Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Christopher Elnan Kvistads blogg Publisert 2017-05-26

Historien om den faste stillingen

En kronglete vei

Historien om faste stillinger for LIS startet egentlig for over 100 år siden da Yngre legers forening (Ylf) ble stiftet. Den gang het det seg at Ylf skulle jobbe med «de uryddige ansettelsesforholdene som yngre leger opplever», et tema som på mange måter er like aktuelt i dag.

For å gjøre en lang historie noe kortere hopper vi til 2013 da det så som mørkest ut. På det tidspunktet var 95 % av alle LIS midlertidig ansatt og halvparten av disse var i vikariater. På en måte blir det forresten feil å kalle disse stillingene for vikariater, siden mange av «vikarene» egentlig ikke vikarierte for noen reell person. Vikariatene var dermed ulovlige, men ingen turte jo å si ifra om dette siden det ville bety kroken på døra for neste vikariat.

Uansett, disse svært midlertidige stillingene hadde gjerne en lengde på 3-6 måneder og opptil 1 år dersom man var heldig. Det var ikke uvanlig at man gikk fra vikariat til vikariat og videre til neste vikariat helt til man var ferdig spesialist. I gjennomsnitt fikk man som sykehuslege faktisk ikke fast ansettelse før man hadde rundet 41 år. Mange syntes dette var dumt, spesielt siden fast jobb var en lovfestet rett for store deler av det resterende arbeidsliv.

Det hele ble satt på spissen da noen hevdet at denne retten vitterlig måtte gjelde for de yngre legene også. Saken gikk helt opp til Høyesterett som fastslo at alle LIS ikke kunne regne med de samme rettighetene som andre arbeidsfolk siden de var å regne som «praksisarbeidere». Mange mente likevel at dette uttrykket passet svært dårlig med jobben som LIS faktisk gjorde i sykehusene. Innerst inne visste nok arbeidsgiversiden det samme. Dette ble eksemplifisert ved Haukeland hvor en del LIS etter dommen som hør og bør tok på seg navneskilt der det stod «praksisarbeider» med røde bokstaver. Dette førte raskt til stor oppstandelse fra arbeidsgiversiden som krevde at skiltene måtte fjernes med umiddelbar virkning. Vi måtte jo skjønne at det kunne skape usikkerhet hos pasientene dersom de fikk vite at de ble behandlet av praksisarbeidere.

Det hele endte derfor med at Legeforeningen måtte forhandle seg frem til faste stillinger med Spekter. Med andre ord måtte den lovfestede retten til fast ansettelse «selges» mot andre ting slik det gjerne er i forhandlinger, f.eks mot forverrede vilkår i form av arbeidstid, kompetanseutvikling eller lønn. Det måtte til slutt mekling til for at forhandlingene skulle komme i havn med Spekter. Meklingen fant sted på sensommeren i 2014 og resultatet ble heldigvis faste stillinger for LIS. Implementeringen av de faste ansettelsene skulle starte umiddelbart og senest innen 1.juli 2015. 

 

 En seier for pasientsikkerheten

Vi stanser den historiske framstillingen her og dveler litt ved betydningen av de faste stillingene. For faste stillinger var ikke bare en seier for stillingsvernet til de yngre legene, men også for pasientsikkerheten. Sterke ord, men ikke annet enn sannheten. Jeg skal forklare hvorfor med et sitat: «Vikariatet mitt går snart ut, så jeg ønsker ikke at vi skal ta opp denne saken akkurat nå».
Som foretakstillitsvalgt er det dessverre ikke sjelden man hører slike ord i forbindelse med varsling av uforsvarlige forhold. Det kan dreie seg om uforsvarlig vaktbelastning, diskriminering av gravide leger eller urettmessige sanksjoner.  Som ansatt i midlertidig stilling er man sårbar og man vil ikke risikere å være den som «lager bråk» når vikariatene skal fornyes. Med fast stilling ble vernet rundt den enkelte LIS betydelig styrket og man kunne begynne å bevege seg fra en fryktkultur til en åpenhetskultur.

Hvorfor så himla tregt?

Men gleden etter innføringen av faste stillinger viste seg likevel å være kortvarig.

