Glem ikke den glemte epidemien!
Ved å begrense behandlingen kun til dem som har utviklet leverskader, får man ikke til å stoppe spredningsraten. Det blir som å pisse i buksa for å holde seg varm.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Jon Storaas, daglig leder i RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon
VERDENS HEPATITTDAG kom og gikk uten oppmerksomhet. Hepatitt C er en kronisk sykdom vi først og fremst finner hos injiserende rusavhengige. Den snakkes ikke mye om. Dette handler nok om hvordan man ser på disse menneskene. Regjeringens hepatitt-strategi levner ikke mye håp.
Hepatitt C er en virussykdom som hos de fleste smittede kan få et kronisk forløp der man risikerer å utvikle levercirrhose, også kjent som skrumplever, og leverkreft. Det er den mest utbredte hepatitt-sykdommen i Norge, og den forekommer hovedsakelig blant sprøytebrukende rusavhengige.
SMITTSOM SYKDOM. Når man er smittet, kan man få influensalignende plager, slapphet og mageplager, forstørret lever, forhøyede leverenzymer, avfarget avføring og mørk urin. De aller fleste som får sykdommen, får ikke symptomer, slik at mange ikke er klar over at de er smittet og smitter videre.
Hepatitt C er en allmennfarlig og smittsom sykdom. Men i motsetning til andre slike sykdommer, ble pasienters tilgang til behandling begrenset i 2014 for å redusere kostnader. Konsekvensen av dette var at kun dem som hadde utviklet leverskade, fikk tilgang til ny behandling.
SKUFFENDE. Smitte av sykdommen er stort sett tilknyttet injeksjon av rusmidler. Trolig ligger noe av forklaringen på både hvorfor pasientgruppen er nedprioritert, og at det forbigås i stillhet her.
Regjeringen la i år frem en ny hepatitt-strategi. Det var knyttet høy forventning til denne med tanke på at regjeringen har gått høyt ut for å løfte rusfeltet. Derfor var det utrolig skuffende at man fortsatt ville beholde behandlingsbegrensningen. Man sier seg fornøyd med at 20.000 mennesker bærer denne sykdommen.
Hepatitt C er en sykdom som har somatiske så vel som psykiske og sosiale konsekvenser. Hepatitt C-pasienter er ofte i kontakt med helsetjenestene, men får sjelden behandling og oppfølging for sykdommen. Dette strider med rusreformens intensjon om integreringen av somatisk, psykisk og sosialfaglig behandling.
BEHANDLING TIL ALLE! Alle syke må få behandling. Dersom vi kan behandle nok smittede pasienter kan vi motvirke spredningen av sykdommen som har plaget de rusavhengiges miljøer så lenge. Dette er viktig folkehelse – sett at man anser rusavhengige som del av folket, selvfølgelig.
Ved å begrense behandlingen kun til dem som har utviklet leverskader, får man ikke til å stoppe spredningsraten. Det blir som å pisse i buksa for å holde seg varm på vinteren, bare mye mer dødelig og mye mer uetisk.
NEDPRIORITERES? Fra i år har spesialisthelsetjenesten fått overført midler over statsbudsjettet til å betale for behandling av hepatitt C. Disse er ikke øremerket og har havnet i basisrammen. Tilgang til behandling vil dermed i stor grad avhenge av interne prioriteringer ved helseforetakene.
Vi er redde for at pengene vil bli brukt til andre ting. Ettersom pasientgruppene nå prioriteres opp mot hverandre, står de rusavhengige i fare for å nedprioriteres – uten noen stor ståhei rundt den fortsatt «glemte epidemien».
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/2016