Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Duarte Marchands blogg Publisert 2021-10-15

Støre-regjeringen kan gjøre helseindustrien til Norges neste gullgruve

Store muligheter ligger foran de nye regjeringspartiene hvis de tør å gripe sjansen. Men da må de ta det private næringslivet med på laget.

Det er mye positivt å spore i den nye regjeringsplattformen. Et taktskifte skal skje i næringslivet, og en av de viktigste akseleratorene vil være helsenæringen, lovet Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum i Hurdal. Det skal bli bedre bruk av helsedata, økt satsing på legemiddelproduksjon og mer utnyttelse av et verdensledende forskningsmiljø.

For oss i Takeda er dette svært positive signaler, men også storsamfunnet bør merke seg den lovede satsingen.

Enormt potensiale

Norge AS trenger nye næringer som må vokse i takt med at oljekranene skrus igjen. Helsenæringen blir sjelden utpekt som et av hovedsvarene, men sannheten er at potensialet i helseindustrien er enormt.

En sterkere helseindustri vil ikke bare skape flere lønnsomme arbeidsplasser og gi økt verdiskaping – den vil også komme pasientene til gode. I Helsenæringsmeldingen konkluderes det med at politisk vilje og offensiv politikk i helsenæringen - inkludert gode rammebetingelser for private industrielle aktører - henger nøye sammen med god pasientbehandling.

Bedre pasientbehandling betyr en friskere befolkning, et mer effektivt helsevesen og reduserte samfunnsøkonomiske kostnader. Stortingsmeldingen er riktignok signert Solberg-regjeringen, men er den er i altfor liten grad blitt fulgt opp. Vi håper og forventer at Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil realisere ambisjonene i stortingsmeldingen når de nå rykker inn i regjeringskontorene.

Må spille på lag

Jeg oppfatter begge partier som åpne for å lytte til industrien og villige til å bruke kompetansen i fagmiljøene – også i det private næringsliv. Spesielt Arbeiderpartiet har flagget at de ønsker et tettere samspill mellom bedrifter, forskningsmiljøene og den offentlige helsetjenesten.

Partnerskap mellom offentlige og private aktører vil være det som avgjør om Støre kan holde løftet om et temposkifte i helsenæringssatsingen. Det fordrer at vi løfter i lag og spiller hverandre gode. Fra industriens side er vi klare til å inngå samarbeid.

Et godt eksempel er CONNECT, et offentlig-privat samarbeid som skal få fart på innføring av presisjonsmedisin hos norske kreftpasienter. Målet er å skape en arena hvor interessenter på tvers av næringen kan løse komplekse utfordringer gjennom erfaringsutveksling og samarbeid.

Helsedata må prioriteres

Et tilsvarende samarbeidsprosjekt, INSPIRE, har ført til at det for første gang er mulig å presentere data av høy kvalitet om medikamentell kreftbehandling i Norge. Uten datadeling ville slik medisinsk fremgang aldri ha funnet sted.

En smartere og mer effektiv sentralisering av helsedata er et av områdene vi som industriell aktør har høye forventninger til den nye regjeringen. Det går utover pasientene når det ofte er komplisert og tidkrevende å få tak i helsedata. I tillegg hindrer det fremgang og innovasjon på medisinske felt.

I 2022 lanseres Helseanalyseplattformen, som tar sikte på å gi mer og bedre helseforskning. Plattformen vil bidra til å utvikle bedre medisiner og behandlingsmetoder raskere for legemiddelindustrien.

Det er likevel fortsatt en lang vei å gå, og tiden jobber imot oss. For hver ekstra måned vi står uten denne plattformen vil vi se millioner av kroner bli bevilget til andre land - spesielt Danmark og Sverige - ettersom de får til å levere det Norge foreløpig ikke klarer. Flere løsninger og registre må på plass.

Flere registre

En bredere satsing på kvalitetsregistre vil bidra til å styrke kvaliteten i behandling.

Tidligere har jeg skrevet om behovet for sentralisering av helsedata for å forbedre tilbudet til personer med sjeldne sykdommer, en gruppe som ofte opplever å bli usynliggjort. De neste årene er det imperativt at Den nasjonale strategien for sjeldne diagnoser blir fulgt opp.

Sentralt her er Sjeldenregisteret. Mer tilgjengelige og systematiserte data øker muligheten for å finne riktig diagnose på et tidligere stadium. Slik vil livskvaliteten øke dramatisk hos en gruppe der 40% av pasientene blir feildiagnostisert ved første undersøkelse.

I forlengelsen av dette blir finansieringsansvaret viktig. En evaluering av ordningen vil ha stor betydning for pasienter med sjeldne sykdommer sin tilgang på nødvendig behandling.

Høyere deltakelse i kliniske studier

Økt satsing på Sjeldenregisteret vil også bidra til å identifisere pasienter som kan være aktuelle for utprøvende behandling. Aps partiprogram slår fast at partiet ønsker å øke antall kliniske studier.

Det gjør de lurt i. Slik sikrer vi at legemidler, behandlingsformer og medisinsk utstyr er trygge. Studiene gir også tidligere tilgang til nye medisiner og metoder for pasienter.

Økes andelen pasienter som deltar i forskningsprosjekter, vil ikke bare påfølgende medisinske fremskritt komme nordmenn til gode, men også kunne eksporteres til internasjonale markeder – og være med på å tette eksportgapet.

Evaluering av Nye Metoder og Beslutningsforum

I jakten på nye behandlinger står også den pågående evalueringen av tilgangssystemet Nye metoder sentralt. Her bør det komme konkrete forslag som bidrar til å korte ned tiden fra en behandling er godkjent til den får innvilget refusjon i Beslutningsforum.

Etter min mening må Nye Metoder tilrettelegge for å metodevurdere legemidler for små pasientgrupper - også der det ikke foreligger gode randomiserte kliniske studier. I tillegg må det settes fokus på hvordan vi kan håndtere usikkerhet i analysemetodene og/eller dokumentasjonsgrunnlaget når dette i svært stor grad er begrunnelsen for avslag i Beslutningsforum. En rapport fra Vista har flere gode forslag her.

Høyere avslagsprosent har stor betydning for tilgangen til legemidler for norske pasienter, og dermed også deres livskvalitet. Mener Støre og Vedum alvor, må disse temaene høyere på agendaen når vi snakker om legemiddelproduksjon.

Profesjonell samarbeidspartner

Når vi som privat næringsliv stiller krav til vår nye regjering, blir det like viktig at vi leverer på tilsvarende nivå.

Som industri må vi utveksle kompetanse og kunnskap med den offentlige helsetjenesten. Vi skal være en ryddig og profesjonell samarbeidspartner, som drar vår del av lasset når satsingen på helsenæringen intensiveres. Slik vil helseindustrien bli konkurransedyktig med våre nordiske naboland, og dette er nøkkelen til differensiering inn mot olje- og gassindustrien.

Det samfunnsoppdraget må vi ta – både i offentlig og privat sektor.

Kommentarer

Duarte Marchand

Duarte Marchand leder Takedas kommersielle virksomhet i Norge og Norden. Marchand er opprinnelig fra Portugal, og er utdannet MBA fra INSEAD i Frankrike/Singapore. Han kom til Takeda i Norge som leder for terapiområdet gastroenterologi i 2015, før han deretter ble landssjef i 2017. Fra 1. januar 2021 overtok han også som leder for Takedas nordiske organisasjon

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!