VIL TESTE FLERE PÅ EN GANG: NTNU-forskere mener flere prøver kan slås sammen og at man dermed vil spare både tid og penger på testing.   Foto: Getty Images

VIL TESTE FLERE PÅ EN GANG: NTNU-forskere mener flere prøver kan slås sammen og at man dermed vil spare både tid og penger på testing.  

Foto: Getty Images

NTNU-forskere foreslår massetesting. FHI åpner for muligheten

NTNU-forskere vil at hele husholdninger skal kunne teste seg jevnlig ved hjelp av spyttprøver. Folkehelseinstituttet sier dette er én av modellene de nå utreder, men ønsker å teste opptil 100 i slengen. 

Publisert

Covid-19 modelleringsgruppen ved NTNU i Trondheim har man siden begynnelsen av koronapandemien jobbet med å gjøre beregninger for hvordan man effektivt kan slå ned en økning i smittetilfeller.

Denne saken ble først omtalt i Adresseavisen (krever innlogging). Forskerne har også skrevet en kronikk i Aftenposten om sine funn.

Stig William Omholt leder bioteknologisatsingen ved NTNU.

            
                Foto: NTNU
Stig William Omholt leder bioteknologisatsingen ved NTNU. Foto: NTNU

Den såkalte NTNU-modellen er utviklet av et sammensatt team forskere fra ulike fagfelt ved NTNU og viser at omfattende rettet testing av husholdninger på mer enn tre personer effektivt vil slå ned en eventuell økning av covid-19-tilfeller i Norge. Forskerne forslår å teste større husholdninger i én spyttprøve og dermed sette hele husholdninger i karantene dersom smitte påvises.

Vil teste hele husholdninger jevnlig
Stig William Omholt leder bioteknologisatsingen ved NTNU og er professor ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, og leder NTNU covid-19 modelleringsgruppen.

Omholt mener det er lite hensiktsmessig å legge hovedansvaret for testing og smittesporing på kommunene. Og viser til at de seneste dagene og ukenes oppblomstring av smittetilfeller flere steder i landet, med dertil sprengt kapasitet på koronatelefonene.

– Vårt forslag er å teste husholdninger, herunder studenter som bor i kollektiv, regelmessig en gang per uke ved hjelp av en spyttprøve. Da vil man også få tak i de asymptomatiske tilfellene. Men forslaget vårt står og faller på at denne typen prøver viser seg å være effektiv, for man kan ikke dra inn hele familier til en dyp neseprøve hver uke. Jeg skulle ønske norske myndigheter kunne kommunisert ut hvorvidt spyttprøver er utredet, eller eventuelt forkastet, sier han til Dagens Medisin.

Lovende resultater fra inn- og utland
I en studie fra YALE allerede 22. april ble denne typen prøver ansett som et lovende alternativ til en dyp neseprøve. Og FDA godkjente den første hjemmetesten 7. mai. Og, som Dagens Medisin skriver, har Helsedirektoratet ledet en utprøving av spytt som ny testmetode. 

I piloten er det samlet inn spytt- og dyp nese-halsprøve fra i overkant av 800 personer. Prøvene ble gjennomført for personer som kom til testing i uke 26 i slutten av juni. Dagens Medisin har fått innsyn i rapporten fra prosjektet som fant at prøveresultatene var sammenfallende for begge testformene. 

– Resultatene er som forventet ut fra Yale-artikkelen 22 april. Men det kunne vært interessant å vite hva som forhindret langt tidligere oppstart og ferdigstillelse av den norske etterprøvingen, kommenterer Omholt og fortsetter:

– Det som sårt mangler er poolingtester for å se hvor mange spyttprøver en kan slå sammen uten at dette går for mye utover sensitiviteten. Pooling er svært aktuelt i forbindelse med rettet testing av husholdninger for å kunne forenkle logistikken, øke testvolumet og redusere kostnader. 

Ut fra informasjon Omholt har fått fra testutviklere, mener han det er grunn til å tro at sammenslåing av opptil åtte prøver burde gå greit.

– Men det gjenstår å vise. Pooling vil også øke kapasiteten i forbindelse med symptomatisk testing, og det hadde vært informativt å få vite hvorfor pooling som testkapasitetsøkningsstrategi ikke har vært mer fokusert på i Norge tatt i betraktning at det var så utfordrende å bygge kapasitet at man gikk ned fra et 5-prosentmål til et 1,5-prosentmål.

– Med disse norske spyttresultatene, er casen for i det minste få utredet logistikken og økonomien vedrørende rettet testing betydelig styrket.

Drift av teststasjoner og smittesporing er de to store kostnadsdriverne i arbeidet med å slå med pandemien. Ifølge våre analyser kan dette unngås Stig William Omholt leder bioteknologisatsingen ved NTNU

Foreslår pantemodell
NTNU-gruppen ser i tillegg for seg at hele testprosessen kan bli robotisert, med en langt lavere responstid enn den man jevnt over har i dag.

