Sykehustalen gir forventninger

Helseminister Bent Høie gir en tydelig marsjordre i årets sykehustale. Den gir grunn til store forventninger til helseindustrimeldingen som legges frem i neste uke.

Det er sjeldent klare politiske føringer i årets styringsdokument. Men det må prioriteres – og effektiviseres. For det er stor avstand mellom de svært gode politiske føringene – og dagens virkelighetsbilde.

Jeg anbefaler alle som ikke hørte talen om å lese den. Du finner den her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sykehustalen-2019/id2625399/

Persontilpasset medisin er noe av det helseministeren trekker frem. Han skriver: «Det gir oss nye, fantastiske muligheter. Persontilpasset medisin gir mer målrettet behandling og kan være ressursbesparende, fordi vi begrenser behandlingen til de pasientene som faktisk har nytte av den.»

Samtidig peker han på at den norske helsetjenesten ikke er godt nok forberedt på denne utviklingen.

Det er gledelig og viktig at helseministeren trekker fram viktigheten av persontilpasset medisin. Dette er morgendagens behandling, og majoriteten av de 7000 produktene som er under utvikling er persontilpasset. Samtidig er det en viktig erkjennelse av at Norge henger etter i å tilrettelegge infrastrukturen for molekylær testing slik at vi får gitt rett behandling til rett pasient. Og vi har heller ikke systemer på plass for å implementere persontilpasset medisin gjennom «system for nye metoder».

Vi er et godt stykke unna løsninger på dette feltet.

Spørsmålet er hva helseministeren da har tenkt å gjøre. Vi tror ikke oppdraget han ga helseregionene i fjor lar seg løse uten et samarbeid med leverandørene av både diagnostikk og legemidler.

For helseindustrien trekker han frem kinderegg-metaforen:

• Pasientene får et bedre tilbud.
• Helsetjenesten blir mer effektiv og bærekraftig.
• Vi får en fremvekst av en kunnskapsrik næring som sørger for flere norske arbeidsplasser: I beste fall et nytt ben norsk økonomi kan stå på, som vil bidra til å sikre velferden også i fremtiden.

Ordene skaper store forventninger til helseindustrimeldingen, som legges frem 5. april.

«Den vil vise at for å skape en bærekraftig helsetjeneste må vi få til et tettere samarbeid mellom helsetjenesten og næringslivet om forskning og innovative anskaffelser», sier Høie i talen. Og fortsetter med viktige poenger om kultur for samarbeid, at helsetjenesten må legge til rette for samarbeid med næringen.

Alt henger sammen med alt.

Men hvorfor føler både vi og andre at det er i overkant stor avstand mellom føringene i talen og dagens virkelighetsbilde? Hvor stadig flere nye, innovative legemidler får «nei» i Beslutningsforum, hvor viktige sikkerhetsnett som compassionate use, godkjenningsfritak og unntaksordningen knapt brukes. Hvor legemiddelselskaper må kutte i staben. Hvor antall kliniske studier går nedover.

Når vi er ute i helseforetakene får vi høre at politiske føringer og dagens løsninger ikke henger sammen. Rus og psykiske lidelser skal prioriteres. Viktige og gode prioriteringer, men da må foretakene skyve andre viktige oppgaver til side.

Vi må ha forståelse for at sykehus-Norge ikke kan omfavne nye behandlinger som koster mer enn eksisterende. Vi ser mange eksempler på det i dag. Dessverre.

Det handler om en pengesekk. Som ikke blir større. Da må det prioriteres hardt. Eller effektiviseres. Eller begge deler. For forventningene til norsk helsevesen er enorme, samtidig som vi får en betydelig økning i antall eldre, økning i krefttilfeller og kroniske sykdommer. Hvis vi ikke endrer måten vi driver helsetjenesten på i dag, er dette en trussel for velferdsstaten.

Private leverandører av nye behandlingsløsninger kan og vil være en viktig bidragsyter i omstillingen som må til. Innovative legemidler vil være en viktig brikke fremover, men da må vi ha mulighet til å ta dem i bruk. For utfordringene med bærekraft i helsebudsjettene blir ikke mindre i tiden fremover, om vi ikke evner å tenke nytt på hvordan vi jobber.

Ifølge Teknisk Ukeblad jobber 30 personer ved Oslo Universitetssykehus på heltid – med å scanne dokumenter.

I fremtiden må vi tørre å effektivisere. Vi må se mulighetene digitalisering gir, og finne helt nye partnerskap som kan levere varene på en måte som gjør det mulig å nå Høies gode mål. Vi kan ikke bare sitte og flikke på dagens systemer, mens fremtiden for lengst har banket på døra – og krever at vi tenker helt nytt.