Ekteskap med Storebrand?

LEGEFORENINGEN og Syke- og pensjonsordningen for leger (SOP) har inngått en avtale med forsikringsselskapet Storebrand om pensjonsforsikring for private legevirksomheter).

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Fritak fra regelen om samordning mellom SOP og andre pensjoner skal friste legene til en livslang binding til Storebrand (eller et annet selskap dersom SOP-styret senere skulle bytte selskap).
Spørsmål i kø
Avtalen vil altså gi Storebrand-legene mer pensjon fra SOP, men hvem er de legene som da får mindre? Vil Storebrand selv dekke SOPs kostnader ved samordningsfritaket?
Avtalen reiser også en rekke andre spørsmål: Hvilke typer pensjoner er underkastet den samordningen Storebrand-kundene slipper? Hvor store er Storebrands forvaltningskostnader? Blir legene informert om dette? Hvor stor kan avkastningen ved Storebrand-sparing forventes å bli?
I 1974 var NKP/Vital Legeforeningens samarbeidspartner. Da kjøpte jeg, i likhet med mange kolleger, en «pensjonsavtale med skattefordel». I perioden 1974-94 betalte jeg ca 350.000 kroner i premier som i dag har en verdi på cirka 364.000 kroner etter skatt (E-tabell).
Dersom jeg i stedet hadde betalt inntektskatt på sparebeløpene, satt inn restbeløpet på høyrentekonto og fortløpende betalt skatt på rentene, hadde det i dag stått cirka 396.000 kroner på min konto - forutsatt seks prosent årlig rente i perioden 1975-2008, 60 prosent marginalskatt på inntekt og 28 prosent skatt på alle renteinntekter.
Banksparing ville altså ha gitt en bedre pensjon enn Vital-sparing - og frihet til å disponere sparepengene i hele perioden. Selv om jeg har fått en uføregaranti på kjøpet, koster den lite for en yrkesgruppe med svært lav uførerisiko. Nå er jeg bundet livsvarig til Vital - eller et annet forsikringsselskap om jeg skulle flytte avtalen.
Lav avkastning
For to år siden valgte jeg å flytte sparebeløpet i Vital fra tradisjonell ordning med garantert (lav) avkastning til en fondsordning («unit linked»). Jeg valgte høyrentefond.
Vital tilbød bare sitt eget fond, som i løpet av to år har gitt fem prosent avkastning. Dette er mindre enn halvparten av ett års avkastning i andre høyrentefond.
Forklaringen på den lave avkastningen er delvis fondets høye forvaltningskostnader og delvis at Vital tar ca 6000 kroner i året for å «administrere» min pensjon. Administrasjonen innebærer at en Vital-selger ringer meg fra tid til annen og tilbyr investeringer i eiendomsfond i Tyskland (sic!) eller «gratis» fotballkamp på Ullevål Stadion.
En dårlig handel
Erfaringen tilsier at leger som i sin tid kjøpte spareavtale med NKP/Vital, gjorde en dårlig handel. Det ville ha vært bedre å betale skatt og sette sparepengene i banken.
Dette er skuffende - tatt i betraktning at NKP/Vital skulle være profesjonelle på forvaltning av sparepenger. Avtalen mellom NKP/Vital og Legeforeningen har sannsynligvis vært gunstig for NKP/Vital, muligens også for Legeforeningen, men neppe for dens medlemmer.
Det fantes, og finnes, alternativer til pensjonsavtaler med forsikringsselskaper. Høyrentekonto (eller høyrentefond) ville ha gitt en nåverdi etter skatt på cirka 396.000 kroner mot 364.000 kroner i Vital (E-Tabell). Aksjefond med åtte prosent årlig avkastning ville ha gitt cirka 560.000 kroner etter skatt. Indeksfond med lave forvaltningskostnader har i perioden 1990-2009 hatt en årlig avkastning på tolv prosent (nåverdi 1,1 mill etter skatt). Aksjefondet Skagen Global har hatt femten prosent årlig avkastning i perioden 1997-2009 (nåverdi cirka to millioner kroner etter skatt).
Aksjefond var i praksis ikke aktuelle før på 1990-tallet. Dette viser betydningen av pensjonssparing uten langvarige bindinger. Man kan slett ikke vente femten prosent årlig avkastning over lengre perioder, men det synes vanskelig å finne en dårligere avkastning enn hva NKP/Vital har oppnådd. Vitals nettside forteller at «pensjonssparing (hos Vital) gir mer å rutte med når du blir pensjonist». Kanskje burde det heller hete «pensjonssparing gir Vital mer å rutte med til du blir pensjonist».
Beregninger og forutsetninger
Beregningene ovenfor er basert på de innskuddene jeg gjorde; bankrente, børskurser og skattesatser (E-tabell). Vi har ingen garanti for at forutsetningene holder for fremtiden enten man velger å spare i bank, forsikringsselskap eller aksjefond. Hensikten med analysene ovenfor er derfor ikke å gi konkrete råd, men å antyde alternativer til Legeforeningens Storebrand-sparing.
Spareform bør velges ut fra flere forhold enn forventet avkastning (E-boks). Dersom man lett fristes til å bruke disponible sparepenger her og nå, kan innlåsing i et forsikringsselskap være hensiktsmessig. Andre vil unngå risiko og tegne uføreforsikring. Leger har tradisjonelt hatt lav uførerisiko, og fordelen med forsikring må ses i lys av premien?
Endelig kan formueskatt bety noe for valg av spareform. Ved innlåsing av sparebeløpet i et forsikringsselskap slipper en formueskatt. Denne skatten er for tiden i null ved formuer på opptil 350.000 kroner og på 1,1 prosent ved formuer på over 540.000 kroner.
Sikre tanker for fremtiden?
Spareavtaler med forsikringsselskaper er ikke bygget på altruisme. Kunden skal bidra til å dekke administrasjonskostnader og utbytte til selskapets eiere. Dersom selskapet investerer med lav risiko for kunden, kan avkastningen bli lavere enn med bankinnskudd, slik Vitals tall indikerer. Dersom avkastningen skal bli større, må det investeres i risikable produkter som aksjer, aksjefond, obligasjoner, eiendomsfond mv.
Forsikringsselskapet trenger kundens bidrag til å dekke kostnader og utbytte til eierne. Et viktig spørsmål er om selskapet da er i stand til å gi en meravkastning i forhold til at en selv kjøper andeler i
aksjefond eller tilsvarende? Min erfaring tilsier at svaret er nei. Sparing i forsikringsselskap betyr tap av valgfrihet uten noen klare fordeler.
Man gjør klokt i å tenke seg om to ganger før man inngår ekteskap med Storebrand eller andre forsikringsselskaper. Ekteskap er bra for forhold basert på kjærlighet, men ikke for forhold basert på penger.

Litteratur:
1) Espolin Johnsen-E, Bakke, HK, Vigen-T, Andersen-EJ. Nå tilbys privatpraktiserende
leger mulighet for bedre pensjon. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2490-1.

Kronikk, Dagens Medisin 03/09

Powered by Labrador CMS