En snedig budsjettvinner

Tord Dale, manager/seniorrådgiver med helseansvar i Burson-Marsteller
I FJORÅRETS budsjett økte regjeringen satsen for innsatsstyrt finansiering (ISF) fra 40 til 50 prosent. Det stimulerer sykehusene til økt aktivitet. Rus og psykisk helse omfattes derimot ikke av ISF, men regjeringen har derimot relansert den «gylne regelen» fra Bondevik II om at veksten i rus og psykiatri skal være høyere enn i somatikk.
Dermed drives en økning i rus og psykiatri frem av vekst somatiske helsetjenester. Økt ISF-sats og økt aktivitet i sykehusene betyr økt vekst i rus og psykiatri.
LITEN RISIKO. Dette er en vekst sykehusene dermed ikke har kontroll over, og betyr en liten økonomisk risiko. ISF-aktiviteten deles mellom staten og regjeringen, men behandling av pasienter i rus og psykiatri går av den generelle rammen.
Sykehusene har dermed ingen å dele risiko med, som for somatikk. Legg til at regjeringen reverserer den kommunale medfinansieringen og flytter nær seks milliarder kroner fra kommunene og tilbake på sin egen ISF-del.
For rus og psykiatri ville det nok kanskje ha vært særlig klokt å se på hva en får ut av pengene, ikke bare legge opp til en generell økning.
SMART. Både kulturløftet, bistandsprosenten og infrastrukturfondet er smarte budsjetteringsmåter der veksten drives frem av andre områder. Dermed er det bare å lene seg tilbake å se pengene komme. Bortsett fra at pengene her omfordeles innenfor samme budsjett.
Dette bidrar til mer penger, men er ikke nødvendigvis den beste måten å styre en tjeneste på.
Interessekonflikter/disclaimer:
Burson-Marsteller er et rådgivningsmiljø innen kommunikasjon og samfunnskontakt. Tord Dale er sykepleierutdannet, og har tidligere vært politisk rådgiver for Arbeiderpartiet i flere departementet – i Helse- og omsorgsdepartementet fra 2010-2012.