Dagligvarebransjens dobbeltmoral

Aftenpostens Joacim Lund setter skapet pent på plass i en kommentar denne uka om Coop-sjef Geir Inge Stokke som minner han om tannlegen i Bakvendtland. Coop har sammen med andre representanter for dagligvarebransjen forpliktet seg til å være med på å redusere forbruket av sukker, men jobber også på spreng for å måke mest mulig sukker billig inn i gapene på forbrukerne.

Vi kan vel ikke forvente at dagligvarebransjen ikke skal markedsføre eller selge noe som er usunt, men det burde reageres når de gjør det motsatte av hva de selv lover, og regelrett saboterer Helsedirektoratets kampanjearbeid denne høsten for å hjelpe foreldre til å passe på at det ikke er lørdag hver dag. For litt siden satte Coop kiloprisen på smågodt ned fra 149 kroner til 30 kroner. Etter kort tid var 100.000 kilo ute av butikkene, til tross for en maksbegrensning på tre kilo per kunde. Det gikk så raskt unna at supertilbudet avstedkom rasende reaksjoner fra kunder som kom til tomme hyller, og en streng kommentar i E24 fra Forbrukerombudet om at slike kampanjer kan være i strid med markedsføringsloven dersom det viser seg å ikke være reelle tilbud. Så Coop rykket ut og lovet nye runder med billig snop og bedre sikring av leveransene neste gang. Dette er virkelig dobbeltmoral satt i system.

På Helse- og Omsorgsdepartementets hjemmesider ligger et notat fra næringslivsaktørene til et møte med Bent Høie i mai 2016. Da skulle det videre arbeidet med intensjonene i samarbeidsavtalen diskuteres. Her kan vi lese: «Mat- og drikkenæringen kan ta ansvar for å redusere sukkerinnhold i produkter samt hvordan de gjør dem tilgjengelige og markedsfører dem. For mange forbrukere vil god porsjonskontroll være en viktig del av løsningen.» Her er de inne på et vesentlig poeng. Hvis vi kunne fått litt hjelp til porsjonskontroll er det nyttig. Coop tenker kanskje det er de gjør når kunder bare får kjøpe tre kilo godteri på billigsalg? Jeg mener helseministeren burde si klart ifra om at priskrigen på godteri ansees som løftebrudd og ikke er forenlig med få framstå som helseministerens gode hjelpere.

Høies samarbeid med næringsmiddelprodusenter og dagligvarebransje har mye positivt i seg. Men om han ikke stiller noen minimumskrav til redelighet og innsats fra sine samarbeidspartnere, bidrar han til en slags hvitvasking av dobbeltmoral. Da ender samarbeidsavtalen opp som en PR-jippo slik Aftenposten påpeker.  

Saken reiser et viktig prinsipielt spørsmål. Når helsemyndighetene bestemmer seg for å bruke samarbeidsavtaler med næringslivet som virkemiddel kan de bidra til å tilsløre reelle interessemotsetninger, og svekke helsemyndighetenes tilsynsfunksjon. Er det bare vi i den frivillige sektoren som skal være vaktbikkjer? Mistanken kan fort bli at helseministeren ser igjennom fingrene med dobbeltmoral og dårlig oppførsel for ikke å skape dårlige samarbeidsforhold.