Nesten tre år etter at faste stillinger ble en realitet, kunne man for noen dager siden lese om OUS hvor kun 15 % av alle LIS er fast ansatt (https://www.dn.no/nyheter/2017/05/22/1542/Arbeidsliv/oslo-universitetssykehus-mangler-oversikt-over-legene). Ledelsen der har ikke en gang oversikt over ansettelsesforholdene til sine 1100 LIS. Ifølge HR-avdelingen er årsaken den store mengden vikariater de har å holde styr på. Som HR-direktøren der sier: «Det som er krevende, er at det for gruppen Leger i spesialisering i OUS ofte er vikarer for vikarer for vikarer». For de 900 legene i midlertidige stillinger er nok dette vanskelig å akseptere som en god forklaring.

Men mye her gjelder ikke bare OUS. Over hele linjen, på tvers av de regionale helseforetakene, har man kunnet føle en generell motvilje til en rask og effektiv implementering av de faste stillingene. Hovedargumentet er at ting tar tid fordi de faste stillingene må dimensjoneres riktig i forhold til de andre midlertidige stillingene. Man spør seg likevel hvorfor ikke dette arbeidet ble satt i gang umiddelbart etter at forhandlingsløsningen med Spekter var klar høsten 2014. I dag er fremdeles den store majoriteten av LIS ansatt i midlertidige stillinger på nasjonal basis.

To viktige grunner

Hva er så grunnen til denne tregheten? Jeg tror det beror på minst to faktorer. For det første har det manglet en sentral strategi når det gjelder hvordan implementeringen skal foregå i praksis. Ved noen foretak og avdelinger har man valgt å nærmest konvertere alle LIS i utdanningsstillinger til faste stillinger. Andre steder har motsatt tilnærming blitt valgt ved at ingen blir direkte konvertert og fast stilling blir først utløst når en LIS er ferdig i sin utdanningsstilling. Den manglende nasjonale samkjøringen har bidratt til at implementeringen av faste stillinger har fått et amatørmessig preg over seg.

For det andre tror jeg mange ledere ønsker å beholde makten og fleksibiliteten i sine avdelinger så lenge som mulig. Derfor drøyer de med å åpne for faste ansettelser. De har rett og slett ingen incentiver for å gjøre det. Ved mitt helseforetak er det for eksempel en avdeling med 13 LIS leger hvorav kun 1 er blitt fast ansatt. De andre legene er fremdeles i midlertidige stillinger. Hvorfor har ikke flere av disse blitt fast ansatt siden faste stillinger ble innført i 2014? Er det for å opprettholde en fryktkultur?

En lykkelig slutt?

Trygghet og åpenhet er viktig ved alle arbeidsplasser, men har en helt spesiell plass innenfor helsevesenet. Det er av enorm betydning at ansatte er trygge i jobbene sine og tør å si ifra ved uforsvarlige forhold. Det kan være at det har skjedd en feil på en travel vakt eller at man tør å si nei når sjefen spør om du kan ta en vakansvakt etter en lang dag på post. Faste stillinger er nøkkelen til en slik trygghet og er til det beste både for de ansatte og for pasientene.

Derfor trenger vi mer av det politiske initiativet som Venstres Kjetil Kjenseth de siste ukene har vist ved å etterspørre informasjon om stillingsforholdene for LIS ved OUS. Virkelighetsbeskrivelsen han fikk gjennom Dagens næringsliv gjorde ham « skamfull, flau og oppgitt». (https://www.dn.no/nyheter/2017/05/23/2027/Arbeidsliv/-jeg-blir-skamfull-flau-og-oppgitt). Oppgittheten er nok en følelse som også deles av et stort antall LIS ved OUS.

En rask implementering av faste stillinger bør være i alles interesse, også arbeidsgivers. Jeg håper på en lykkelig slutt i historien om den faste stillingen.

