BESKYTTELSE: Overlege Sara Viksmoen Watle mener at vurderingen av om helsepersonell skal tilbys boostervaksine løfter et spørsmål om det skal beskyttes mot.

Foto: Siri Øverland Eriksen

– En vanskelig vurdering

Folkehelseinstituttet er i tenkeboksen om hvorvidt instituttet skal anbefale at helsepersonell bør få tilbud om en oppfriskningsdose.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

I forrige uke ble det klart at eldre over 65 år får tilbud om en tredje dose med vaksine mot covid-19. Dette omtales som en «booster-» eller «oppfriskningsvaksine». Samtidig ble det klart at Folkehelseinstituttet (FHI) er bedt om å vurdere om også helsepersonell bør få en ny dose koronavaksine.

– Det er en vanskelig vurdering, sier overlege Sara Viksmoen Watle ved Folkehelseinstituttet til Dagens Medisin.

– Hvis vi skal anbefale en oppfriskningsvaksine er det viktig at vi ser at det øker beskyttelsen, samtidig som risikoen for eventuelle bivirkninger står i forhold til denne nytten

Arbeidet er pågående og Watle vil ikke kommentere når oppdraget skal leveres.

– Dette er konfidensiell informasjon, sier Watle og henviser videre til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

To spørsmål

FHI stiller seg nå i hovedsak to spørsmål, forklarer Watle:

  • Hvor godt beskyttet er helsepersonellet etter to vaksinedoser?
  • Dersom de mister deler av beskyttelsen, hvor mye vil oppfriskningsdosen bedre beskyttelsen?

Så langt er det liten kunnskap om boostervaksinering av friske personer.

– Data fra produsentene hvor boosterdose er gitt cirka seks måneder etter andre dose viser at antistoffnivåene stiger, forklarer Watle.

Kun antistoff-måling

Men overlegen påpeker at det ikke er foretatt andre målinger av immunrespons enn antistoffmålinger, og resultatene er ikke knyttet opp mot klinisk effekt.

– Det er sannsynlig at et høyere antistoff-nivå vil bedre beskyttelsen mot smitte, men det er vanskelig å si hvor mye bedre og hvor lenge det vil vare. Data fra Israel tyder på en effekt mot både smitte og alvorlig sykdom, men oppfølgingstiden er foreløpig kort.

Watle viser til at flere studier viser at beskyttelsesgraden mot alvorlig sykdom er høy etter to vaksinedoser.

– I utgangspunktet er det over 90 prosent beskyttelse mot covid-19-relatert hospitalisering og død med to vaksinedoser med mRNA-vaksine. Det er vanskelig å slå det.

Et definisjonsspørsmål

Watle mener også at studiene så langt viser at grunnvaksinering gir en langvarig effekt mot sykdom.

– Beskyttelsen mot infeksjon med covid-19-virus er på over 70 prosent minst fem måneder etter andre vaksinedose.

– Ser man et punkt hvor vaksineeffekten etter to doser ikke er like god lengre?

– Beskyttelsen mot alvorlig sykdom ser ut til å være vedvarende høy, mens beskyttelsen mot infeksjon faller noe over tid, men hva som er bra og dårlig er relativt. Sesonginfluensavaksinen gir for eksempel ikke like god beskyttelse mot influensa som covid-19-vaksinene gir mot covid-19. Spørsmålet blir hva som er målet med vaksinasjon. Er det å forhindre sykdom hos den som vaksineres (direkte effekt), eller skal vi i tillegg beskytte mot at de blir smittet og kan smitte videre (indirekte effekt) for å redusere risiko for videresmitte til pasientene og for å sikre kapasitet og beredskap i helsetjenesten?

Skal gjøre seg opp en mening

Bivirkninger er en viktig del av vurderingen, ifølge Watle.

– Foreløpige resultater fra produsentene og fra Israel tyder på at de vanligste bivirkningene som er meldt etter boosterdose er de samme som tidligere er kjent etter de to første vaksinedosene.

Helsepersonell over 65 år faller inn i gruppen eldre som nå får tilbud om vaksinedose. Avgjørelsen om helsepersonell som gruppe skal få boosterdose, gjelder derfor yngre personer.

– Når det gjelder yngre personer og bivirkninger, vil det blant annet være viktig å se på risikoen for myokarditt. Det er også noe vi har fulgt med på når det gjelder første og andre dose av mRNA-vaksinene.

Tirsdag publiserte Folkehelseinstituttet overvåkningsdata som viser at det har vært økt forekomst av myokarditt etter andre dose av Modernas koronavaksine. Men bivirkningen er sjelden.

– Vi vet fortsatt ikke hvor hyppig denne bivirkningen er, verken etter de to første dosene, eller etter boostervaksinering. Her venter vi på tall fra Israel, som er landet som i størst grad har startet boostervaksinasjon, i tillegg til erfaringer fra andre land som nå tilbyr boosterdose også til yngre personer.

Vil ha vaksine

Forbundslederen i Norsk sykepleierforbund har vært tydelig på at hun ønsker at prioriterte grupper helsearbeidere bør få en boosterdose, etter at det ble klart at eldre vil få tilbudet.

– Vi nærmer oss tiden hvor det har gått 6 måneder siden folk i helsevesenet fikk andre stikk. Etter at de eldre har fått en tredje vaksinedose, er det helsepersonell som bør så fremst i køen, sa Lill Sverresdatter Larsen til VG for en knapp uke siden.

Foreningen Fagforbundet er også positiv til en boosterdose for helsepersonell.

– Hvor stor betydning har det at for eksempel fagforeningsledere går ut med en tydelig mening om vaksinering?

– Det er viktig for oss å høre hvilke tanker de har om behov og ønske om boosterdose. Og at vi, i den andre enden, får delt vårt faktagrunnlag med dem slik at de kan gjøre seg opp en mening om nytte og risiko.

Vurderte «utydelig» anbefaling

Før de startet på oppdraget om å se spesifikt på om helsepersonell bør få en ytterligere dose, leverte FHI svar på et bredt oppdrag om behov for boostervaksinering.

Her luftet instituttet muligheten for å ikke gi noen tydelig anbefaling om boostervaksinering i det hele tatt. En slik løsning ville kunne bli tolket som en ansvarsfraskrivelse fra helsemyndighetenes sider og skape mer usikkerhet, påpeker FHI i svaret.

«Vi kan oppleve at helsepersonell blir usikre på hva et slikt tilbud betyr, og om det i større grad betyr at den enkelte helsearbeider må gjøre individuelle vurderinger for de som ønsker vaksinasjon».

Til tross for et usikkert utgangspunkt, vil FHI lande på en konklusjon, betrygger Watle.

– Vi må gjøre oss opp en mening, ja. Men samtidig er det viktig å huske på at all vaksinasjon er frivillig. Det er både viktig å komme med et standpunkt og hvilket kunnskapsgrunnlag det bygger på, slik at de som til syvende og sist skal ta stilling til tilbudet, kan ta et kunnskapsbasert valg.

Ingen offentliggjøring

Dagens Medisin har rettet flere spørsmål til Helse- og omsorgsdepartementet om vaksine til helsepersonell og oppdraget til FHI.

Statssekretær Saliba Andreas Korkunc uttaler følgende i en e-post, via kommunikasjonsavdelingen:

– Vi har gitt et oppdrag til FHI om å vurdere oppfriskningsdose til helsepersonell under 65 år. Vi offentliggjør på vanlig måte ikke innholdet i eller fristen for oppdragene vi gir.

Powered by Labrador CMS