Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Tor Levin Hofgaards blogg Publisert 2019-01-14

Bent Høies gylne mulighet

Skal vi snakke om kvalitet i psykisk helse og rus, er ledelse og det å jobbe «smartere» viktig, men vi slipper ikke unna at det også handler om ressurser og rammevilkår.

I sykehustalen 15. januar skal helseminister Bent Høie presentere sine bestillinger til sykehusene i 2019.

Våre forventninger til helseministerens tale er store: Den må gjøre det klart at han ikke lenger godtar, kreativ bokføring, bortforklaringer, og beskrivelser av «oppgitthet og handlingslammelse» fra styrene i helseforetakene som ikke evner å realisere den gylne regel.

Kvalitet koster

Helseministeren har brukt mye energi på å heise fanen for «Den gylne regel». Regelen har vært en av bærebjelkene i Solberg-regjeringenes fortelling om sin ambisiøse satsing på psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Og det skal Regjeringen og Høie ha: Få andre har klart å sette «psykisk helse» på helsekartet som nettopp dem. Desto større grunn er det til å ta helseministeren på ordet når han sier han har vært frustrert, sur – ja kanskje til og med sint – når helseforetakene hindrer ham i å oppfylle politiske løfter til mennesker med psykiske lidelser.

Senest i før jul fikk vi syn for sagn da helseforetakene skulle behandle forslagene til budsjetter for 2019: Kutt i senger og årsverk for blant annet å få råd til å investere i nye sykehusbygg i Helse Møre og Romsdal og Helse Sør Øst. Vi er lysår unna reell vekst hvis folk med alvorlige lidelser må ligge bak skjermbrett i sykehuskorridorer, blir skrevet ut for tidlig til kommuner uten et tilstrekkelig psykisk helsetjenestetilbud eller fagfolk opplever at de må lytte stadig raskere.

Tall som taler

Helseministeren valgte før jul å gå i forsvar for styrene i helseforetakene da jeg kalte den gylne regelen politisk bløff. Han mente den snart var oppfylt. Han viste til tall på reduserte ventelister og på flere som får hjelp. Det har skjedd fordi helsepersonellet jobber mer effektivt. Ikke noe av det har skjedd fordi ressursene har økt. Veksten i somatikken er fortsatt fem ganger høyere enn i psykisk helse, og over hele landet får vi nå rapporter om kutt i tilbudene. Bent Høies gjentagende «vi har gjeninført den gylne regel» etterlatte inntrykk av at psykisk helse er vinneren i prioriteringene i sykehusene. Det er langt fra sannheten.

Det hjelper ikke heller at enkelte regionale foretak i ett enkelt år klarer å nå ett bestemt måltall. Skal regelen ha noen verdi må den oppfylles reelt og over tid. Med reelt mener vi at alle parametrene (kostnader, årsverk, ventetid etc.) må oppfylles i alle foretak. Med over tid mener vi at det må måles for hele perioden – siden regelen ble innført og fram til i dag. Og det hjelper ikke hvis tall fra ulike sykehus ikke er sammenliknbare.

Pasienten har lite glede om «veksten» utelukkende tas ut i form av effektivisering hvis ikke flere får bedre hjelp enn tidligere.

Hva er Høies plan?

I sykehustalen helsestatsråden skal holde 15. januar, er det derfor vår klare forventning at han tar skrittet fra skuffelse og frustrasjon til handling. Han må derfor kreve en konkret plan fra alle styrene i helseforetakene på hvordan de skal realisere alle parameterne i den gylne reglen. Uten et slikt krav er det stor fare for at vi om ett år også får høre styremedlemmer i foretakene som uttrykker handlingslammelse og oppgitthet over kravene fra regjeringen.

Bent Høie må benytte denne gylne muligheten til å vise at politiske mål er folkets mål, og at styrene ikke kan fortsette å ignorere oss.