Kommentarer

  • Skeptisk 08.06.2017 12.50.31

    Den grunnleggende ulempen, er at det offentlige har markedsmonopol, både som arbeidsgiver, og premissleverandør, ift at det er nasjonale regler for utdanning innenfor spesialitetene. Hele helsevesenet må privatiseres, og sykehusene må få konkurranse fra mindre enheter i næringsparker hvor man kan danne konglomerater. Når det blir fritt å ansette en som har jobbet som assistentlege i 4 år, vs 6 år og kan kalle seg spesialist, så vil mobiliteten bedres. Det store problemet for oss i dag er at det offentlige sitter med all makt.

  • Festlegen 30.05.2017 22.18.20

    @Medisinstudent: Hør her, løsningen på at en spesialitet fylles opp av fast ansatte ferdig spesialiserte leger er ikke å si opp legene (realiteten ved midlertidighet). Løsningen er å sørge for at de enten frivillig går over til noe annet (nok avtalepraksiser, gode vilkår), eller at utdanning kan gjøres andre steder enn kun på sykehus (f.eks. i avtalepraksiser med ett år eller to på sykehus, avsatte stillinger til dette). Allmennleger og bedriftsleger har allerede en slik ordning, hvorfor ikke andre spesialiteter? Hvorfor ikke godkjenne avtalepraksiser eller private hudklinikker til å utdanne LIS (hard kvalitetssikring, selvfølgelig)? Vi kan ikke akseptere midlertidighet bare fordi det skal bli plass til å få utdannet nok. Da må man finne andre løsninger, som ivaretar våre rettigheter. Problemet er ikke bare vikariater. Det er også vilkårligheten og maktubalansen som ligger i at du frykter å ikke få overlegestilling etter at 4-6. årsstillingen utløper. Igjen, alle andre er fast ansatt.

  • Medisinstudent 28.05.2017 16.51.34

    Her er for øvrig en artikkel fra Tidsskriftet, mars 2017, som beskriver hva som kan bli realiteten, da for dermatologi. Hudfaget er ganske poliklinisk orientert og dermed med mange avtalespesialister og privat praksis, Jeg håper dermed at det ikke blir så gale for de mer sykehusoriterente spesialitene, men definitivt en negativ konsekvens av innføring av faste stillinger og som jeg føler er for lite diskutert. http://tidsskriftet.no/2017/03/kommentar-og-debatt/hudleger-vil-helst-bo-i-oslo-0

  • Medisinstudent 28.05.2017 16.40.36

    Til Festlegen: 4-,5- og 6-årsstillinger er midlertidig ja, og fører frem til en spesialistgodkjenning. Problemet var, og fortsett er, at det i stedet for å utlyse tidsbegrenset stilling (4-6 år)/faste stilling, så blir det utlyst tønnevis av vikariat, mange ikke reelle slik Kvistad beskriver her. Eneste forskjellen på 4-6 årsstillinger og faste stillinger, er jo at man kan fortsette som LiS etter at man er ferdig spesialist. Det var ikke det som var problemet tidligere, men korte og ofte ikke reelle vikariat. Det bør selvsagt være slik at stillinger som utlyses på lokalsykehus automatisk gir rett til gruppe 1-tjeneste, det bør ikke være nødvendig å søke på det.

  • Festlegen 28.05.2017 16.18.24

    @medisinstudent: Det du foreslår er den situasjonen vi hadde frem til faste stillinger ble vedtatt, og er ikke faste stillinger. 4, 5 og 6-årsstillinger er midlertidighet. For å klare å implementere faste stillinger må de store universitetssykehusene ha noen midlertidige stillinger slik at LISer fra mindre sykehus (hvor de er fast ansatt) kan rotere innom for gruppe 1-tjenesten sin. Resten skal være faste. Hvis det fylles opp og ikke er plass til flere er det fordi det ikke er behov for flere, evt fordi det er for få overlegehjemler. Løsningen er ikke å dytte ut folk som er der allerede.

