Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Tarje Bjørgums blogg Publisert 2020-04-20

Digital helsedugnad med bismak

Koronakrisen digitaliserer helse-Norge i rekordfart. En fenomenal dugnadsinnsats lokalt, på tvers av helsetjeneste og teknologiselskaper skaper morgendagens løsninger i dag. Men nå stikkes kjepper i hjulene fra uventet hold.

Krisen har fått oss til å tenke nytt om måten helsetjenester kan leveres på. De innovative helseteknologiselskapene inviteres inn for å avlaste helsetjenesten. Nå rulles det raskt ut digital hjemmeoppfølging for å beskytte sårbare grupper og andre med behov. Fastlegen, psykologen og øvrig helsepersonell tar i bruk digitale plattformer for konsultasjon og behandling som reduserer både smittefare og kapasitetsbelastning. 

Dette er et resultat av den fenomenale samarbeidsånden som nå råder. Både helsepersonell, kommuner og private virksomheter har jobbet på spreng for å få dette til. Ingenting er som en krise når det gjelder å flytte fjell. Konkrete behov hos sykehus og kommuner kobles raskt med løsninger ute i markedet. Regjeringens målsetning om "helsehjelp på nye måter" og helsenæringsmeldingens ambisjon om bedre samarbeid mellom det offentlige og helsebedriftene realiseres mens vi går.

Samtidig har koronakrisen avdekket hvor de store svakhetene er. Dagens Næringsliv kunne i påsken avsløre at den digitale infrastrukturen ved Oslo universitetssykehus – landets største sykehus – nærmest er utdatert. Det er et enormt etterslep på programvare, samhandlingsløsninger og maskinpark. Da flere tusen ansatte skulle jobbe hjemmefra i karantene, hadde sykehuset få bærbare PCer ekstra til deling på de 23000 ansatte ved sykehuset. Men situasjonen er ikke unik for OUS. Utfordringene er store i øvrige deler av spesialisthelsetjenesten og ikke minst i kommunenes helse- og omsorgstjeneste.

Det er ikke annet enn tragisk at et av våre aller viktigste samfunnsområder er blant de siste i digitaliseringskøen. Nå må rask og gjennomgripende digitalisering av helsetjenesten komme langt høyere opp både på regjeringens og helseledernes prioriteringsliste. Revidert nasjonalbudsjett i mai er første mulighet til å vise dette i praksis. Samtidig – og dette er svært viktig – er vi nødt til å innrette innsatsen på en helt annen måte enn det vi har gjort til nå. Gigantprosjekter, statlige direktiv og direktoratstyre gir ikke de gode løsningene som skal fungere i praksis lokalt der tjenestene utføres og pasientene er og bor.

En viktig årsak til de digitale problemene vi står i er nettopp styringen som har preget sektoren det siste tiåret. Strategien – med mye detaljstyring, silotenkning og ovenfra-og-ned-perspektiv – er drevet frem av helsebyråkrater. Strategien er nå utprøvd, den har spilt fallitt og har så langt fratatt helsepersonell verktøyene andre sektorer drar nytte av. Det som nå skjer ute i felten bærer løfte om noe annet. Vi håndterer krisen gjennom samarbeid, det norskeste av det norske. Sykehus og kommuner rigger seg om og anskaffelser kommer endelig på riktig spor. Vi ser også at innovasjonen kommer nedenfra og utenfra. Med litt hjelp og samarbeidsånd kan vi gi pasienter og helsearbeider fremtidens løsninger nå, ikke om nye 10 år. 

Det kan derfor ikke kalles annet enn utidig og svært umusikalsk når Helse- og omsorgsdepartementet ved inngangen til påskefreden valgte å legge frem den kontroversielle e-helseloven for Stortinget. I høringsrunden i vinter møtte forslaget massiv motstand, fra nær sagt alle kanter: Legeforeningen, helsepersonell, pasienter og et samlet næringsliv var samstemte: Dette var feil medisin, utgått på dato. Forslaget var dårlig utredet, vil gi lavere innovasjonsevne, flere forsinkelser og tregere digitalisering.

Albert Einsteins har sagt at galskap er å gjøre det samme om og om igjen – og samtidig forvente et annet resultat. E-helseloven er nettopp å insistere på at mer av det samme gir noe annet. Nå skal den såkalte styringslinjen og Direktoratet for e-helses maktmidler og instrueringsmyndighet lovfestes. Og sanksjonsmidler skal tas i bruk. Med loven i hånd skal generalplanen gjennomføres, uavhengig av hvilke innvendinger som kommer fra de som har skoen på. Dosen med feil medisin for feil diagnose hos pasienten skal mangedobles. Hadde slikt noe skjedd i klinikken ville Helsetilsynet for lengst kommet på banen. Nå ligger loven til behandling i Stortinget. Det er å håpe, for det digitale helse-Norges skyld, at stortingsrepresentantene nå er våkne.

Kommentarer

Tarje Bjørgum

Tarje Bjørgum er leder for helse og bærekraft i Abelia, foreningen for kunnskaps- og teknologinæringene i Norge. Abelia representerer mer enn 2400 virksomheter som bidrar med å løse de store utfordringene vi står overfor både i dagens og fremtidens helsetjeneste.

Nyheter fra startsiden

DM Arena Digital: Lungekreft & screening

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!