begynnelsen på et tydelig taktskifte i bevilgningene til helse. Tiden er inne for å sette helse og trygghet først.
TRYGGHET FOR ALLE! I flere år har forutsetningene for å håndtere kriser i helsetjenesten vært forsømt. Da pandemien traff oss, manglet vi tilstrekkelig smittevernutstyr. Dersom fastlegene har for lav kapasitet og mangler smittevernutstyr, øker presset på spesialisthelsetjenesten og sykehusene. Hvis vi skal stå godt rustet til å møte neste pandemi, må Norge bli mer selvforsynte med både medisiner og vaksiner, i tillegg til smittevernutstyr.
Sykehusene er særlig utsatt i møte med en pandemi. Derfor må vi øke intensivkapasiteten. Vi trenger økt kompetanse og mer utstyr og plass. I tillegg må vi sikre god beredskap på lokalt nivå ved å styrke kommuneoverlegens rolle. God beredskap koster, men dårlig beredskap koster mer.
Legeforeningen er opptatt av å sikre at årets løft markerer begynnelsen på et tydelig taktskifte i bevilgningene til helse. Tiden er inne for å sette helse og trygghet først
STERKERE RYGGRAD! Fastlegeordningen krever ytterligere opptrapping. Ordningen er selve ryggraden i helsetjenesten, men har stått i en krise i flere år. Regjeringen la i mai frem en fireårig handlingsplan som skulle forhindre kollaps. Mange av tiltakene er gode og helt nødvendige, men det følger ikke med nok penger – og midlene kommer for sent.
Handlingsplanen tar heller ikke tak i den høye arbeidsbelastningen for fastlegene i legevakt. Stor arbeidsbelastning og behovet for vern utløste streik i høst. Til tross for et svært forsiktig uttak av 35 leger, ble streiken stanset etter én uke. Det illustrerer hvor skjørt legevakten er organisert og hvor liten kapasiteten er. Det skal med andre ord lite til før beredskapen i kommunene påvirkes.
Fastlegeordningen må derfor styrkes ytterligere. Fastlegene må få mer tid til hver pasient, mer tid til å holde seg faglig oppdatert og det må rekrutteres minst 500 nye allmennleger hvert år. Legevakt må bli en integrert del av fastlegejobben.
PSYKISK HELSE. I tider preget av sosial isolasjon, økonomisk usikkerhet og stigende arbeidsledighet, øker risikoen for utenforskap og psykiske lidelser. Mange med psykiske lidelser opplever nå redusert behandlingstilbud. Behovet for tjenester innen psykisk helsevern vil øke fremover.
Politikerne må derfor legge seg i selen og levere en opptrappingsplan med øremerkede midler, flere stillinger for leger i spesialisering i psykiatri og stanse nedbyggingen av døgnplasser. Dette haster mer enn noen gang.
SMÅ SYKEHUS. Vi må slutte å bygge for små sykehus. Befolkningen blir eldre og følgelig øker behovet for helsetjenester. Samtidig bygges nye sykehus med for få sengeplasser, færre rom og lavere kapasitet. Ahus, Sykehuset Østfold Kalnes og Kirkenes sykehus, var alle for små allerede ved innflytting. Kalnes hadde ironisk nok korridorpasienter fra åpningsdagen og har slitt med dette siden. En rekke sykehus over hele landet er nå enten under bygging eller planlegging. Alt tyder dessverre på at de samme feilene begås igjen.
Det er et politisk ansvar å sikre at nye sykehus blir bygget med tilstrekkelig kapasitet. Nå må politikerne kjenne sin besøkelsestid og løfte denne viktige diskusjonen frem igjen under valgkampen.
BÆREBJELKEN. Velferdsstatens kanskje viktigste bærebjelke og fremste adelsmerke er den offentlige helsetjenesten: Et omfattende tilbud som sørger for trygghet og helsehjelp til hele befolkningen, uavhengig av hvem du er eller hvor du bor.
For å etterleve befolkningens forventninger og politikernes ambisjoner – og for opprettholde kvalitet og tillit – må helsetjenesten prioriteres høyere i offentlige budsjetter. Dette ansvaret hviler på våre folkevalgtes skuldre.
Vi står klare til å bidra. Norge både kan og bør sette helse og trygghet først.
Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 20/21-utgaven