Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Tor Levin Hofgaards blogg Publisert 2016-10-28

Ble det med snakket om barns psykiske helse?

Vi snakker om det og skriver om det i politiske dokumenter: Behovet for å styrke innsatsen for barn og unges psykiske helse. Handlingsviljen sitter lengre inne.

Du behøver ikke famle i mørke etter erkjennelsen av at barn og unge har noen psykiske helseutfordringer. Erkjennelsener på «alles» lepper. Vi kan lese den ut av statistikker, i politiske dokumenter, og den får daglig næring gjennom barns og unge menneskers egne fortellinger (SiD i Aftenposten og Jeg mot meg).

Likevel: Ressursene til barn og unges psykiske helse i kommunen er redusert med 259 årsverk siden 2007. Slik lyder de kalde fakta i Sintef-rapporten Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2015: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene. Økningen ble ikke oppveid av nye årsverk for å styrke psykisk helsearbeid ved helsestasjon- og skolehelsetjenestene i samme tidsrom.

Utviklingen går altså i motsatt retning av det som ville ha vært logisk når vi vet at psykisk uhelse er det ungdom sliter mest med.  Riktignok får én prosent flere utredning og behandling i Psykiske helsetjenester for barn og unge (BUP). Men det monner lite når antall barn og unge med behov for øyeblikkelig hjelp økte med 14 prosent (47-61) fra 2012.

Taper mest

Det er fristende å tenke at det er en sammenheng mellom utilstrekkelig kommunal prioritering og økt antall barn og unge i BUP.  Det er likevel slik at ressursene i psykisk helsevern for barn og unge – i strid med den gylne regel – henger etter somatikken både når det gjelder ventetid, kostnad, årsverk og aktivitet. (Samdata-rapporten 2015). Barn og unge med psykiske helseproblemer taper mest i konkurransen med somatikken.

Mange barn får selvsagt god utredning og oppfølging i BUP av flinke og dedikerte fagfolk fra mange ulike profesjoner. Og selvsagt kan vi alle jobbe på mer moderne måter, og bidra til mer målrettet behandling. Men vi kan ikke bare effektivisere oss til bedre psykiske helsetjenester. Mindre tid på hvert barn gir utilstrekkelig oppfølging for mange med stort behov, og kan øke presset for bruk av medikamenter, som ikke hadde vært nødvendig om det var større ressurser. Ensidig fokus på effektivisering fører også til mindre samarbeid med kommunale samarbeidspartnere.

Mye tyder på at gode, samordnede tjenester med høy kompetanse og tverrfaglighet påvirker den psykiske helsetilstanden til barn og unge. I kommuner der kommunepsykolog, helsesøster, barnevernansatte spiller på lag, får unge et tilbud som forebygger uheldig utvikling. Færre utvikler lidelser som blir så alvorlige at spesialisthelsetjenesten må kobles inn. Det fremgår av en kartlegging utført av Morten Grøvli, avdelingssjef for psykiske helsevern for barn og unge (BUP) ved Akershus universitetssykehus. Han gjennomgikk henvisningsmønsteret fra kommuner og bydeler i sitt opptaksområde og fant tydelig sammenheng mellom kvalitet i førstelinjen og henvisningsraten til BUP.

Kutter det som virker

Regjeringen har vært en troverdig pådriver for å løfte psykisk helse inn i folkehelsepolitikken (Meld St 19 (2014-2015) Mestring og muligheter). Den har fulgt opp med et 10-årig program for folkehelse med formål å integrere psykisk helse i lokalt folkehelsearbeid. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Det foreslås 56,1 millioner kroner til programmet 2017. Dette er et viktig program og utviklingsarbeid som Psykologforeningen støtter. Problemet er at man finansierer disse nye prosjektene ved å fjerne støtten til virksomme tiltak. Prinsippet burde være motsatt: Man bygger ikke ned gode tiltak før man har på plass noe bedre. Vi tenker her på tilskudd til Psykisk helse i skolen, som sørger for midler til vellykte programmer som Zippys venner og Drømmeskolen.

Når Stortinget nettopp har behandlet meldingen om fremtidens skole, hvor livsmestring og psykisk helse vil få en plass, er dette oppsiktsvekkende forslag i statsbudsjettet for 2017. Det tar tid å bygge opp lokalt folkehelsearbeid der barn og unges psykiske helse står i sentrum. Det tar tid å utvikle nye lærerplaner der livsmestring og psykisk helse får plass. I mellomtiden trenger vi programmer som vi vet virker, som fremmer psykiske helse og livsmestring, og som allerede er i bruk i mange kommuner.

Vi appellerer til alle engasjerte folkevalgte om å holder fanen høyt for barn og unges psykiske helse tvers igjennom budsjettstøyen. Dessverre tror vi ikke regjeringen selv vil bidra til budsjettendringer som reelt styrker barn og unges tilbud på de områdene vi her beskriver. Men vi appellerer til Venstre og KrF, og til opposisjonen på Stortinget, om å gi klar beskjed til regjeringen om at kutt og flytting av midler i kolonner i et stort Excel-ark ikke er en satsing på barn og unge.

Barn og unge fortjener bedre.

Kommentarer

  • Feil 29.10.2016 11.02.52

    Ja, dersom man ser hvilke saker som får mest kommentarer i disse spaltene blant helsepersonell, så er nok ikke interessen for dette temaet, noe stor.... http://www.fvn.no/god_helg/Her-leser-de-sonnens-avskjedsbrev-692658b.html ..... Selv ikke for lille bror..... http://www.aftenposten.no/amagasinet/Sverre-14-sa-frisk-ut-Selvmordet-kom-som-et-sjokk-607607b.html .....

Tor Levin Hofgaard

Tor Levin Hofgaard er psykologspesialist og bloggen er skrevet i perioden han var president i Norsk psykologforening. Han jobber fra 1/1-2020 i MOMENT organisasjon og ledelse. Bloggen er avsluttet.

Nyheter fra startsiden

DM Pharma Digital

Fastlegeleder kritiserer departement-utspill

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!