Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Tone Wilhelmsen Trøens blogg Publisert 2015-11-13

Senterpartiets sykehusplan - en trussel mot fremtidens helsetjeneste

Senterpartiet har vært høylytte kritikere av regjeringens nasjonal helse- og sykehusplan. En plan de ikke har sett, all den tid den ikke er lagt frem. Samtidig har de lansert sitt alternativ til en plan de ikke kjenner innholdet i. I kjent Senterpartistil, ønsker de at mest mulig skal være akkurat som i dag, uavhengig av om omgivelsene forandrer seg. Øynene lukkes for at det foregår en utvikling i samfunnet, en utvikling som helsevesenet er nødt til å henge med på.

I praksis vil Senterpartiets foreslåtte helse- og sykehusplan gi dårligere helse og færre sykehus. Den er en trussel mot fremtidens helsetjeneste.

Øvelse gjør mester
Hvorfor? Mange av dagens norske sykehus er svært små. Det betyr at de betjener en befolkning som er så liten at hver sykdom eller diagnose ikke forekommer så ofte. Tidligere var det slik at en kirurg utførte mange ulike typer operasjoner. Slik er det ikke lenger. De fleste som utdanner seg til kirurger velger å spesialisere seg innen et bestemt felt. Det innebærer at sykehus som skal ha fullverdig kirurgisk akuttberedskap vil trenge en rekke kirurger for å ha beredskap døgnet rundt. Mange sykehus strever allerede i dag med å skaffe kirurgene de trenger. Disse spesialistene trenger også å operere ofte for å opprettholde kompetansen. Øvelse gjør mester, også på dette området.

Senterpartiet virker ikke å ta innover seg de trendene som skaper de virkelig store utfordringene: En aldrende befolkning, kroniske sykdommer, nye teknologiske muligheter, og et flyttemønster som trekker de unge mot byene, mens de eldre blir igjen i distriktene. Etterspørsel etter helsetjenester vil øke betydelig. Samtidig driver nye tilbud og medisinsk utvikling frem et rom for økt etterspørsel. Senterpartiets løsninger baserer seg på dagens behov for helsetjenester. Det virker som om de lukker øynene for at endringer i sykdomsutvikling og medisinens muligheter endrer kravene til sykehusenes organisering og oppgavefordeling.

Fortidens helsepersonell i fremtidens sykehus
Senterpartiets plan legger for liten vekt på at de små sykehusene utmerket godt kan drive avansert medisin, og at det er der behovene øker i fremtiden – med kols, hjerteinfarkt, slag, diabetes og så videre. I tillegg må vi stille spørsmål om det blir praktisk mulig å rekruttere til lokalsykehusene dersom alle sykehus skal ha både medisinsk og kirurgisk akuttberedskap. Sps plan vil innebære at vi plasserer fortidens helsepersonell i fremtidens sykehus. Det er ikke bærekraftig på sikt. Veksten i befolkningen og antall eldre viser at vi har behov for 40 prosent flere helsearbeidere i 2040. Det går ikke. Vi kan ikke utdanne så mange, og så mange ønsker heller ikke å jobbe i helsetjenesten.

En illusjon av lokaldemokratisk forankring
Senterpartiets modell innebærer dessuten at de regionale helseforetakene legges ned, at man går fra stykkprisfinansiering til rammefinansiering av sektoren, og at folkevalgte politikere utgjør flertallet i sykehusstyrene. Forslagene om avvikling av helseforetaksmodellen med ny lov om folkevalgt styring vil skape en illusjon av lokaldemokratisk forankring av sykehusdriften. Denne modellen skaper uklare ansvarsforhold og åpner for den type politisk spill som dagens styringsmodell hadde til hensikt å rydde opp i. Dette viser tydelig Senterpartiets plan er ingen nye ideer, men gamle ideer som vi har prøvd og gått bort fra, fordi det ikke virker.
Høyre er svært kritisk til en modell der flertallet er valgt av og blant fylkestingsmedlemmer. Dette vil i realiteten innebære en pulverisering av det politiske ansvaret for en svært stor og viktig sektor. Det er en helt illusorisk påstand at styremedlemmer kan ivareta interesser til pasienter på en bedre måte enn et medlem som ikke er valgt fra fylkestinget. Det bør i alle tilfelle være kompetansen til styrene og det enkelte medlem som er avgjørende for foretakets styring og kvaliteten på sykehusene.