  • Medisinstudent 28.05.2017 13.27.58

    Til Festlegen: Enig i det du sier. Løsningen er 4-,5- eller 6-årsstillinger avhengig av hvor lang utdanningstid for spesialiseringen er. Selvfølgelig med forlengelse tilsvarende permisjon i forbindelse med svangerskap, barn o.l. Dette er svært nær den løsningen Legeforeningen og Spekter kom frem til, annet enn at man ikke han henge rundt i samme stilling etter at man har fullført spesialiseringen og trenere utdanningskapasitet. Legeforeningen sier selv at når man er ferdig utdannet og kommet i stillingskategori legespesialist, at dette er ment til å være i en overgangsperiode (men som kan vare i lang tid). Altså er den faste stillingen, også ment til å være midlertidig. Jeg mener at vi bør kutte ut den siste halen etter at man er blitt spesialist, og at man må søke direkte på overlegejobb uten mulighet til å bli værende i LiS-stilling. Hvor stort problem det kommer til å være at leger blir værende lenge som legespesialist, er det ingen som vet enda, men jeg mener det er urovekkende.

  • Festlegen 27.05.2017 23.39.12

    @Medisinstudent og ass.lege: Hei, det var rimelig ureflekterte påstander, gitt. Har dere snakket med noen av kollegene som har mistet jobben sin fordi de har 1. varlset om noe kritikkverdig, 2. gått ut i lovhjemlet utdanningspermisjon, 3. Fått barn? Har dere snakket med noen av kollegene deres som ikke tør å varsle om kritikkverdige forhold fordi de liker spesialiteten sin og har huslån og ikke tør miste jobben sin? Synes dere det er urimelig at vi som gruppe ikke skal ha de samme rettighetene som ALLE ANDRE arbeidstakere i Norge har? Det å skaffe nok stillinger til å utdanne spesialistene vi trenger er sykehusene sitt ansvar, og jeg viker faen ikke en tomme på våre rettigheter for å "sørge for at det blir nok utdanningsstillinger i påvente av en eller annen overlegestilling". Det er stillingsstrukturen det er noe galt med, ikke faste ansettelser.

  • Medisinstudent 27.05.2017 20.01.38

    Faste stillinger må jo være noe av det dummeste Legeforeningen har presset gjennom, og jammen later man ikke som om det er en suksesshistorie. Det som skjer, og i stadig større grad kommer til å skje når faste stillinger er ferdig implementert, er at ferdig utdannende kommer til å bli værende i LiS-stilling og dermed trenere utdanningskapasitet i påvente av at overlegestilling blir utlyst. Det er klart folk blir værende i samme trygge stilling på samme sykehus når de er etablert med hus og hva enn det måtte være, men vi trenger at leger er villig til enten å starte avtalepraksis, jobbe på andre sykehus eller gå over i det private. Dette er selvfølgelig vel og fint for de som er LiS i dag, men mindre fint for oss som kommer etterpå. Problemet var korte vikariat, og løsningen er 4-,5- og 6-årsstillinger. Holdningen til Legeforeningen er at det "ordner seg", på samme måte som det kommer til å ordne seg når man øker antall studieplasser. Det skjer ikke. Prioriter og prioriter riktig!

  • B:T 26.05.2017 18.13.55

    Jusprofesor Tore Lunde stiller spørsmål ved UiB/Helse-Bergen si handtering av Gulsvik-saka. Søksmålet og avgjerda om anke viser også ei personalhandsaming som ein må undre seg over, og som gir grunn til å stille spørsmål ved vurderingsevna til personaldirektøren sier Lunde Muligens svaret ligger her svak personaldirektøren

  • ass.lege 26.05.2017 17.55.53

    Vikariater er helt greit. Hvem faen bryr seg om faste stillinger egentlig? Skjønner ingen av dere at vi er lønnstapere hvert eneste år? Dette fjaset om faste stillinger er en total avsporing når det eneste de fleste sykehusleger burde være bekymret over er en latterlig dårlig grunnlønn. Vakanslønn forsvinner snart etter vår imponerende innsats i streiken og godtgjørelsen for å fortsette med 60t uker kommer til å bli en vits. Så hold kjeft om disse faste stillingene. Det er ikke viktig.

Christopher Elnan Kvistad

Christopher Elnan Kvistad er legespesialist og postdoc ved Nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus og har doktorgrad innen nevrologi. Han har tidligere vært forskningsansvarlig i styret i Yngre legers forening og foretakstillitsvalgt for de yngre legene i Helse Bergen.

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!