Tarje Bjørgums blogg

Aksons kinderegg

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Tarje Bjørgum

Tarje Bjørgum er leder for helse og bærekraft i Abelia, foreningen for kunnskaps- og teknologinæringene i Norge. Abelia representerer mer enn 2400 virksomheter som bidrar med å løse de store utfordringene vi står overfor både i dagens og fremtidens helsetjeneste.

Helsetjenesten trenger digitalisering. Regjeringen satser, men det hjelper ikke å bevilge, hvis man ikke bruker ressursene riktig. Med rett styring kan vi få et Kinderegg med ikke bare tre, men fire i ett!

Da koronaen rammet, ble det rullet ut digital hjemmeoppfølging i primærhelsetjenesten for å beskytte sårbare grupper. Fastlegene tok i bruk digitale plattformer for å redusere smittefare og for å effektivisere pasientkontakten. 

Innovasjonen skjedde i møtet mellom pasient og behandler. Sånt liker vi i Abelia! Men denne formen for brukernær tjenesteinnovasjon følges dessverre ikke opp i budsjettet.

Alle er enige i Aksons intensjon om bedre samhandling. Veien til IT-problemene er derimot brolagt med gode intensjoner. Det er ikke intensjonen som er problemet med Akson. Det er løsningsforslaget som er for dårlig.

Forslaget om å lage én nasjonal journal for alle kommuner, fastleger og andre avtalepartnere utenfor Midt-Norge er problematisk. For at det skal bli samfunnsøkonomisk lønnsomt, må alle delta. Oslo har allerede takket nei. Regjeringen viker tilbake for å tvinge kommunene med, av gode grunner.

La likevel én ting være klart: Akson kan fortsatt kan gjøres på en god måte. Det krever spesielt to ting.

For det første må man gå bort fra kravet om én felles journalløsning. Det er jo ikke slik at alle helsebehandlere må bruke samme programvare, for å ha tilgang til samme data. Når nettbankene deler kontoinformasjon med hverandre, er det ikke fordi staten har bygget opp en statlig nettbank, men fordi bankene samarbeider om datadeling – etter påtrykk fra myndighetene.

For det andre må vi velge samhandling, og ikke monopolisering, som strategi. Dette er kjapt, tryggere og billigere enn den sentralstyrte løsningen. Derfor er Høies forslag om å styrke samhandlingsløsninger med 189 millioner kroner godt. Det vil sette nødvendig fart på prosjekter som pasientens legemiddelliste og kjernejournal. Men midlene må brukes slik at vi sikrer innovasjon og konkurranse mellom ulike løsninger. 

Helseministeren vil bruke 93 millioner kroner på videre utredning av Akson Journal. Disse skattekronene bør omdisponeres til digital hjemmeoppfølgning og nye måter å levere helsetjenester på, slik at også helsevesenet kan få en digitaliseringsgevinst ut av denne krisen.

Dersom en likevel velger én felles kommunal journalløsning til slutt, er det viktig at den ikke tvinges på helsepersonell som ønsker å bruke en annen løsning. Vi må sikre at helsetjenesten får løpende tilgang til nye digitale løsninger. Og vi må sikre at norsk e-helsetjeneste har et hjemmemarked som fungerer.

Det er lov å tro på kinderegg-effekten. Vi kan få både innovasjon i helsetjenesten, arbeidsplasser i helsenæringen, billigere løsninger for det offentlige, og stadig bedre tjenester for pasientene. Men, det går ikke den veien nå, til tross for gode ambisjoner. Makten ligger nok en gang hos våre folkevalgte.

Powered by Labrador CMS