Anita Vatlands blogg

«Hjemme best»-festen i helsesektoren

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Anita Vatland

Anita Vatland er daglig leder for Pårørendealliansen, en paraplyorganisasjon for pårørendeområdet uansett diagnose eller tilstand til den eller de man er pårørende for. Vatland har lang erfaring fra arbeid med helsesektoren og har bakgrunn som siviløkonom.

Mot slutten av året kan det være på sin plass å reflektere litt.

Vi tenker på det som skjer på helsesområdet, for den offentlige lysten til at vi nå skal bo hjemme så lenge som mulig, og mer og mer behandles eller tilfriskne i våre egne hjem, er økende. Vi får høre om «Raskt ut», hjemmesykehus, avstandsmålinger og videokonsultasjoner, om hvor bra dette er, om hvor sterkt pasienten eller bruker ønsker dette og at det selvfølgelig er best å være hjemme nær sagt uansett hvor dårlig du er.

Svært få virker å ha innvendinger eller tanker om dette er gunstig for alle. Økonomien som ligger som den store gulroten bak, pakkes inn i argumenter om effektivitet, at det gir mindre stress for familiene og at vi frigjør ressurser til andre med større behov. Mon det. De ressursene som ligger i helsesektoren følger jo ikke med hjem, selv om behandlingen gjør det.

Det er klart at teknologi og nyvinninger er bra og at vi heier på fremskrittene!

Likevel er det på plass med noen synspunkter, på vegne av de som ofte inkluderes men sjeldent får uttale seg – pårørende og familie som er nær eller rundt pasienten eller bruker det angår. For vi har ikke sett alle konsekvenser av det som skjer eller er beredt på hva det kan medføre for dem.

Involvering i løsninger

Mange mener at akkurat deres produkt eller løsning er noe som løser en utfordring i hjemmet. Pårørende er ofte integrert som en del av produktet eller tjenesten. Men å involvere pårørende i utvikling av løsningen, det har det heller vært dårlig med.

Vi ser løsninger som gjør at pårørende varsles om noe skjer. Når vi spør hva alternativet er for dem som ikke vil ha et varsel om at mor for eksempel har falt, men heller vil ha en melding av type «mor falt, hun ble tatt hånd om, alt er under kontroll, vil du vite mer så ring dette nummeret» – da finnes ikke alltid slikt alternativ. Hvis slik teknologi kjøpes inn av en kommune til bruk i hjemmetjenestene – så mangler alternativer for pårørende som ønsker ulike varsler.

Ikke lag eller kjøp løsninger som ikke har ulike alternativer!

Ansvar for «ubudne gjester» eller feilbehandling

Vi vet at at antibiotikaresistens er en utfordring og at motstandsdyktige bakteriestammer er sterkt økende. Hvordan har vi tenkt å takle dette om det skjer overflytting av denne type bakterier fra sykehus og sykehjem, til de enkelte privates boliger? Hvem har ansvaret dersom noe skjer og pårørende gjør medisinske feil? Hvem tar regningen?

Vi har ennå ikke sett noen ta opp dette her i Norge, men det er absolutt en diskusjon vi bør ta. I denne artikkelen fortelles det om risiko som forskyves fra helsetjenesten til familiene når man begynner å behandle folk hjemme. De færreste hjemme er helsepersonell, men de får oppgaver som man må være helsepersonell for å utføre. Det er et paradoks vi må ta tak i.

Mitt hjem er mitt sykehus

Det meldes gledestrålende at nå kan foreldre med svært syke barn eller prematurfødte eller en syk partner behandles eller følges opp hjemme. Det er jo positivt, men det er også sider ved dette som ikke kommer frem. Hva med søsknene til det syke barnet som aldri får en frisone? Hva skjer med nattesøvnen over tid når du ikke kan gå hjem og sove i trygg forvissning om at din kjære iveretas profesjonelt, men det er du selv som må stå opp om alarmen ringer og eventuelt kontakte helsepersonell? Får pårørende, som også har påkjenninger av sykdomsforløpet, føle at de har hjemmet som et sted de kan hente seg inn?