Innsatsstyrt finansiering skaper økt aktivitet
Når det gjelder Senterpartiets forslag til avvikling av innsatsstyrt finansiering (ISF) er dette også et steg tilbake i fortiden. Å avvikle ISF ikke er en ny idé. Det er en gammel idé, som også er gammel praksis i Norge – men ble skrotet fordi man så at det ikke ga de resultatene man ønsket. ISF har vist seg velegnet som instrument for å legge til rette for økt aktivitet på en mest mulig effektiv måte. Fra 2015 er denne effekten forsterket gjennom fjerningen av aktivitetstaket. Alternativet til ISF er rammefinansiering. Rammefinansiering fungerer i prinsippet prioriteringsnøytralt, men ulempen er at rammefinansiering ikke oppmuntrer til aktivitet og effektivitet.

Trygge sykehus og gode helsetjenester  
Nasjonal helse- og sykehusplan skal bidra til trygge sykehus og gode helsetjenester, uansett hvor du bor. Det er et nødvendig grep for å sikre likeverdig hjelp av god kvalitet over hele landet. Planen skal diskutere de overordnede prinsippene for hvordan sykehusene skal utvikle seg i årene fremover. Hvordan skal vi møte fremtidens kompetansebehov, hvilke investeringer er nødvendige, hvordan skal vi effektivt ta i bruk mulighetene medisinsk utvikling og ny teknologi gir oss. Det er alle spørsmål som må besvares med fremtidens behov som utgangspunkt, og ikke fortidens behov.  Senterpartiets alternative plan kan således ikke sies å være en løsning for å møte fremtidens behov. Den er  snarere en trussel for fremtidens pasienter.

Kommentarer

  • Fanny 26.04.2016 07.22.34

    It's a pleasure to find such rainatolity in an answer. Welcome to the debate.