Kommentarer

  • Bjørn 14.01.2019 10.36.17

    Dette har da Helseministeren gjort rede for. Den gyldne regel er på godt på vei. Ventelistene er kortere og flere får hjelp. Hva så om noe av disse forbedringene kommer av mer effektivisering? det betyr jo bare at Helseministeren gjør jobben sin og lager et effektivt helsevesen. Det viktigste er pasientene og at flere av dem får hjelp. Så er jeg sikker på Høie vil fortsette å jobbe for å forbedre det ytterligere. Men å kalle det en politisk bløff synes jeg ble vel overdrevent fra Hofgaard

  • Effektivisering versus effekt 14.01.2019 11.42.20

    Han hevder at den gyldne regel er på vei, og har gjort det i mange år nå, men den er ikke engang å skimte på horisonten... Man kan gjerne hevde at effektivisering er bra, men hva betyr det egentlig? Hvilken verdi har effektivisering om det ikke kommer pasientene til gode? Hvis man kun ser på tallene kan det godt hende at man vil finne at "effektiviseringen" har ført til at flere har kommet til, men det sier ingenting om hvorvidt de som har kommet til har fått hjelpen de trenger. I psykisk helsevern betyr effektivisering som regel kortere behandlingsforløp, fordi man ikke får tilført midler til å utvide behandlingskapasiteten. Kortere behandlingsforløp i et psykisk helsevernapparat som allerede er presset på tid og ressurser, og som dessuten får stadig flere krav til standardisert utredning og dokumentasjon, betyr stort sett mindre behandling, og dermed mindre hjelp til pasientene. Hva er verdien av å effektivisere behandlingen når det går på bekostning av behandlingseffekten?

  • Bjørn 14.01.2019 12.10.58

    Kunne du lagt frem dokumentasjonen som sier at behandlingseffekten har blitt dårligere? bare så vi har tilgang til samme informasjon her

  • Effektivisering versus effekt 14.01.2019 12.37.15

    Gode, reliable og valide systematiske målinger av terapiutfall er (utrolig nok) ikke blant dokumentasjons- og kvantifikasjonskravene man er pålagt i psykisk helsevern, så det er vanskelig å dokumentere. (Jeg ser da bort fra det som faktisk er pålagt, som GAF, hvor forskningen bl.a. viser omtrent samme prediktive verdi som et horoskop.) De fleste som jobber i offentlig psykisk helsevern kan nok likevel skrive under på at man til stadighet må skrive ut pasienter som ikke er ferdigbehandlet for å rydde plass på listene sine til nye pasienter som har rett på hjelp, at dette har vært en økende trend, og at problemet sannsynligvis vil bli enda større nå som pakkeforløpene er innført. Dette er ikke akkurat kontroversielle påstander. Man må gjerne kritisere beskrivelsen av denne opplevelsen for å mangle dokumentasjon, men da må man kanskje i neste omgang spørre seg hvorfor ingen politikere noen gang har bedt om denne dokumentasjonen, når de ellers er så ivrige etter å få tallfestet alt mulig…

  • Bjørn 14.01.2019 12.59.13

    Med andre ord er det en spekulasjon at behandlingseffekten har gått ned. Jeg forventer at politikere i så stor grad som mulig tar beslutninger på bakgrunn av dokumenterbare fakta. Det tallene her viser er at Ventelistene er kortere, flere får hjelp og man har fått et mer effektivt helsevesen. Dette er positivt, ikke negativt. Jeg stoler på at staten vet hva de gjør og at Bent Høie har forbedret kvaliteten på helsevesenet

  • Effektivisering versus effekt 14.01.2019 13.41.49

    Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det spekulasjon, men går med på at det er anekdotisk. Det som derimot må kalles spekulativt er å henvise til ventelister (som vi vet at det trikses med), antall konsultasjoner, og mål på "effektivisering", og hevde uten videre at det gjenspeiler bedre kvalitet. Bevisbyrden ligger hos Høie, og hvis man skal rette seg etter dine krav om dokumentasjon må man da også forvente at landets øverste helsepolitiske ledelse kan dokumentere at tallene de viser til faktisk gjenspeiler at flere får reell hjelp, ikke bare "hjelp" på papiret, og at denne hjelpen faktisk er av høyere kvalitet nå enn tidligere. Den dokumentasjonen finnes ikke, og i fravær av tallmaterialet velger jeg å stole på erfaringer gjort av meg og kollegene mine, hvis eneste jobb og motivasjon er å hjelpe pasienter, fremfor en politiker hvis motivasjonsgrunnlag alltid inkluderer å vinne neste valg, og som lærer av sine medierådgivere at man aldri må innrømme feil.

