Forebygger og behandler underernæring

TEKNOLOGI-KOMMENTAREN: Kathrine Myhre, daglig leder i Oslo Medtech

UNDERERNÆRING BLANT eldre er en av de største utfordringene i helsetjenesten. Forekomsten av underernæring har holdt seg stabilt høyt på tross av ulike tiltak de siste ti–femten årene. Forebygging av under- og feilernæring er vesentlig for å redusere plager, sykdommer eller komplikasjoner som fører til funksjonstap slik at eldre havner på sykehus og sykehjem.

I parallell med at helseminister Bent Høie lanserer Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold, lanserer forskere i samarbeid med fire kommuner løsningen APPlikasjon om Ernæring – TilTak for helse og Trivsel (APPETITT), en app som både forebygger og behandler underernæring.

UTFORDRINGENE. Så vel sykehjem som hjemmetjenester sliter med å finne døgnrytmen eller «oppskriften» på hva som skal serveres av mat, til den enkelte og til hvilket tidspunkt. Undersøkelser har vist at det kan ta opptil 16 timer fra den eldre får siste måltid om kvelden inntil det første måltidet neste dag.

Tall fra Helsedirektoratet viser at mellom 20 og 60 prosent av dem som mottar kommunale tjenester, er underernært. Studier ved Nasjonalt råd for ernæring viser at én av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring. Blant eldre er andelen enda høyere. I sum representerer dette betydelige pasientsikkerhetsutfordringer, som risiko for samt faktisk underernæring blant sykehuspasienter, sykehjemsbeboere og eldre som mottar hjelp i eget hjem.

LØSNINGENE. Helseminister Bent Høie har engasjert seg personlig i saken. Han fremhever de gode resultatene som enkelte sykehjem oppnår ved å flytte middagsserveringen til ettermiddagen når sykehjemsbeboerne har blitt sultne igjen, men er samtidig bekymret for at det er tilfeldig og for stor variasjon mellom kommuner og sykehjem i om det faktisk iverksettes tiltak. Målet er at pasient og borger skal ha trygghet, kvalitet og valgfrihet, sier Bent Høie.

Regjeringens forslag til hvordan utfordringene skal følges opp, ble fremlagt 7. mars i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold. To uker etter, onsdag 22. mars, lanserte det Regionale Offentlige Innovasjonsprosjektet den nye applikasjonen APPETITT. Med denne appen kan den eldre, enten alene eller sammen med kommunal tjeneste eller pårørende, velge, lage og få inspirasjon til ernæringsriktige og gode, enkle matretter, og gjennom dette opprettholde god helse, egen verdighet og høy livskvalitet.

IDEEN. Idehaveren til APPETITT-prosjektet er professor Anne Moen ved Institutt for helse og samfunn ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO). Ideen hentet hun fra sin erfaring som sykepleier, kunnskap om utfordringer og behov i helsetjenesten samt teknologisk kompetanse. I et samarbeid med Oslo, Bærum, Tvedestrand og Drammen kommune, bedriften Helsetelefonen og klyngen Oslo Medtech, har UiO og Norsk Regnesentral utviklet appen.

Mange har allerede testet appen, og 39 eldre hjemmeboende samt representanter fra hjemmesykepleien, med praktisk bistand i de fire kommunene, har gjennomført en åtte ukers lang brukertest. Appen kan nå lastes ned til egen iPad eller iPhone, og den er klar til å tas i bruk.

STIMULERER APPETITTEN. Bruker kan med denne appen velge mellom ulike forslag til frokost, lunsj, middag, kvelds og mellommåltider. Gjennom å se på bilder av maten, stimuleres gjerne appetitten. Det er enkelt å gjøre valg basert på egne ønsker, preferanser og matlyst. Med bare tre klikk kan man velge matrett og registrere hva som er spist. Det er videre lett å se oppnåelse av anbefalt dagsbehov for energi, protein og væske for de valgene man har tatt. Hvis det blir for lite næring i de valgte måltidene, kan man se hva som tilføres av ekstra energi og protein for å tilfredsstille dagsbehovet.

Løsningen er utformet slik at brukeren kan generere en ønskebasert huskeliste for påminnelser eller senere innkjøp. Registreringen bidrar til å identifisere næringsinntak og legge et grunnlag for å redusere ernæringsmessig risiko. Brukeren aktiviseres til å velge mat som vedkommende ønsker å spise og drikke. Løsningen bidrar til aktivitet, og til å organisere måltider og oppmuntre slik at verdighet og uavhengighet kan ivaretas i større grad. Utprøvingen viser også at alle brukerne – i et aldersspenn fra 40 til 95 år – brukte appen hver dag. Eldre og helsepersonell kom til at verktøyet er enkelt å bruke, og at det gir bedre oversikt over ernæringssituasjonen.

ATTRAKTIVT VERKTØY. Samarbeidet mellom forskere og utviklingsmiljøer med kunnskap om ernæring og teknologi og de fire kommunene, som har et daglig ansvar for å bistå hjemmeboende eldre med mat og ernæring, har bidratt til at løsningen er tilpasset brukernes reelle situasjoner og helsetjenestens behov og organisering. I tillegg til å være et enkelt hjelpemiddel for de eldre, er appen et nyttig verktøy i sykehjem og hjemmebasert omsorg, der samarbeid med pårørende om vedlikeholdende og forebyggende helsearbeid er sentralt.

Løsningen er et eksempel på at kunnskaps- og brukerbehov driver teknologiutvikling, og appen bidrar til faglig innsats, kompetanse og verktøy som kan løse vesentlige problemer som ikke prioriteres tilstrekkelig innen eksisterende oppdrag eller pålagt ansvar. Slike verktøy kan være avgjørende for å gjennomføre tiltakene som nå er lansert i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammets fokus på underernæring, med rapportering av kvalitetsindikatorer og variabler om ernæring i den individbaserte pleie- og omsorgsstatistikken IPLOS.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2017