Fem år lang prioriteringsvei
Fem års utredninger har ført frem til at en nasjonal veileder skal utvikles. Den skal sende tydelige føringer for kommunenes arbeid med prioritering, men blir ikke rettslig forpliktende på samme måte som regulering i lov eller forskrift.
KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Åse Laila Snåre, avdelingsdirektør for Helse- og velferd i KS
VI HAR EN lang tradisjon for prioriteringer i helsetjenestene i Norge. Fra 1985 og frem til 2016 har fire offentlige utvalg, en ekspertgruppe og tre stortingsmeldinger utredet og vurdert spørsmål om prioritering i helse- og omsorgstjenesten, men i all hovedsak er det kriterier og prinsipper for prioritering i spesialisthelsetjenesten som er drøftet.
Blankholm-utvalget ble oppnevnt i 2017 med oppdrag å foreslå prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester. Dette var et nybrottsarbeid, både i nasjonal og internasjonal målestokk. Svaret ble NOU 2018:16; «Det viktigste først».
Denne utredningen inneholder vurderinger av prioriteringsutfordringer, anbefalinger om prinsipper for prioritering og forslag til virkemidler for å understøtte prioriteringsprinsippene.
UTFORDRINGSBILDET. Det kommunale selvstyret, som både er grunnlovsfestet og styrket i ny kommunelov, har vært en viktig premiss for arbeidet i utvalget. Blankholm-utvalgets rapport gir en nyansert beskrivelse av utfordringsbildet i kommunale helse- og omsorgstjenester og prioriteringsdilemmaer i kommunen. Allikevel mente utvalget at det var nødvendig med en rettslig regulering av prioriteringskriteriene.
Ifølge regjeringen og Stortinget bør prinsipper for prioritering følges opp med ulike virkemidler. Kriteriene skal gradvis tas i bruk gjennom pedagogiske virkemidler, veiledere og andre kompetansehevende tiltak
Det foretas prioriteringer i de kommunale tjenestene hver eneste dag, og på alle nivåer – på faglig, administrativt og politisk nivå. Prioriteringene skjer både innenfor hver enkelt sektor, men også mellom sektorene, basert på helhetlig lokal kunnskap og utfordringsbilde.
Kommunesektoren påpekte i høringen at «Det er vanskelig å se at prioriteringskriterier nedfelt i lovverk, faglige retningslinjer og normer, ikke vil påvirke det kommunale selvstyret og kommunenes mulighet til å organisere og dimensjonere tjenestene ut fra lokalt utfordringsbilde og behov».
OPPFØLGING. I fjor fremmet regjeringen St. meld 38 (2021-22) «Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten», og foreslo at prinsipper for prioritering som skal gjelde gjennomgående i hele helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen foreslår tre prioriteringskriterier; nytte, ressurs og alvorlighet, i tråd med kriteriene som gjelder for spesialisthelsetjenesten. I tråd med Blankholm-utvalgets forslag, tilføyes mestring for nytte- og alvorlighetskriteriene.
Både regjeringens innstilling og Stortingets behandling viser til at prinsipper for prioritering bør følges opp gjennom ulike virkemidler. Rettslig regulering er ikke blant dem. Kriteriene skal tas i bruk gjennom pedagogiske virkemidler, veiledere og andre kompetansehevende tiltak, og skal innføres gradvis.
KREVENDE OPPGAVE. Fem års utredninger har altså ført frem til at det skal utvikles en nasjonal veileder. Den vil sende tydelige føringssignaler for kommunenes arbeid med prioritering, men vil ikke være rettslig forpliktende på samme måte som regulering i lov eller forskrift.
KS har nylig mottatt en invitasjon fra Helsedirektoratet om å delta i utarbeidelsen av veileder for prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Vi forstår at det blir et krevende arbeid, og at en omfattende arbeidsprosess ligger foran oss. Men det gir også en anledning til refleksjon om hva som ligger bak at vi i dag har kommet hit.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 13-utgaven