  • Bjørn 14.01.2019 14.28.32

    Det jeg har lært er at bevisbyrden ligger hos den som påstår. Her er det du som påstår at behandlingseffekten har gått ned, dermed ligger den hos deg, og ikke hos Høie. Det er ikke slik at jeg kan hevde at det finnes romvesen, for så å si at dette er sant til du har motbevist det. Jeg må bevise at det stemmer når jeg kommer med en slik påstand. Høie kan vise til konkrete tall som viser at ventelistene har gått ned og at flere får hjelp. Jeg tror også vi skal være forsiktig med å ukritisk ta for god fisk hva en fagforening med betydelig økonomiske- og profesjonsinteresser sier. Den må i så fall vise til konkrete tall, tenker jeg.

  • Effektivisering versus effekt 14.01.2019 15.10.21

    (Del 1 av 3) Her må vi nok rydde litt opp før vi går videre. Du/Høie kommer med de første av diskusjonens to påstander: (1) den gyldne regel er på god vei, og (2) effektiviseringen er eller medfører positiv endring. Påstand 1 er tilbakevist gjentatte ganger de siste månedene, senest i denne artikkelen: Veksten i psykiatrien kan ikke under noen omstendigheter hevdes å ha vært lik eller høyere enn veksten i somatikken siden den gyldne regel ble innført. Påstand 2 finner man lite grunnlag for å tro på. Man kan peke på at det nå er flere pasienter i systemet enn tidligere, men det finnes ingen dokumentasjon på at dette er netto positivt for pasientene. I fravær av dokumentasjon har man tre alternativer: (1) Agnostisisme: vi kan ikke vite, og derfor er det ikke vits i å diskutere det videre. Det kan man selvfølgelig hevde, men da er det ikke særlig rom for diskusjon om noe som helst - spesielt ikke i politiske spørsmål.

  • Effektivisering versus effekt 14.01.2019 15.13.44

    (Del 2 av 3) (2) Anekdoter: Man kan ta utgangspunkt i erfaringene til de som opplever fenomenene man beskriver. Det at disse ikke kan dokumenteres med tall og gis en tilfredsstillende lav p-verdi betyr ikke at de ikke bør lyttes til, særlig i fravær av god kvantitativ dokumentasjon. Kvalitativ forskning og dokumentasjon er tross alt forskning og dokumentasjon, det også. (3) Deduksjon: Man kommer til slutninger basert på det vi vet til det vi ikke vet med sikkerhet, men som kan vurderes som sannsynlig og velbegrunnet basert på resonnementet. Da kan man for eksempel hevde at en logisk konsekvens av at flere pasienter får plass i systemene, samtidig som kapasiteten ikke vokser nok til å ta unna den økte pasientmengden, vil være at pasientene må skrives ut fra behandling tidligere, for å gjøre plass til pasientene som skal inn. Dette er en type effektivisering som ser fint ut for økonomer og byråkrater, men som det ikke finnes gode faglige argumenter for at er en positiv utvikling. (...)

  • Effektivisering versus effekt 14.01.2019 15.17.16

    (Del 3 av 3) I spesialisthelsetjenesten får kun de sykeste tilbud om hjelp. Vi vet at disse pasientene ofte har svært komplekse tilstandsbilder som kan kreve mange måneder, ofte år, å behandle. Når beslutningen om hvorvidt en pasient skal skrives ut av behandling ikke tas på bakgrunn av behandlers faglige vurderinger, men blir en konsekvens av at noen må ut for at noen skal kunne komme inn, er det god grunn til å tro at mange pasienter vil bli skrevet ut av behandling før de er ferdigbehandlet. Jeg vil derfor hevde at det er grunn til å mene at effektiviseringen går på bekostning av disse pasientene, og at bevisbyrden ligger på den som hevder at effektiviseringen ikke utgjør et slikt problem.

Tor Levin Hofgaard

Tor Levin Hofgaard er psykologspesialist, president i Norsk psykologforening og styreleder i Rådet for psykisk helse. Han sitter også i styrene i Den europeiske psykologføderasjonen (EFPA) og i Akademikerne. Som psykolog har han jobbet mest med rusavhengige og psykoser.

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!