Er vi godt nok beredt ved legemiddelmangel?

Fride Lindseth, seniorsikkerhetsrådgiver i Safetec Nordic AS
Gunn Fredriksen, administrerende direktør, Sykehusapotekene i Midt-Norge HF
ER NYLIG morfinmangel i Norge et symptom på en nasjonal legemiddelberedskap som ikke er oppdatert i henhold til gjeldende trusselbilde? Det oppstår jevnlig mangelsituasjoner for legemidler, og flere av tilfellene har vært alvorlige.
Forsyningssvikt av legemidler inn til Norge er en økende utfordring, og årsakene ligger ofte utenfor Norges umiddelbare kontroll. Samtidig har vi lite sikkerhetslager for legemidler, noe som gjør oss sårbare ved forsyningssvikt.
RISIKOBILDET. Nå vurderes det å legge ned det nasjonale beredskapslageret, noe som vil øke sårbarheten ved forsyningssvikt ytterligere. Flere reelle mangelsituasjoner kan oppstå.
Tradisjonelt sett har legemiddelberedskapen fokusert på å sikre leveranse ved akutte hendelser, som ved store ulykker og naturkatastrofer. Risikobildet har imidlertid endret seg, med legemiddelmangel forårsaket av forsyningssvikt inn til landet som en økende og betydelig trussel.
Legemiddelberedskap for akutte hendelser har som mål å redusere konsekvensene av oppstått hendelse. Derimot er hovedmålet for beredskap som er rettet mot forsyningssvikt, å hindre at selve hendelsen - altså legemiddelmangelen - når sluttbrukeren. Idealsituasjonen er at ved forsyningssvikt av et legemiddel inn til Norge, merker ikke helsetjenesten eller pasientene dette før svikten eventuelt blir langvarig.
BUFFER. Norsk Medisinaldepot har i dag, gjennom avtale med Helsedirektoratet, et nasjonalt beredskapslager for legemidler. Avtalen opphører 1. januar 2015. Helsedirektoratet har meldt at avtalen ikke skal forlenges, og at de regionale helseforetakene skal overta ansvaret for beredskapslageret. Den primære årsaken er at et akuttlager i henhold til nærhetsprinsippet bør være plassert nær hendelsen, det vil si lokalt.
Det nasjonale beredskapslageret har imidlertid ikke bare fungert som lager ved akutte hendelser, men også som buffer i flere tilfeller av forsyningssvikt. Det nasjonale beredskapslageret har gitt myndigheter og helsevesen mer tid på å finne løsninger før mangelen blir absolutt.
GRUNDIG VURDERING. Å ta bort dette lageret, vil øke sårbarheten ved forsyningssvikt av legemidler. Det vil bli kortere tid til å finne løsninger, og flere reelle mangelsituasjoner. Effekten av bortfall av det nasjonale lageret på vår sårbarhet ved forsyningssvikt av legemidler, bør vurderes nøye før avtalen opphører slik at legemiddelbrukerne ikke påføres en økt risiko.
Beredskap som er rettet mot å unngå legemiddelmangel, innebærer også at Norge, der det er mulig, bidrar til å bygge robusthet i forsyningskjeden for legemidler. Mange aktører bidrar i dag for å redusere risiko for at legemiddelmangel skal oppstå.
TA GREP! Store deler av risikobildet eies imidlertid av aktører som er utenfor norske myndigheters umiddelbare kontroll. Selv med gjennomføring av forebyggende tiltak vil det være en risiko for leveringssvikt. For en del viktige legemidler vil risikoen være for høy til at den bør aksepteres. For disse legemidlene vil det være viktig å vurdere etablering av et sikkerhetslager - en buffer - som skal dekke behovet i Norge over lengre tid. Hvilke preparater dette gjelder, bør fortløpende avgjøres på nasjonalt nivå, på grunnlag av risikovurderinger, med tilhørende besluttede akseptkriterier.
Vi oppfordrer involverte aktører til enda tydeligere å tilpasse norsk legemiddelberedskap i henhold til gjeldende trusselbilde. Legemidler trengs ikke bare i krise, det trengs hele året - hver dag - hver time. Trusselbildet er endret og vi må være beredt.
Oppgitte interessekonflikter:
Safetec har etablert et kompetansesenter i Bergen som tilbyr opplæring og trening innenfor alle Safetecs fagområder som strekker seg fra risikostyring til sikker drift.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2014