Tommy Skars blogg

Midtveis og halvveis er ikke det samme

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Tommy Skar

Tommy Skar er generalsekretær i LHL Hjerneslag. Han har vært kommunikasjons- og markedssjef i LHL, han har ledet LHLs helsefagteam og vært rådgiver for LOs leder. Han har også bakgrunn som kommunal helse- og sosialpolitiker. Skar var vara til Stortinget i perioden 1993-1997.

Vi er midtveis i perioden for Nasjonal hjernehelsestrategi (2018-2024), men ikke nødvendigvis halvveis i oppfølgingen. Vi skal anerkjenne at det er gjort en del på hjernehelse- og hjerneslagområdet, om enn ikke nødvendigvis programfestet i strategien, men vi – og ikke minst de ansvarlige for oppfølging av strategien - må erkjenne at mye gjenstår.

For LHL Hjerneslag, som representerer en av de store og alvorlige diagnosegruppene innen hjernesykdommer, er det de konkrete resultater man oppnår og at man følger opp de store utfordringene som er på hjernehelseområdet, inkludert på hjerneslag, som er det avgjørende. En strategi som nasjonal hjernehelsestrategien må alltid konkretiseres utover de formuleringer som står i dokumentet. Dessuten kan det oppstå nye situasjoner, og det har det gjort: Covid-19 var ukjent da strategien ble laget, men har fått konsekvenser for oppfølgingen og vil ha betydning på hjernehelseområdet framover.

Hjernehelsestrategiens mål og delmål omfatter forebygging, behandling, rehabilitering, ivaretakelse og forskning, så i den videre oppfølging av strategien er det fra et hjerneslagståsted følgende behov som må dekkes og oppgaver som må løses:

Mer forskning på hjernesykdommer, hjerneslag og rehabilitering: I statsbudsjettet vises det til at den største forskjellen mellom sykdomsbyrde og forskningsinnsats fortsatt er innenfor muskel-skjelettsykdommer, hjerneslag og skader/ulykker. Det er også behov for å øke innsatsen på forskning på effekten av ulike rehabiliteringstiltak.

Øke innsatsen på forebygging: Ifølge oversikt fra Norsk hjerneslagregister er 80 prosent av hjerneslagene assosiert med risikofaktorer det er mulig å påvirke.

Innføre en nasjonal standard for prehospital vurdering av akutt hjerneslag: I dag finnes det ikke – slik lege og førsteamanuensis Maren Ranhoff Hov tok opp i hjernehelse- og hjerneslagmagasinet SlagNytt nr. 1 2021 - en nasjonal standard for vurdering av akutt hjerneslag med felles språk mellom den prehospitale tjenesten og sykehuset.

Sertifisering av slagenheter og slagsentra: Norsk hjerneslagforening har avdekket store forskjeller mellom sykehusene som behandler slag i Norge. En bedre organisering og sertifisering av slagenheter og slagsentra vil bidra til å utjevne forskjeller, løfte kvaliteten av norsk hjerneslagbehandling betydelig, forbedre pasientsikkerheten og gi langsiktig helse-økonomisk gevinst, konkluderer foreningen.

Behov for nasjonal plan for rehabilitering: En hovedutfordring er manglende resultater på rehabiliteringsområdet. Fra Helsedirektoratets statusrapport hjernehelse som kom i 2017, og som helsedirektør Bjørn Guldvog presenterte på LHL Hjerneslags store slagkafé i Oslo kongressenter i februar det året, til KPMGs evaluering av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering som kom i år, går de samme funnene igjen, blant annet store variasjoner i tilbud i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, og til dels stor kapasitetsmangel i ulike kommunale tjenester.

Utrede den danske hjerneskaderehabiliteringsmodellen for implementering av en norsk variant av denne: Den danske modellen kjennetegnes, slik Sunnaas sykehus beskriver den, ved at det er utarbeidet nasjonale forløpsbeskrivelser og kliniske retningslinjer som presiserer når hvilke aktører skal inn i pasientens forløp, hvordan de skal koordinere innsatsen og hvilke typer faglige innsats pasienten skal tilbys. Det er innført en lovfestet rett for pasienten til en individuell og tverrfaglig vurdering av rehabiliteringsbehovet, og det lages en detaljert rehabiliteringsplan. Det er også definert ulike nivåer for rehabilitering, og i pasientens rehabiliteringsplan vurderer en spesialist på sykehuset hva som er det rette nivået for pasienten. Denne vurderingen er bindende for det videre forløpet. Kommunene er dermed pliktige til å sørge for rehabilitering som er definert av spesialisthelsetjenesten med nødvendig kompetanse. I tillegg til en slik modell, anbefaler vi at det også etter modell fra Danmark innføres en ordning med hjerneslag/hjerneskadekoordinatorer.

