HUMANT ORDVALG? – Fagfolk må løfte frem at psykiske helseutfordringer handler om unike medmennesker som representerer mer enn atferd og diagnose, skriver artikkelforfatterne.
HUMANT ORDVALG? – Fagfolk må løfte frem at psykiske helseutfordringer handler om unike medmennesker som representerer mer enn atferd og diagnose, skriver artikkelforfatterne.

Bruk ikke språk som stigmatiserer sårbare medmennesker!

Ordbruken til konferansen «De særskilt vanskelige» er krenkende og stigmatiserende. Slik språkbruk hører ikke hjemme i helse- og sosialtjenestene i 2023.

Publisert
Lars Lien
Lars Lien
Espen Gade Rolland
Espen Gade Rolland
Anna-Sabina Soggiu
Anna-Sabina Soggiu
Stian Biong
Stian Biong

Det er nødvendig å fokusere på personers funksjoner, mer enn på symptomer

Innlegg: Lars Lien, leder av Norsk Psykiatrisk Forening
Espen Gade Rolland, leder av Norsk Sykepleierforbunds Faggruppe innen psykisk helse og rus
Anna-Sabina Soggiu, sosionom og ph.d.-stipendiat i personorientert helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge
Stian Biong, professor i psykisk helsearbeid ved Lovisenberg Diakonale Høgskole

SOM HELSE- OG sosialarbeidere oppfatter vi det som en av våre viktigste oppgaver å bidra til å fremme positive holdninger og motarbeide stigma rettet mot personer med psykisk helseutfordringer.

I lys av våre yrkesetiske retningslinjer, og for å bygge samarbeidsrelasjon mellom hjelpere og den som trenger hjelp, er det nødvendig å fokusere på personers funksjoner, mer enn på symptomer.

Se også: Ordene avspeiler og former virkeligheten

ETISK BESVÆRLIG. Vi ble opprørt da vi leste invitasjonen til konferansen «De særskilt vanskelige», og vi lurer på om dette sier noe om holdningen til arrangøren av konferansen, eller om det er en alvorlig språklig ubetenksomhet? Språket som formidler kursets fokus, begreper og titler på noen foredrag, bryter med etiske prinsipper for leger, sykepleiere og sosialarbeidere, for eksempel noe så grunnleggende som å vise respekt for pasienten.

Ord betyr noe. Ord er makt. Navnet på konferansen peker på at noen mennesker er vanskelige og «farlige». Vanskelige og «farlige» for hvem? For alle? I alle situasjoner?

HOLDNINGER – OG VERDIER. Konferansen på Gardermoen 30.–31.oktober skal handle om dem som «motsetter seg hjelp», eller dem som har «manglende boevne», og den inneholder et foredrag om selvneglekt.

Å motsette seg hjelp eller å ikke mestre boforholdet sitt, kan handle om relasjonelle, kontekstuelle og materielle forhold. Når ting ikke fungerer, ligger ikke svaret utelukkende i personen selv. Det som omtales som neglekt, skyldes ofte en hjerneskade. Selvneglekt innebærer en antydning om at personen selv nekter å se virkeligheten. Hvilke holdninger og verdier ligger til grunn for denne antydningen?

INKLUDERING. I en kronikk i Dagens Medisin i fjor tok professor Jørgen Bramness opp at noen av de mest marginaliserte i samfunnet opplever bruk av diskriminerende og nedlatende ord, og at ingen tar til motmæle.

Brukes nedsettende betegnelser, kan det smitte over på hvordan pasientene oppleves å bli møtt

Medmennesker som er i en vanskelig livssituasjon og som trenger hjelp, må oppleve å inkluderes og bli en del av fellesskapet, også i vår bruk av tekst og språk. Vi ser at ord som gjengangere, manipulerende og simulering brukes i opplæringsmateriell, på vaktrommene og i mediene. Ordene vi bruker, kan gi signalaler om håp og optimisme, respekt og verdighet. Brukes nedsettende betegnelser, vil det også smitte over på hvordan pasientene oppleves å bli møtt både etter en konferanse og mens vi er på jobb.

SÆRSKILT ANSVAR. Vi ønsker å ta til motmæle. Ordbruken til konferansen er krenkende, stigmatiserende og hører ikke hjemme i helse- og sosialtjenestene i 2023. Vi oppfordrer alle til å slutte å bruke ord som «tikkende bomber», «de farlige», «kognitivt svekket, men ikke utviklingshemmet».

Folk er ikke sin lidelse, og personen må alltid komme først, også i språk og tekst. Fagpersoner har et spesielt ansvar for inkluderende og mer humant ordvalg

Folk er ikke sin lidelse, og personen må alltid komme først, også i språk og tekst. Her mener vi at fagpersoner har et spesielt ansvar for inkluderende og mer humant ordvalg, og vi oppfordrer medier og journalister til det samme. Ta gjerne utgangspunkt i «Pass språket ditt! En veileder for språkbruk om psykisk helse i fag og media».

Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 09-utgaven.

Powered by Labrador CMS