Deltakelse i arbeidslivet gir et fundament i livet
Arbeid er ofte det aller viktigste livsmålet for personer med rus- og helseutfordringer, men arbeidsinkludering kommer ikke av seg selv. Deltakelse i arbeidslivet gir et fundament i livet, men hvis flere skal oppleve dette, må arbeidsplassen styrkes som en arena for forebygging og helsefremming.
Kronikk: Kristin Walstad, bransjeleder i Virke ideell og frivillighet
Linda Berg-Heggelund, generalsekretær i Mental Helse
Hege Helene Bakke, seniorrådgiver i Rådet for psykisk helse
Håvard Paulsen, kommunikasjonsansvarlig i Fontenehus Norge
Svein Kostveit, direktør i Rehabiliteringssenteret AiR

VERDENSDAGEN FOR psykisk helse 2022 tidligere i høst oppfordret oss til å løfte blikket og se hverandre – fordi gode relasjoner og fellesskap er livsviktig. For vi trenger hverandre.

Sosial støtte er helsefremmende og reduserer psykiske og fysiske plager. På arbeidsplassen møtes mennesker på tvers av generasjoner, kulturer, meninger og erfaringer. Her bygges forståelse for hverandre som bidrar til å motvirke stigma, ensomhet og utenforskap.
Fysiske og psykiske helseproblemer er årsaken til at altfor mange står utenfor arbeidslivet. Det trenger ikke å være slik. Andelen av uføre hvor psykiske helseproblemer er årsaken, har økt hvert år siden 2000. Spesielt er økningen blant unge uføre urovekkende. Den samme utviklingen ser vi i tallene for dem som mottar arbeidsavklaringspenger. Denne utviklingen kan snus.
STRUKTUR OG TILHØRIGHET. Verken Nav eller helsetjenestens virkemidler er hver for seg tilstrekkelige for å bistå personer med sammensatte helse- og livsproblemer til å være i, eller komme i, arbeid. Komplekse problemer krever sammensatte og tverrfaglige løsninger. Vi har i lengre tid opplevd et stort behov for overordnede strukturer og rammebetingelser som ser helse og arbeid i sammenheng. Vi har erfart at rene medisinske eller arbeidsrettede løsninger ikke er nok.
Gode liv er mer enn bare behandling. Kunnskap som kan sette arbeidsgivere i stand til å se og forstå den enkelte – og den enkeltes utfordringer – vil skape motivasjon, læring og arbeidsglede på arbeidsplassen
Fontenehusene er et eksempel på en modell der arbeid og helse ses i sammenheng. Selv om deres målgruppe er mennesker som strever psykisk, er innholdet her noe vi alle har behov for. Alle trenger vi å opprettholde struktur i hverdagen, føle tilhørighet til et fellesskap og ha mening i tilværelsen. Vi trenger å oppta hodene våre med mer enn det som er vanskelig. Derfor er arbeid i fellesskap Fontenehus-modellens grunnleggende virkemiddel for habilitering og rehabilitering. Gode liv er nemlig mer enn bare behandling.
EN STERKERE ARENA. Arbeid er ofte det aller viktigste livsmålet for personer med rus- og helseutfordringer. Arbeid har en rekke helsebringende effekter, som symptombedring, økt livskvalitet, mestringsfølelse og mindre bruk av alkohol og rusmidler. Arbeid gir også samfunnsøkonomiske gevinster. Derfor må flere få muligheten til å delta i arbeidslivet. For å få til dette, må arbeidsplassen styrkes som en arena for forebygging og helsefremming.
Arbeidsinkludering kommer ikke av seg selv. Arbeidsgivere har behov for økt helse- og inkluderingskompetanse slik at ordinært arbeidsliv kan styrke seg som den primære arenaen for inkludering. Kunnskap som kan sette arbeidsgivere i stand til å se og forstå den enkelte – og den enkeltes utfordringer – vil skape motivasjon, læring og arbeidsglede på arbeidsplassen. Inkluderingskompetanse og helsekompetanse er ikke noe arbeidsgiveren har, men det er en pågående holdning og læringsprosess.
NYE PERSPEKTIVER. Vi vet at arbeidsgivere primært vil rekruttere kvalifisert og motivert arbeidskraft, men hovedproblemet ligger nettopp der: At de som står utenfor, mangler kvalifikasjoner, men også selvtillit og god helse. Vi trenger derfor å tenke nytt med utgangspunkt i at mestring må komme først, deretter vil motivasjon følge som en naturlig konsekvens. Dernest skapes god helse.
Vi trenger et forsterket samarbeid på tvers av sektorer, der inkluderingen skjer i en samskaping mellom Nav, arbeidsgiver og utdanning eller helse. Vi må legge bedre til rette for at mange av oss lærer best i praksis. Språk er eksempelvis en barriere for mange som er nye i Norge, og systemet legger opp til at språk må læres i teorien før man kan få en jobb. Men kunnskap og erfaring tilsier at de fleste lærer språk bedre og raskere på arbeidsplassen.
Som samfunn tjener vi på å få flyktninger og asylsøkere raskt i arbeid for å sikre en vellykket integrering. Det ivaretar deres ressurser og bygger sosial beskyttelse. Mennesker som er nye i Norge, kan tilføre norsk arbeidsliv mange nye og viktige perspektiver som ruster oss bedre for fremtiden.
TRE UTFORDRINGER. Avslutningsvis har vi tre utfordringer.
- Til arbeidsgivere: Løft blikket, se dine ansatte og vær ikke redd for å tilrettelegge individuelt: Alle arbeidstakere er forskjellige og må behandles ulikt.
- Til Nav: Flytt mer penger og ressurser ut i ordinært arbeidsliv fordi det er der språk og andre kvalifikasjoner læres – og helsefremmende effekter skapes.
- Til helsevesenet: Våg å se på arbeid som medisin mot utenforskap. Bruk mulighetene som ligger i diagnoseuavhengig arbeidsrettet rehabilitering.
Deltakelse i arbeidslivet gir et fundament i livet. Arbeid skaper mestring, motivasjon, mening, helse og stabilitet.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 14-utgaven