Foretak uten ansvar

Bjørg Marit Andersen, professor dr.med. Tidligere sykehushygieniker og smittevernoverlege ved OUS Ullevål
Helsetjenesten har endret seg dramatisk siste 40 år; fra ansvarlige sykehus som betjente lokalsamfunn og pasientgrupper i bygd og by og med spissfunksjoner ved universitetssykehusene – til dagens kompliserte, ustrukturerte og uansvarlige helseforetak.
DE SISTE 20 årene har Norges helseutgifter ligget på gjennomsnittet – eller under – andre OECD-land. Likevel har helsepolitikere og departement feilinformert befolkningen; «…norsk helsevesen er for dyrt, og «…dette banet vei for industriens inntog i norsk helsevesen» – ved at» New Public Management» (NPM) ble en flaggsak. Med vilje eller uforstand blir befolkningen fremdeles ført bak lyset.
I sann NPM- ånd; uten kompetanse, kunnskap eller erfaring, ble fem helseregioner dannet i 2002 og endret til fire i 2007. Ei skammelig reise av helsestatsråden og medløpere til bilfabrikker for å lære billig og effektiv behandling av norske pasienter, var starten – like utrolig og primitivt som et norsk eventyr.
FUSJONSHAVARI. Industrispråket overtok med «helseforetak, bruker, produkt, produksjon, og gevinst», mens ordet «konkurs» ikke ble nevnt. Sykehus, pasient og innsparinger forsvant fra helsevokabularet. Landets sykehusnavn som Ullevål, Aker, Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Lillehammer, Gjøvik, Elverum, Kongsvinger og så videre, ble fjernet for å bryte ned de historiske, kulturelle, sosiale og geografiske bånd i befolkningen. Men ingen ville glemme.
Store omorganiseringer skaper kaos – med hensikt. Det gir noen få kontroll og ny makt.
Den videre omorganiseringen i småregionale helseforetak laget en bredere maktplattform. Men ansvaret for pasientene forsvant. Fusjoner, fisjoner, nedlegging av sykehus og arbeidsplasser, og oppkjøp ble de nye moteord i helsebutikken. Men gevinsten kom aldri og i dag har vi fusjonshavari. Hvem betaler «industriherrene»?
ANSVAR. Ullevål universitetssykehus er ikke lenger et sykehus, men en del av helseforetaket OUS; usikkert organisert, geografisk spredt og flytende, og helt uten pasientansvar. Slik er det med de fleste sykehus; de har mistet sin integritet, sykehusfunksjon og derved ansvar. Pasienter med multiple sammensatte, alvorlige lidelser må reise «Mjøsa rundt» for å få adekvat behandling (1,2).
Før var Lillehammer, Elverum, Gjøvik, Kongsvinger og Hamar, sykehus som hver for seg kunne ta seg av de fleste lidelser. De var komplette. Kompliserte tilfeller ble sendt dit de fikk best hjelp. I dag blir dårlige, og til og med dødende pasienter, transportert i vill forvirring mellom helseforetakene. Det er mange «verstinger» blant helseforetakene – både i nord og sør.
KONFLIKTER. NPM har ført til direktørvelde, sentralisering, reduserte senger og drift, galopperende underskudd og et dårligere pasienttilbud. Det er enorm rotasjon og trafikk av pasienter mellom helseforetak og helsenivåer, og en inhuman stykkpris-behandling (1–8). En ressurs-tappende uro og konflikt mellom ansatte og ledere blir oftest lagt lokk på og «nøytralisert», i de mange ledernivåene (minst 7 ved OUS). Ikke rart det koker over av og til.
I Helse Nord er det også spørsmål om korrupt adferd blant helsetoppene knyttet til datainnkjøp. Summen av alle onder har gått ut over pasienttilbudet. Ansatte er heller ikke uberørt av forfall i moral, etikk, og respekt for menneskelige verdier.
NOE MÅ SKJE. Sykehuspasienter må igjen få sengeplass til adekvat sykehusbehandling i sykehuset, og ikke alle mulige andre steder. Spesialisthelsetjenesten må føres tilbake til en moralsk, verdibasert, human og transparent basis med konkrete, kompakte og mest mulig komplette sykehus lokalisert til der pasientene bor.
Samtidig bør spissfunksjonene bevares og utvikles ved universitetssykehusene. Ledelse og ansvar må høre sammen og industrikappen må nå legges bort. Sykehuspasientene må igjen få den sykehusbehandling de trenger på sykehuset, og ferdigbehandles der.
Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:
1)SSB Spesialisthelsetjenesten
2) Andersen BM. Pasientenes nød og død. Ulik tilgang til helsehjelp medfører ulik sjanse for å overleve.VG 10. juni 2013.
3) Andersen BM. Feil bruk av knappe ressurser. Dagsavisen 20. februar 2013.
4) Andersen BM. Legg ned klinikkene. Sykehusklinikkene er unødvendige og fordyrende mellomledd i helsesystemet. Klassekampen 1. oktober 2013.
5) Andersen BM. Margen suges ut av helsevesenet. Dagbladet 15. september 2014.
6) Andersen BM. Svakheter i samhandlingsreformen. Dagens medisin. 28 januar 2011.
7) Andersen BM. En reform på usikker grunn. Samhandlingsreformen. VG 26. april 2011.
8) Guldvogs blogg. Kommunene under press. Dagens Medisin 6. februar 2015.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/2015