Bent Høie kan nå sin digitale målsetting

For at videobruken skal økes, må det tilrettelegges for en holdningsendring i alle ledd, fra toppledernivå i klinikkene til administrativt personell som rekvirerer pasienttransport.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Grete Kvernland-Berg

Kronikk: Grete Kvernland-Berg, leder i PA Consulting Norge
Just Haffeld, lege og rådgiver i PA Consulting


HELSE- OG
omsorgsminister Bent Høie (H) har satt seg fore at 15 prosent av alle landets sykehuskonsultasjoner skal foregå per telefon eller video innen utgangen av året. Så langt er andelen på én prosent. Men det er ikke helsepersonellets evner det står på.

Just Haffeld

Koronakrisen har til fulle vist at helsepersonell kan bruke teknologi hvis de må. Mens det i løpet av januar 2020 bare var 60 videokonsultasjoner ved alle landets helseforetak, hadde tallet allerede i mai samme år økt til hele 8600. Men så snudde det.

I takt med at smittetallene falt, falt oppslutningen rundt digitale konsultasjoner. Ved juletider var antallet for videkonsultasjoner halvert, og utgjorde bare én prosent av alle legebesøk.

FYSISK NÆRHET. Vi er altså langt unna Bent Høies målsetting slik han uttrykte den i sykehustalen i januar 2021.

Hvorfor ble ikke koronakrisen den digitale kick-starten Høie ønsket seg? Vi finner mye av svaret i at hele systemet er rigget rundt fysiske konsultasjoner. Klinisk utdanning og praksis bygger på fire grunnstener:

  • Inspeksjon – se på pasienten!
  • Palpasjon – ta på pasienten!
  • Perkusjon – banke på pasienten!
  • Auskultasjon – lytte på pasienten!

GRUNNSTEINEN. Den tette fysiske kontakten mellom behandler og pasient er grunnsteinen i helsetjenestene. Vi har en forventing om å møte legen eller sykepleieren fysisk. Dette skyldes faglig nødvendighet, tradisjon og kultur, men også rammevilkår.

De fleste medisinske undersøkelser og behandlinger forutsetter fysisk nærhet mellom pasient og behandler. Ofte foretrekkes det også fordi det er der spesialistkompetansen og det medisinske utstyret befinner seg, som i sykehus. Man må for eksempel til hjerteavdelingen for å få gjennomført en EKG-undersøkelse.

Med tilrettelagt opplæring og enkel, tilgjengelig infrastruktur kan videokonsultasjon bli «hyllevare» som kan benyttes av alle

VIRTUELLE MØTEROM. I mange tilfeller er det også slik at pasienttransporten til sykehustime settes opp automatisk, uten at alternativer er vurdert. Bruk av video oppleves derfor lett som noe nytt og kanskje også utrygt, både for kliniker og pasient. Men er det egentlig det?

Videotjenester, sensorteknologi, algoritmer og kunstig intelligens er i daglig, men sporadisk, bruk ved norske helseforetak. Gode digitale verktøy eksisterer altså allerede. Det er på en enkel måte mulig å opprette sikre virtuelle møterom. Bruk av sensorteknologi kan gi detaljerte målinger til digitale konsultasjoner, og algoritmer og kunstig intelligens kan brukes som beslutningsstøtte, for eksempel ved tolkning av EKG. Det er også et leverandørmarked med innovative aktører som kan yte bidrag til tjenesteutvikling.

KULTURELL UTFORDRING. Økonomi er også en vesentlig faktor. Andelen av videokonsultasjoner økte betydelig da taksten ble likestilt med fysisk oppmøte. Men da takst for telefonkonsultasjon ble likestilt med video, gikk trafikken i stor grad over på telefon. Dette kan skyldes kulturelle preferanser, men kan også ha sammenheng med at poliklinikker opererer med forskjellig pålogging til videoløsningen på hvert rom, eller at timebooking og venteromfunksjon for video oppleves som komplisert når dette kommer til tillegg til etablerte systemer.

Helseminister Bent Høies problem virker altså å være av kulturell og organisatorisk karakter, ikke av teknologisk.

TILRETTELAGT OPPLÆRING. Hvordan kan Høie nå sine mål?

Det er avgjørende at både pasienter og helsepersonell inkluderes i å utarbeide et felles, enkelt og forståelig system for videokonsultasjon. Slik sikrer man eierskap og nødvendig funksjonalitet. For klinikere kan videobruk også oppleves som et krav om økt effektivitet. Mange klinikere sier at de blir mer slitne av å jobbe over video. Særlig gjelder dette eldre medarbeidere.

Tilrettelagt opplæring må derfor til for å ufarliggjøre og lette bruken av video, og kapasitetsspørsmål må vurderes nøye. Enkel og tilgjengelig infrastruktur som standardisert programvare og funksjonelle videorom må etableres for å redusere barrierene for klinikere og pasienter. Kun slik kan videokonsultasjon bli «hyllevare» som kan benyttes av alle.

VIDEOKONTROLL? Videokonsultasjoner må ha tydelige finansielle insentiver, særlig der de bidrar til å snu pasientstrømmen slik at sykehus mister inntekter. Økt videobruk utfordrer derfor hovedregelen om innsatsstyrt finansiering, og forutsetter bedre mekanismer for forløpsfinansiering.

Regelverk og organisering av fellestjenester, som Pasientreiser, Sykehuspartner/IKT og Sykehusinnkjøp, må gjennomgås for å avdekke mekanismer som fører til unødvendige oppmøtekonsultasjoner. For visse pasientgrupper kan det eksempelvis stilles krav om at videokontroll skal vurderes før det rekvireres pasientreise, eller at kompatibilitet med video vurderes særskilt ved innkjøp av EPJ- og pasientlogistikkløsninger.

INN MED HOLDNINGSENDRING! For at videobruken skal økes, må det legges til rette for en holdningsendring i alle ledd, fra toppledernivå i klinikkene til administrativt personell som rekvirerer pasienttransport. Helsetjenestene i alle deler av landet må også kunne bygge på hverandres erfaringer, og man må sikre at kunnskap, rutiner og prosedyrer kan deles og spres for gjenbruk. Man må opparbeide og dele kunnskap om hvilke pasientforløp, tjenester og prosesser som krever pasientoppmøte, og hvilke som kan løses via video. Som ledd i dette må man utrede sentrale pasientgruppers behov – og vurdere hvordan de skal møtes i veksling mellom fysiske konsultasjoner og videokonsultasjoner.

En krise kan være katalysator for endring så lenge den varer, men kriserespons må nå omsettes til bred og målrettet innsats dersom statsråd Bent Høie skal nå sine digitale mål. Teknologien er der, og alt ligger til rette for å lykkes hvis man iverksetter disse tiltakene.


Interessekonflikt/disclaimer: 
PA Consulting er et ledende, internasjonalt rådgivningsfirma med 3300 ansatte. Selskapet har kontorer i Storbritannia, Amerika, Nederland og Norden og opererer innenfor offentlig helse, offentlig sektor for øvrig, finans-, energi-, transport- og varehandelsbransjen. PA Consulting tilbyr kun rådgivningstjenester og har ikke bindinger til produkt- og programvareleverandører. Selskapet jobber som rådgivere om digitalisering av helsesektoren i kommuner og de regionale helseforetakene.

Powered by Labrador CMS