Argumenterer i industriens favør

Innlegg: Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen

I DAGENS MEDISIN (04/2017) hevder forskerne Karl Erik Lund og Tord Finne Vedøy at Kreftforeningens forslag om gratis røykesluttpreparater ikke vil føre til at flere slutter å røyke, og at vinneren i stedet er legemiddelindustrien.

Vi har behov for å nyansere bildet som de to forskerne maler. Lund og Vedøy snakker kun om effekten av nikotintyggis og plaster, sammenlignet med det å slutte å røyke uten noe hjelp. De hevder også at nesten all effekt forsvinner når legemidlene ikke brukes i forbindelse med forskningsstudier, der deltakerne for eksempel vet at de blir evaluert.

BEST PRAKSIS. For ordens skyld: Vårt forslag gjelder ikke bare gratis tyggis og plaster, men alle røykesluttpreparater – inkludert de reseptbelagte. Forskerne kjenner sikkert til at effekten av nikotinlegemidlene øker når man kombinerer bruk av flere og hvis man bruker de riktig. De vet også at effekten av noen av de reseptbelagte medisinene er høyere enn effekten av å bruke ett nikotinlegemiddel.

Kreftforeningen er opptatt av best practice, og da er også røykesluttveiledning inkludert. Medikamentell behandling kombinert med røykesluttveiledning gir best resultat, viser forskningen.

SUKSESS. I Storbritannia har de gratis-tilbud. Ifølge Cancer Research UK er det 225 prosent større sjanse for å lykkes med røykeslutt hvis man kombinerer reseptbelagte røykesluttlegemidler med en veiledningssamtale. Der mener de at større tilgjengelighet for alle sluttetilbud gjør at flere klarer å stumpe røyken.

I Danmark har storrøykere hatt suksess med å slutte å røyke. Man har prøvd ut en kombinasjon av røykesluttveileding og røykesluttmedisin. Storrøykere har deltatt i etablerte røykesluttkurs, men i tillegg fått tilskudd til røykesluttmedisin. Tilskuddet til røykesluttmedisin gjorde at flere enn normalt meldte seg på røykesluttkurs. Flere enn normalt klarte også å slutte. Midtveisevalueringen viser at 52 prosent fortsatt var røykfri etter seks måneder, mot 36 prosent i de vanlige forløpene uten økonomisk tilskudd.

SIGNALER. I Kreftforeningen strever vi med å forstå hva Lund og Vedøy mener skal bringe oss fremover mot et røykfritt samfunn. For oss oppleves det som at de eneste tiltakene som Lund har tro på at vil ha effekt, er å bytte ut røyken med snus eller e-sigaretter. Bare i fjor uttalte han seg over 100 ganger i mediene til fordel for snus eller e-sigaretter som et hjelpemiddel for å slutte å røyke. De som vil tjene mest på dette, er tobakksindustrien.

Vi mener at Lund og Vedøys særlige favorisering av snus og e-sigaretter ikke gir andre røykesluttpreparater en god nok sjanse.

Dessuten er vi opptatt av signalene forskerne gir de unge når snus får uforholdsmessig mye plass. Snus er riktignok langt mindre farlig enn røyk, men det er svært uheldig dersom unge får en oppfatning av at snus er ufarlig.

VI HEIER PÅ ALLE. Vi i Kreftforeningen ønsker å se hele spekteret: Noen slutter ved hjelp av e-sigaretter, noen med snus, noen med medikamenter i kombinasjon med veiledning, noen bruker tyggis, andre trenger bare å ta beslutningen om å slutte. Vi heier på alle som klarer å stumpe røyken uansett, og vi vil gjøre det enklest mulig for folk fordi røykeslutt gir kreftkutt.

Fremdeles røyker mer enn en halv million nordmenn daglig, og dette ser vi dessverre på kreftstatistikken. Hvert år dør anslagsvis 2500 av røykerelatert kreft i Norge. Vi må ta i bruk alle virkemidler, og ingen ting skal være uprøvd. Hvis gratis nikotinlegemidler får flere til å prøve å slutte, og noen flere faktisk slutter, er det uansett mye billigere enn å behandle konsekvensene av røykingen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/2017