Bør ikke medisinsk utstyr prioriteres?
Det kan være gode grunner for at nytt medisinsk utstyr i større grad bør tas i bruk i helsetjenesten, men investeringer i medisinsk utstyr er ikke et mål i seg selv.
Innlegg: Jan Marcus Sverre, seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet (FHI
Kjetil Gundro Brurberg, avdelingsdirektør i FHI
I EN KRONIKK i Dagens Medisin (10/2022), under tittelen Pass på at medisinteknisk utstyr ikke bryter sammen, peker tidligere bransjedirektør Henriette Ellefsen Jovik og direktør Atle Hunstad i bransjeorganisasjonen Melanor på behovet for oppdatering og fornying av medisinsk utstyr i helsetjenesten.
Kronikkforfatterne viser til at moderne medisinsk utstyr er en kritisk innsatsfaktor og at nyere medisinsk utstyr enn det vi har i dag, gir nye muligheter, er mer nøyaktig og reduserer belastningen for pasienter og helsepersonell. De hevder at finansieringssystemet må tilpasses og at det etableres øremerkede investeringspakker for å sikre økte investeringer i medisinsk utstyr.
ANSVARET. Det er lett å være enig i at spesialisthelsetjenesten må sørge for at eksisterende medisinsk utstyr får nødvendig vedlikehold, og byttes ut ved behov. Når det gjelder investeringer i nytt medisinsk utstyr, må behov ses i en større kontekst.
Det er et politisk ansvar å fastsette statsbudsjettet og fordele økonomiske ressurser til ulike samfunnsområder. Ressurser som skal tilfalle helsesektoren, vurderes og prioriteres i lys av ressursbehov i øvrige samfunnssektorer. Innen helsesektoren kan investeringer til medisinsk utstyr og andre helsetiltak bidra til å ivareta og utvikle helsetjenestetilbudet i ønsket retning.
Som for andre investeringer bør også investeringer i medisinsk utstyr fattes på grunnlag av at prioriteringskriteriene taler for det
Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å sørge for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til befolkningen. Bevilgningene til foretakene er ikke øremerket. Dette innebærer at foretakene har helhetlig ansvar for å prioritere drift og innvesteringer til ulike formål, og til å se disse i sammenheng.
GRUNNLAGET. Et rettferdig, likeverdig og hensiktsmessig tilbud av helsetjenester innen gitte økonomiske rammer fordrer en grunnleggende forståelse for at prioritering av ressurser til et formål innebærer nedprioritering av andre. Det er politisk enighet om at beslutninger om hvilke tiltak som bør prioriteres i helsetjenestene, skal fattes på grunnlag av vurderinger av de tre kriteriene nytte, ressurser og alvorlighet, og at disse kriteriene skal ses i sammenheng.
Som for andre investeringer bør også investeringer i medisinsk utstyr fattes på grunnlag av at prioriteringskriteriene taler for det.
Se også:Er e-helse Norges nye eksporteventyr?
PRINSIPPENE. Vi antar at Melanor har forståelse for de utfordringene reelle prioriteringer innebærer. Melanors syn på hvilke tiltak i andre samfunnsområder, eller innen helsesektoren, som kan nedprioriteres for å legge til rette for øremerkede investeringer i medisinsk utstyr, er ikke utdypet. Det er ikke omtalt hvilke typer medisinsk utstyr som bør prioriteres for øremerkede midler, ei heller på hvilket grunnlag Melanor mener slike prioriteringer bør foretas.
Det kan være gode grunner for at nytt medisinsk utstyr i større grad bør tas i bruk i helsetjenesten, men investeringer i medisinsk utstyr er ikke et mål i seg selv. Beslutninger om investering i medisinsk utstyr bør fattes på godt dokumentert grunnlag, og prioriteringene bør foretas i henhold til vedtatte prinsipper.
Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatterne jobber i Folkehelseinstituttet (FHI), Område for helsetjenester i klyngen for vurdering av helsetiltak.
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 12-utgaven
