Tommy Skars blogg

Kan en fireåring innfri Stortingets løftebrudd?

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Tommy Skar

Tommy Skar er generalsekretær i LHL Hjerneslag. Han har vært kommunikasjons- og markedssjef i LHL, han har ledet LHLs helsefagteam og vært rådgiver for LOs leder. Han har også bakgrunn som kommunal helse- og sosialpolitiker. Skar var vara til Stortinget i perioden 1993-1997.

Hattfjelldal kommune i Nordland har plassert fireåringen Olvard på kommunens sykehjem sammen med eldre pleietrengende. Nei, saken er ikke fra 2005 da praksisen med å plassere unge funksjonshemmede på sykehjem mot sin vilje skulle opphøre, men fra lørdagens NRK-nyheter 2017.

Ifølge NRKs sak så ønsker ikke Hattfjelldal kommune å kommentere enkeltsaker, selv om de i samme anledning går langt i å polemisere med foreldrene.

Jeg har stor forståelse for at dette er en vanskelig sak. Likevel: Fordi Stortinget siden siste halvdel av 1990-tallet har gitt en rekke pålegg om at unge funksjonshemmede skal ut av eldreinstitusjoner - og dette var en målsetting som skulle nås innen 2005 - er saken i Hattfjelldal langt mer enn en enkeltsak: Den handler om skjebnen til en fireåring, om den tøffe hverdagen til en fortvilet mor og far, om kommunes ansvar og om brutte løfter fra alle partier som i dag er representert på Stortinget - med unntak av nykommerne Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Løftene har sittet løst opp gjennom årene. I 1995 skrev nåværende Fylkesmann i Nordland, Hill-Marta Solberg - som da var sosialminister for Arbeiderpartiet - følgende i en pressemelding: "Det er ikke det norske velferdssamfunnet verdig når vi sender unge trafikkskadde på alders- og sykehjem for resten av deres liv". To år senere, i 1998, fulgte sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa fra Senterpartiet opp i en pressemelding: "Jeg vil vite hva som er grunnen til at utflytting ikke har skjedd. Undersøkelsen vil danne bakgrunn for videre tiltak". I innfrielsesåret for Stortingets ambisjoner – i 2005 - var det helseminister Ansgar Gabrielsen fra Høyre sin tur til å vise handlekraft i et NTB-intervju på kommunalrapport.no (13.8): "Jeg mener et midlertidig opphold maksimum er et år. Men etter tre måneder skal det foreligge en plan for utflytting". Og slik har det fortsatt opp gjennom årene til vi kommer til stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet, som inntil i fjor ledet Stortingets helse- og omsorgskomite. 1. august samme år skrev hun i et innlegg på itromso.no: "Unge personer skal ikke bo på institusjoner beregnet for eldre, mot sin vilje".

Også dagens helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Høyre har vært på banen. I 2014 ga han Stortinget et skriftlig svar om samme problematikk: "Det er et klart mål for regjeringen at ingen unge personer med nedsatt funksjonsevne mot sin vilje, bør bo i institusjoner beregnet for eldre". Men det gjør altså fireåringen Olvard og flere andre.

Helsedirektoratet skal hvert år innen 15. juni rapportere til Helse- og omsorgsdepartementet blant annet hvor mange unge personer som er innskrevet for langtidsopphold i institusjon, hvor mange som ønsker et annet botilbud og hvilke planer kommunene har for flytting av disse. Med unge personer i denne rapporteringen menes personer i alderen 18-49 år. Institusjon er definert som sykehjem eller aldershjem. Hvert år viser innrapporteringen at man ikke er i mål. Selv om det i antall ikke er veldig mange, er det alvorlig nok for de det gjelder.

Olvard er med andre ord ikke den første under 49 år siden 2005 som blitt plassert på sykehjem mot sin vilje, men han er muligens en av de yngste. Det blir det vanskelig selv for erfarne rikspolitikere å overse. Da jeg twitret om Olvard lørdag kom det raskt reaksjoner fra stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti. Det er prisverdig. SVs stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson har fremmet spørsmål til statsråden, og venter på svar fra Bent Høie i Stortinget. Hans kollega i helse- og omsorgskomitéen, komitéleder Olaug Bollestad fra Kristelig Folkeparti, karakteriserer det hele som uakseptabelt, og at hun vil følge opp med statsråden. Bollestads parti er for øvrig eneste parti som i inneværende periode i programformulering har videreført alle partiers over 20 år gamle løfte.

Det er kommunene som har ansvaret for å gi nødvendig helsehjelp til den enkelte, men de står imidlertid fritt til selv å vurdere hvordan tjenesten skal organiseres. Nå må det ryddes opp i dette slik at det blir samsvar mellom nasjonale politiske intensjoner og kommunal praksis.

Den politikeren som har vært tydeligst så langt i denne saken er avgått stortingsrepresentant Freddy de Ruiter fra Aust-Agder, som inntil høstens valg representerte Arbeiderpartiet i Stortingets helse- og omsorgskomité. På sin Facebookside skriver han "at barns beste må være det styrende og kommunenes muligheter til å plassere barn og unge (eventuelt voksne) på sykehjem må opphøre. Da trengs det en klargjøring/skjerping av lovverket". En slik endring kan være å få på plass en individuell rett til å velge et annet tjenestetilbud enn sykehjem.

Vil politikernes reaksjoner på situasjonen for Olvard føre til at et samlet storting nå tar grep og retter opp ett av tidenes største, alvorligste og mest pinlige løftebrudd? Tiden er overmoden!

Powered by Labrador CMS