Geriatrisk bølge
Pasienter som er i en dødsprosess, skal slippe å utsettes for tiltak som ikke kan reversere den dødelige sykdommen, men bare forlenge dødsleiet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Attiq Sohail, lege i spesialisering (LIS) ved Ahus
DEN ELDRE DELEN av befolkningen er økende og utgjør en større prosentandel av sykehuspasienter. Antallet personer over 67 år i Norge vokser fra cirka 640.000 i 2011 til drøyt 1 million i 2030. Dette tilsvarer en vekst på nesten 60 prosent. Eldrebølgen vil prege Norge de neste 20 årene. De store etterkrigskullene vil nærme seg pensjonsalder frem mot 2020.
Mye vil derfor endre seg for helsevesenet de to neste tiårene. Det bør ringe en alarm når det flasker seg, og ikke bare når det korker seg.
HVA GJØR VI? Eldre pasienter strømmer til sykehusene med full fart og opptar de fleste akutte sengeplassene. Jeg unner alle en verdig alderdom med god pleie og omsorg – ikke minst på grunn av gjengjeldelse av deres forpliktende skattebetaling i alle år.
Gjør din plikt og krev din rett, er vi alle enige i. Men hva skjer når helsevesenet nærmest drukner i den enorme raskt voksende og ressurskrevende bølgen av eldre pasienter? Når sykehuspersonalet har hendene fulle til enhver tid med eldre som kommer med akutte forverringer i sin kronisk skrøpelige tilværelse? Eller gradvis forverring av sin skrøpelige tilstand, men som likevel havner i akuttmottaket ved sykehusene.
KONSEKVENSER. Funksjonssvikter er en av de hyppigste innleggelsene på medisinsk avdeling. Disse innleggelsene fordrer ingen behandling, men er uunngåelige da pasientene ikke klarer seg i hjemmet. Slik fungerer sykehusene som akutte sykehjemsplasser.
Dette har sine konsekvenser. Ikke minst fordi dette opptar mye ressurser og tid. En lege bruker dobbelt så lang tid på å ta imot en eldre pasient, og pleiebehovet i mottaket krever mye tid fra annet sykehuspersonell. Det må ofte ringes for å innhente komparentopplysninger. Etterlysning av medisinlister og annet krever sitt. Faren er at andre pasienter med alvorlige sykdommer kan bli neglisjert og ikke får plass på sine respektive avdelinger.
SYKEHJEMSLEGER. Vi kan også spare sykehusene for unødvendige ressurser. Bordet fanger og turnusleger og ferske assistentleger tenner alle plugger helt til pasientene møter en erfaren overlege som setter en fornuftig begrensning av behandlingsnivået, og skriver pasienten ut til et høyere omsorgsnivå.
For å begrense akutte innleggelser av eldre pasienter fra sykehjemmene, må sykehjemslegene på banen i større grad. Sykehjemslegene kan bidra til en mer verdig alderdom av sine pasienter ved å vurdere et behandlingsnivå for dem som blant annet omfatter sykehusinnleggelse ved akutt forverring.
UVERDIG. Eldre pasienter med mange sykdommer, dårlig funksjonsnivå og ofte demens, blir kjørt i full fart til sykehusene med akutte forverringer. Istedenfor et rolig og verdig dødsleie i kjente omgivelser rundt sine pårørende utsettes de for sykehusrutiner med nålestikkinger og pustemasker. Fremmede omgivelser skremmer og engster dem til mer forvirring.
Normal alderdom med døden som sluttstadium blir ofte forvekslet med behandlingskrevende sykdom. Pasienter som er i en dødsprosess, skal slippe å utsettes for tiltak som ikke kan reversere den dødelige sykdommen, men bare forlenge dødsleiet.
Grunnet stor pågang blir ventetiden lang og omsorgen utilstrekkelig i sykehusene og pasientene må nøye seg med korridorplasser. Dette gir grobunn for misnøye blant pasienter og pårørende – og sykehuspersonellet blir ofte utsatt for ufortjent pepper.
FORSTERKNING! Det bør settes inn mer ressurser i sykehjemmene og avlaste sykehusene og legevaktene. Sykehjemmene er ikke legebemannet på kveldene eller i helgen og eldre pasienter håndteres ofte av annet personale som har liten oversikt over pasientene. Mange pasienter sendes til sykehusene uten viktige bakgrunnsopplysninger. Med økt legebemanning på sykehjemmene kan flere behandles der og slippe akutte innleggelser til besvær for både sykehuset og pasientene. Og med økte behandlingsmuligheter, som intravenøse væsker og antibiotika, kan mye håndteres ved sykehjemmene.
Det bør tilrettelegges for flere behandlingsmuligheter ved sykehjemmene. Antallet akutte døgnenhets plasser bør også økes slik at flere avklarte funksjonssvikter kan overflyttes dit. Slik kan vi fremstå som slitesterke før eldrebølgen slår inn for fullt.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 05/2015