Når behandling tas hjem, får vi et rollebytte og glidende overganger som vi ikke alltid ser kan føre til nye utfordringer. Det må noen faktisk tørre å si fra om.

«Dette forutsetter jo at det er noen hjemme….»

..med den som får hjemmebehandling. Det kan kreve at vi finner løsninger for den pårørende, men det regner vi med at Arbeids- og sosialdepartementet ordner opp i». Ja ha?

Dette ble sagt under lanseringen av Ny Nasjonal helse og sykehusplan i høst. For oss som presser på for en Pårørendestrategi og som peker på at det trengs bedre løsninger enn sykefravær for pårørende i arbeid som må hjelpe nærstående, ville vi ikke ha forutsatt at det kommer på plass med det første.

Her må fagpersoner og leverandører ta innover seg at dette er en utfordring. Og vet dere at dette er noe alle pårørende vil? Hva er plan B da, om pårørende ikke vil eller kan være hjemme med pasienten? Vi trenger løsninger og vi inviterer dere med på laget til diskusjoner for å finne dem.

Dette er eksempel på punkter som er svært viktig ikke tas for gitt. Pasient eller brukers pårørende blir ofte det – tatt for gitt. Det bør det blir en slutt på, når det forutsettes at de er en del av løsningen i hjemmebehandlingen eller hjemmetjenestene. Og kostnadsbesparelsene som skjer i helsevesenets budsjetter kan fort bli til utgiftsposter i de enkelte hjem. 

Oppsummert har vi noen råd å ta med i den fortsatte «privatiseringen» av omsorgstjenestene som skjer i dag:

1. Skal du utvikle noe for hjemmebaserte tjenester – ta med pårørende på laget! De beste forslagene kommer fra pårørende som har erfart utfordringer. Leverandører eller tjenestesteder bør ha et panel av ulike pårørende med på laget og som kan tenke at folk er forskjellige. One size does not fit all!

2. Avklar ansvar. Hvem har det reelle og formelle ansvaret for det medisinske? Er dette informert om og klart for alle? Kan pårørende føle seg presset til å gjøre noe de egentlig ikke vil, fordi de tror det forventes av dem? Hvem avlaster når pårørende ikke orker mer? Hva gjør vi med smitterisiko og resistens? Mange viktige spørsmål som vi må sikre gode rutiner på her.

3. Ikke forutsett at alle pårørende vil være hjemme med den som behandles. Ikke alle vil det eller kan det. Det er ikke alle som takler å være del av løsningen og de blir heller ikke spurt. Hvor skal pårørende få sin avlastning og sine nødvendige friminutt, når de opplever medisinsk behandling hjemme 24/7? Dette bør være tema for en samtale med pårørende alene, som en del av planleggingen. Husk å bruke Pårørendeveilederen! 

4. Ikke «sats» på at den pårørende har en jobb hvor sykemelding er uproblematisk eller at å være hjemme fra jobb er noe alle pårørende vil stille opp på. Her trengs mer kunnskap og ikke minst dialog mellom partene fremover. Igjen – snakk med pårørende alene om dette, så skal vi løfte debatten opp og inn i arbeidslivet.

I «Hjemme best»-konseptet har pårørende og familier fremdeles en utydelig plass. Man tar pårørende og familie for gitt, som om de selvfølgelig vil det samme som pasienten eller brukeren. Det vil de også – i det at de vil det beste for pasient eller bruker og mange strekker seg langt – svært langt - for at det skal skje.

Det er også viktig å tenke at pårørende og familie er egne personer og at de kan ha andre behov som også må tas hensyn til. Det gjør noe med de andre der hjemme, når hjemmet blir et minisykehus eller et minisykehjem.

Vi hilser alle nye løsninger velkommen men minner om at mennesker er forskjellige, og at i iveren kan man glemme at «Hjemme best» ikke alltid er svaret, dersom man ikke har stilt en del spørsmål på forhånd.

Vi ønsker alle en så God jul som mulig og ser frem til en spennende fremtid i et nytt tiår! 

Powered by Labrador CMS