  • Mustafa 17.12.2015 17.45.54

    Mounir, Pe5ste5ende: "Du verkar inte tycka om neoalkssisk nationalekonomi." Kommentar: Le4s om, le4s re4tt. Din le4sff6rme5ga e4r, enligt min mening, sve5rligen underhe5llande att ta del av. Fre5ga: "Kan du bere4tta exakt vad i den riktningen som du ogillar?" Svar: Om du le4st vad jag skrivit och tillgodogjort dig innehe5llet ff6rste5r du ff6rhoppningsvis att din fre5ga vilar pe5 felaktiga observationer och de4rmed felaktiga slutsatser. Jag har inte ne5gonstans skrivit att jag ogillar neoalkssisk nationalekonomi som se5dant. Pe5ste5enden och ff6rhastade slutsatser: "Eftersom du tipsar mig om att ff6rdjupa mig i e4mnet vetenskapsteori, se5 ff6rutse4tter jag att du som kritiserar nationalekonomi har en gedigen kunskap om nationalekonomi. Kom ge4rna med litteraturreferenser."Kommentar: Jag har le4st 60 hp nationalekonomi vid handels pe5 GU, vilket dock knappast, enligt min mening, behf6ver leda till "en gedigen kunskap om nationalekonomi." Litteraturen ff6r dessa kurser finner du om du ge5r in pe5 gu.se, klickar pe5 kursportalen, ge5r in pe5 respektive kurs och kikar pe5 litteraturlistorna. (Ff6rutom litteraturen i b-uppsatsen som - kortfattat - handlade om varff6r nationalekonomin i egenskap av samhe4llsvetenskap e4gnar en ff6rsvinnande liten del e5t metoddiskussion och vetenskapsteoretiska resonemang i je4mff6relse med andra samhe4llsvetenskapliga discipliner. NOTA BENE att detta inte innebe4r att neoalkssisk ekonomi i sig behf6ver vara de5ligt, dock att det finns kunskapsme4ssiga, forsknings- och utbildningpolitiska problem ne4r neoalkssisk teori oproblematiserat utgf6r den norm mot vilken andra teoretiseranden av ekonomi skall bedf6mas. Ff6r litteraturreferenser re5der jag dig att knacka pe5 hos forskare i nationalekonomi, ff6retagsekonomi, ekonomisk geografi, ekonomisk historia, ekonomisk sociologi - de biste5r se4kert.) Fre5ga och resonemang: "Nu har jag inga hf6gskolepoe4ng i vetenskapsteori, men ste4ller jag ff6r hf6ga krav pe5 den som vill gf6ra en poe4ng? Esbati har slutsatsen "nationalekonomin me5ste reformeras" men presenterar inga argument ff6r detta."Svar och kommentar: Jag me5ste se4ga att ditt krav pe5 underbyggda poe4nger genom liknelsen mellan betydelsen av Huntington ff6r statsvetenskap och betydelsen av neoalkssisk teori ff6r nationalekonomi blir lite sve5rbegriplig. Jag drar ockse5 slutsatsen att nationalekonomin, givet dess nuvarande le4randeme5l och kursplaner, bf6r reformeras. Inte ff6r att neoalkssisk ekonomi e4r de5ligt i sig, utan ff6r att nationalekonomi - i likhet med f6vrig samhe4llsvetenskap - i grunden e4r breda kunskapsdiscipliner vilket bf6r synliggf6ras, e5tminstone om le4randeme5let om kritiskt te4nkande och tanken om sverige som kunskaps- och informationssamhe4lle skall tas pe5 allvar. Resonemang, ff6rhastade slutsatser e5nyo: "Men eftersom det har blivit se5 inne att dissa den, se5 skulle det vara en frisk fle4kt av vetenskapligt te4nkande om ne5gon ville utse4tta sin kritik den skolan ff6r exakt samma krav som ste4lls pe5 all annan typ av bevisff6ring. Det gf6r inte Esbati och det gf6r verkligen inte du. Snarare verkar det vara nationalekonomin, ett e4mne som gissningsvis finns representerat pe5 en majoritet av ve4rldens alla universitet och har praktiserats av tusentals me4nniskor i f6ver hundra e5r, som me5ste bevisa att det e4r "innocent until proven guilty". Kommentar: Om du sf6ker lite informatin sje4lvmant, kanske rentav besf6ker de ovan omtalade forskarna, uppte4cker du ff6rhoppningsvis att nationalekonomi e4r ett brett e4mne och att dissandet som du se4ger e4r nytt existerat le5ngt tidigare. Och ja, det blev sve5rt att vara serif6s pe5 din ursprungliga kommentar ne4r du drar in statsvetenskap, civilisationernas kamp, genom en liknelse som e4r le5ngt mer kontroversiell e4n pe5ste5endet att neoalkssisk teori har en me4rkligt oproblematiserade he5llning inom nationalekonomi (e5terigen, sf6k information!). Vetenskapsteori fanns le5ngt innan je4mvikter och ricardokurvor formulerades. Jag vet dock inte om det inneburit att den neoalkssiska teorins tillskyndare ff6r den skull le4st vetenskapsteori. Ditt resonemang e4r dock sannerligen ingen vetenskaplig fle4kt. Summan av hitillsvarande kardemumma; ff6rste5rru varff6r ditt ursprungliga, och de4rpe5 ff6ljande, resonemang e4r skevt? Statement; i enlighet med neoalkssiska mikroekonomiska antaganden, av vilka jag delar ne5gra, svarar jag inte pe5 fler fre5gor om de inte stimulerar min hje4rna och tillff6r samtalet ne5got nytt. Ty alternativkostnaden e4r alltff6r hf6g.

  • johan nygaard 16.11.2015 14.01.41

    Billig retorikk og lite substans fra Høyres representant i Stortinget Helse- og omsorgskomite. For henne er det i følge regjeringserklæringen ingen prinsipiell forskjell på offentlige velferdstjenester og det private tjenestemarkedet generelt. Gammeldags konkurranseideologi og industriell stordrift er svaret, uansett hvilke utfordringer vi står overfor. Nyliberalister på autopilot er det siste vi trenger i dagens helsevesen.

  • Lege 14.11.2015 19.20.52

    Dette har åpenbart Trøen lite greie på. Norske sykehus er store, ikke små sammelignet m øvrige Europeiske land. Sentraliserings iveren er avtakende, i de fleste land erkjenner man nå fortrinn v mindre enheter

  • Lege 13.11.2015 16.30.12

    Senterpartiets modell vil skape uklare ansvarsforhold med pulverisering av politisk ansvar??? Har TWTrøen lest noe som helst av den kritikken som er kommet mot dagens helseforetaksmodell de siste 10 årene? Jeg vil anbefaler å utøve litt kritisk tenkning selv, og ikke sluke rått alt som kommer fra forvaltningen og informasjonskonsulentene.

Tone Wilhelmsen Trøen

Tone Wilhelmsen Trøen er stortingspresident og ledet tidligere familie- og kulturkomiteen. Trøen sitter på Stortinget for Høyre og er utdannet sykepleier.

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!