– Husholdninger kan levere prøvene sine til en stasjon, som en Tomra-automat, som tømmes daglig og fraktes til et regionalt analysesenter. Det gjenstår selvsagt å få dokumentert hva dette vil kreve av logistikk og drift, i tillegg til kostnader, sier Omholt, men understreker:

– Drift av teststasjoner og smittesporing er de to store kostnadsdriverne i arbeidet med å slå med pandemien. Ifølge våre analyser kan dette unngås ved rettet testing og bruk av spyttprøver.

Omholt kritiserer ikke myndighetenes håndtering av situasjonen, og sier de har gjort mye bra.

– Vi ser at å kontrollere en epidemi på optimalt vis er veldig krevende. All styringsteori for komplekse systemer tilsier at en må få ned en epidemi på et håndterbart nivå før en kan begynne å finregulere. Men ved å ha muligheten for storskala rettet testing i bakhånd, så vil vi kort tid kunne slå ned en betydelig smitteoppblomstring både lokalt, regionalt og nasjonalt uten å måtte innføre nye strenge tiltak.  Sannsynligvis vil bruk av rettet testing som intervensjonsstrategi tillate oss å kunne åpne opp samfunnet i større grad, tror han.

FHI: – En utredning er i gang

Joakim Øverbø, lege i Folkehelseinstituttet (FHI), sier massetesting av større grupper én av tingene FHI nå utreder.

– Da særlig hvordan det å teste mange på en gang, jevnlig, vil kunne ha effekt på lokale situasjoner og eventuell nasjonal strategi, sier han til Dagens Medisin. 

Øverbø leder utredningen av denne strategien ved FHI.

– Vi har ikke landet på noe ennå, det er mange hensyn som må tas, men metoden med spyttprøver er jo mye enklere hvis man skal ta prøver av mange samtidig, sier han og viser til data fra Helsedirektoratets pilotstudie som tyder på at prøveresultatene var sammenfallende for både spytt og dyp nese-halsprøve.

– I områder der prevalensen av sykdommen ikke er så høy, kan dette være en god måte å spore opp asymptomatiske personer.

Den norske studien på spyttprøver har imidlertid ikke undersøkt spyttprøver på gruppenivå, kun sensitiviteten på spyttprøver generelt.

– Men andre internasjonale studier har gjort det, så selv om disse funnene må verifiseres lokalt, er prinsippet om at det fungerer er godt dokumentert.

– Litt lavere sensitivitet må vi regne med når man blander 100 prøver, i forhold til en og en, men testene er såpass sensitive at de vil finne virus på veldig lave nivå. Det skal ha lite å si når det gjelder å hindre smittespredning.

Ønsker å teste 100 i slengen
Øverbø mener dog at familier kan være en for liten gruppe til at denne typen massetesting vil være hensiktsmessig.

– Vi vil nok se på større grupper, som arbeidsplasser, skoler og universitet, samt steder det er ekstra farlig ved utbrudd, som sykehjem, eller et slakteri, der smitten potensielt kan spre seg veldig fort. Gjennom å teste disse gruppene ukentlig, for eksempel samle prøver fra 100 personer i en prøve, kan det sannsynligvis hjelpe til å holde spredningen nede.   

– Men det er mange faktorer som spiller inn, logistikken må stemme, det må være rutiner for hvordan prøvene skal håndteres av smittevernhensyn og at det er gjennomførbart i alle ledd.

Utelukker ikke Tomra-modell
NTNU-forskerne foreslår en «Tomra-modell», der gruppene som testes selv leverer prøvene i en form for automat. Øverbø utelukker ikke at dette kan være en god løsning.

– Det er helt klart en mulighet, men det kommer an på hvor prøvene skal tas og hvordan man skal organisere det. En annen er at personer selv tar en prøve og sender den i posten, som vi kjenner fra andre sykdommer.

FHI utreder nå alt dette, ulike modeller for hvordan man kan effektivisere testing og smittesporing både lokalt og nasjonalt, om det er nyttig nå, mens vi har forholdsvis lave smittetall, eller eventuelt i fall et større utbrudd.

Men når en konklusjon foreligger, det vet man ikke.

– Det avhenger av en del andre faktorer, for eksempel hvor raskt vi kan få et system med spyttprøver opp og gå.

Samfunnsøkonomisk gevinst
Når det gjelder den samfunnsøkonomiske gevinsten av å innføre spyttprøver i stedet for dyp nese-halsprøve, tror Øverbø den uansett vil gå i favør spyttprøver.

– Det koster veldig mye for hver person som er smittet og må isoleres og ikke kan gå på jobb, samt smittesporingen som må gjøres rundt denne personen. Alle tiltak som kan forebygge smitte vil dermed ha en samfunnsøkonomisk nytte.

– Spyttprøver hjemme eller gruppevis vil uansett være billigere enn den testingen vi gjør i dag, med krav til helsepersonell, prøveutstyr og logistikken rundt det.

Powered by Labrador CMS