Senterpartiets sykehusplan - en trussel mot fremtidens helsetjeneste

Senterpartiet har vært høylytte kritikere av regjeringens nasjonal helse- og sykehusplan. En plan de ikke har sett, all den tid den ikke er lagt frem. Samtidig har de lansert sitt alternativ til en plan de ikke kjenner innholdet i. I kjent Senterpartistil, ønsker de at mest mulig skal være akkurat som i dag, uavhengig av om omgivelsene forandrer seg. Øynene lukkes for at det foregår en utvikling i samfunnet, en utvikling som helsevesenet er nødt til å henge med på.
I praksis vil Senterpartiets foreslåtte helse- og sykehusplan gi dårligere helse og færre sykehus. Den er en trussel mot fremtidens helsetjeneste.
Øvelse gjør mester
Hvorfor? Mange av dagens norske sykehus er svært små. Det betyr at de betjener en befolkning som er så liten at hver sykdom eller diagnose ikke forekommer så ofte. Tidligere var det slik at en kirurg utførte mange ulike typer operasjoner. Slik er det ikke lenger. De fleste som utdanner seg til kirurger velger å spesialisere seg innen et bestemt felt. Det innebærer at sykehus som skal ha fullverdig kirurgisk akuttberedskap vil trenge en rekke kirurger for å ha beredskap døgnet rundt. Mange sykehus strever allerede i dag med å skaffe kirurgene de trenger. Disse spesialistene trenger også å operere ofte for å opprettholde kompetansen. Øvelse gjør mester, også på dette området.
Senterpartiet virker ikke å ta innover seg de trendene som skaper de virkelig store utfordringene: En aldrende befolkning, kroniske sykdommer, nye teknologiske muligheter, og et flyttemønster som trekker de unge mot byene, mens de eldre blir igjen i distriktene. Etterspørsel etter helsetjenester vil øke betydelig. Samtidig driver nye tilbud og medisinsk utvikling frem et rom for økt etterspørsel. Senterpartiets løsninger baserer seg på dagens behov for helsetjenester. Det virker som om de lukker øynene for at endringer i sykdomsutvikling og medisinens muligheter endrer kravene til sykehusenes organisering og oppgavefordeling.
Fortidens helsepersonell i fremtidens sykehus
Senterpartiets plan legger for liten vekt på at de små sykehusene utmerket godt kan drive avansert medisin, og at det er der behovene øker i fremtiden – med kols, hjerteinfarkt, slag, diabetes og så videre. I tillegg må vi stille spørsmål om det blir praktisk mulig å rekruttere til lokalsykehusene dersom alle sykehus skal ha både medisinsk og kirurgisk akuttberedskap. Sps plan vil innebære at vi plasserer fortidens helsepersonell i fremtidens sykehus. Det er ikke bærekraftig på sikt. Veksten i befolkningen og antall eldre viser at vi har behov for 40 prosent flere helsearbeidere i 2040. Det går ikke. Vi kan ikke utdanne så mange, og så mange ønsker heller ikke å jobbe i helsetjenesten.
En illusjon av lokaldemokratisk forankring
Senterpartiets modell innebærer dessuten at de regionale helseforetakene legges ned, at man går fra stykkprisfinansiering til rammefinansiering av sektoren, og at folkevalgte politikere utgjør flertallet i sykehusstyrene. Forslagene om avvikling av helseforetaksmodellen med ny lov om folkevalgt styring vil skape en illusjon av lokaldemokratisk forankring av sykehusdriften. Denne modellen skaper uklare ansvarsforhold og åpner for den type politisk spill som dagens styringsmodell hadde til hensikt å rydde opp i. Dette viser tydelig Senterpartiets plan er ingen nye ideer, men gamle ideer som vi har prøvd og gått bort fra, fordi det ikke virker.
Høyre er svært kritisk til en modell der flertallet er valgt av og blant fylkestingsmedlemmer. Dette vil i realiteten innebære en pulverisering av det politiske ansvaret for en svært stor og viktig sektor. Det er en helt illusorisk påstand at styremedlemmer kan ivareta interesser til pasienter på en bedre måte enn et medlem som ikke er valgt fra fylkestinget. Det bør i alle tilfelle være kompetansen til styrene og det enkelte medlem som er avgjørende for foretakets styring og kvaliteten på sykehusene.
Innsatsstyrt finansiering skaper økt aktivitet
Når det gjelder Senterpartiets forslag til avvikling av innsatsstyrt finansiering (ISF) er dette også et steg tilbake i fortiden. Å avvikle ISF ikke er en ny idé. Det er en gammel idé, som også er gammel praksis i Norge – men ble skrotet fordi man så at det ikke ga de resultatene man ønsket. ISF har vist seg velegnet som instrument for å legge til rette for økt aktivitet på en mest mulig effektiv måte. Fra 2015 er denne effekten forsterket gjennom fjerningen av aktivitetstaket. Alternativet til ISF er rammefinansiering. Rammefinansiering fungerer i prinsippet prioriteringsnøytralt, men ulempen er at rammefinansiering ikke oppmuntrer til aktivitet og effektivitet.
Trygge sykehus og gode helsetjenester  
Nasjonal helse- og sykehusplan skal bidra til trygge sykehus og gode helsetjenester, uansett hvor du bor. Det er et nødvendig grep for å sikre likeverdig hjelp av god kvalitet over hele landet. Planen skal diskutere de overordnede prinsippene for hvordan sykehusene skal utvikle seg i årene fremover. Hvordan skal vi møte fremtidens kompetansebehov, hvilke investeringer er nødvendige, hvordan skal vi effektivt ta i bruk mulighetene medisinsk utvikling og ny teknologi gir oss. Det er alle spørsmål som må besvares med fremtidens behov som utgangspunkt, og ikke fortidens behov.  Senterpartiets alternative plan kan således ikke sies å være en løsning for å møte fremtidens behov. Den er  snarere en trussel for fremtidens pasienter.