Utrede og innføre pakkeforløp hjerneslag fase 3: Implementeringen av pakkeforløp hjerneslag fase 2 må forsterkes. Det er imidlertid en svakhet ved pakkeforløp hjerneslag fase 2 at dette omfatter kun de tre første månedene etter slaget. Derfor er det behov for et pakkeforløp hjerneslag fase 3.

Følge opp Stortingets vedtak om bedre synsrehabilitering: En oversiktsartikkel fra Hepworth og kolleger publisert i 2016 viser at så mange som 65 prosent har synsproblemer etter slag. Helsedirektoratet er av Helse- og omsorgsdepartementet bedt om å foreslå tiltak for å sikre at anbefalingen i retningslinjen for behandling og rehabilitering av hjerneslag om oppfølging av synsforstyrrelser blir fulgt i alle helseforetak. Stortinget har vedtatt å be regjeringen sørge for en fast praksis i helseforetakene der alle pasienter med påvist synsnedsettelse blir henvist til nødvendig rehabilitering. Regjeringen blir også bedt om å sørge for en fast praksis i alle helseforetak der alle personer som innlagt etter hjerneslag får undersøkt synsfunksjonen. Det er viktig at disse vedtakene følges opp og implementeres.

Styrke logopedtilbudet: De ulike måtene å finansiere og organisere logopedtilbudet på har bidratt til uklare ansvarslinjer, underdimensjonering av tilbudet og pasientene opplever å falle mellom to stoler, påpeker Afasiforbundet i Norge. Det er også LHL Hjerneslags erfaring. Kommunene har et ansvar for at pasienten får logoped, men vi har eksempler på at sykehus henviser både til kommune og privat samtidig for å sikre at pasienten får hjelp. Vi har også eksempler på at kommuner bygger ned logopedtilbudet, slik at kostnadene overføres til staten.  Det er behov for både kommunale og privatpraktiserende logopeder, men avtaler og som regulerer tilgang på private og tydeliggjøring av ansvaret kommunen har, må på plass.

Registrere barn i Norsk hjerneslagregister eller opprette et eget register for barn med moderat/alvorlig hjerneskade: Mens personer over 18 år som får slag, og behandles i slagenhet, registreres i Norsk hjerneslagregister (NHR), skjer ikke det med personer under 18 år fordi disse behandles på barneavdelinger. På samme måte som at informasjon fra NHR brukes til å forbedre forebygging, behandling og oppfølging for voksne, er det samme relevant for barn. Om man ikke kan registrere barn i NHR, kan man opprette et eget register for barn med moderat/alvorlig hjerneskade, som da vil omfatte flere, men likevel grupper som har mye felles knyttet til forløp etter at sykdom eller skade er inntruffet.

Følge opp pårørendestrategien: Også på hjernehelseområdet er det av avgjørende betydning av hensyn til de pårørende at strategien som ble lagt fram i 2020 følges opp og konkretiseres ytterligere.

LHL Hjerneslag har en bred tilnærming til hjernehelse, fra forebygging til rehabilitering. Når hvert år om lag 12 000 får hjerneslag, og tid er hjerne, er også en god ambulansetjeneste viktig. Vi er fornøyd med at Stortinget har gått inn for forskriftsfestet responstid. Vi oppfatter at det er nå er på gang et arbeid med å vurdere hjerneovervåkingsenheter, noe som er helt nødvendig. Vi har også forventninger til at tidligere krav om bedre finansiering av etterkontroll for slagrammede er fulgt opp med prosedyrekode i det innsatsstyrte finansieringssystemet (ISF).

I tiden som gjenstår av strategiperioden må tempoet skrus opp, slik at lista over oppnådde resultater blir like imponerende som de fagre ord og løfter som ble gitt da strategien ble presentert.

Powered by Labrador CMS