Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Anette Storsteins blogg Publisert 2021-03-29

Medisin for den glemte tredjedelen av døgnet

Vi tilbringer en tredjedel av livet med å sove. For hjernen er ikke søvnen en passiv tilstand. Dette er timer der hjernen tar seg inn igjen, både fysiologisk og mentalt.

Forskningen byr på stadig mer kunnskap om hvordan søvn bidrar til god hjernefunksjon. Søvnen er viktig for dagaktivitetene, velværet og den generelle helsen i alle aldersgrupper. God søvn er særlig viktig for barn og unge, hvor hjernen fortsatt er under utvikling. Hvorfor er det da så høyt fokus på helsen i to tredjedeler av døgnets timer – og så lite fokus på helsefremmende tiltak for den siste tredjedelen?

Søvn angår oss alle. Derfor er god søvn et velegnet mål for forebyggende satsing på bedre hjernehelse, og det bør starte så tidlig som mulig. Dårlig søvn eller for lite søvn hos barn gir ofte stusslige netter for foreldrene også. Trette skolebarn og ungdommer får redusert konsentrasjon og hukommelse, og presterer dårligere på dagtid. Nattetimer som tilbringes med mobilen og ikke med å la hjernen koble ut, er et stort samfunnsmessig problem. Dårlig søvn er for eksempel en hovedårsak til hodepine hos barn og unge og en risikofaktor for senere psykisk lidelse. 

Helsesykepleierne er sentrale støttespillere for å fange opp og gi råd til barn og ungdom med søvnproblemer. Dessverre er det mangel på helsesykepleiere. Dette ble  påpekt i en helt fersk rapport fra SINTEF. Mangelen på helsesykepleiere reduserer muligheten til å drive aktivt hjernehelsearbeid blant barn og unge. Døgnrytmeforstyrrelser og forskriving av legemidler for å behandle dette er økende blant unge i Norge. Det er et problem vi må ta på største alvor, og heller styrke ressursene rundt ungdommene.

Forbigående søvnvansker er noe de fleste erfarer i perioder. Det er ikke farlig i seg selv,og må sies å være en normal del av livet. Enkle råd og hjelp til selvhjelp kan løse problemet hos nesten alle, ofte uten bruk av medisiner.

Men noen søvnproblemer er et ledd i sykdom som trenger behandling. Det er et tosidig forhold mellom hjernesykdom og søvn. Vi kan si det slik: Hjernesykdommene påvirker søvnen om natten. Søvnsykdommene påvirker hjernens funksjon om dagen.

En syk hjerne er nemlig ikke syk bare på dagtid. Problemer med nattesøvnen er et kjernesymptom ved flere nevrologiske sykdommer, blant annet Parkinsons sykdom. Sykdommer som epilepsi og migrene kan bli verre ved dårlig søvn. Søvnproblemer er også veldig vanlig ved mange psykiske lidelser, og behandling av søvnvansker er en viktig del av behandlingen i psykiatrien. En sykdom som mange undervurderer er rastløse bein (Restless Legs syndrom), kribling og uro i bena om kvelden og natten, slik at søvnen forstyrres. I sin alvorligste grad går rastløse bein betydelig utover livskvaliteten og kan føre til arbeidsuførhet. Dårlig nattesøvn gir mindre krefter til å takle helseproblemer om dagen. Søvnproblemer som tilleggslidelse fortjener derfor større oppmerksomhet og behandlingsfokus både i psykiatrien og i nevrologien.

For noen få mennesker er søvnen ikke hvile, men en kilde til mareritt. De alvorlige søvnsykdommene er kroniske hjernesykdommer som varer hele livet. Bl.a. er 1000-2500 nordmenn rammet av narkolepsi, som antagelig er mest kjent for sammenhengen med svineinfluensavaksinen. Flere hundre barn, unge og voksne fikk narkolepsi etter å ha fått vaksinen.

Narkolepsi gir ofte symptomer fra barne- og ungdomsalder. Mange ender opp i ung uførhet. Spesialistene ved Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom) sa det slik på verdens søvndag 19. mars: «Å falle ut eller ikke falle ut, det er spørsmålet». Narkolepsipasientene trenger et godt tverrfaglig behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten og et kommunalt nettverk for å hindre skolefrafall og sosialt utenforskap. Dessverre er oppfølgingstilbudet og kompetansen sterkt varierende. Derfor er det mange unge med søvnsykdom som «faller ut» i de viktige ungdomsårene og aldri får sjansen til å få utdannelse og bli yrkesaktive.

Når søvnen er en så viktig del av hjernehelsen både hos friske mennesker og hos pasienter skulle man tro at søvnmedisin fikk mye oppmerksomhet og sin del av helsebudsjettene. Det er ikke tilfelle. Søvnmedisin er et underprioritert, til dels utelatt, område av medisinen – selv om alle vet hvor viktig det er å sove godt om natten og være våken om dagen. Fastleger, nevrologer, psykiatere, øre-nese-halsleger og lungeleger har alle aksjer i feltet, men spesialiteten søvnmedisin finnes ikke. Derfor behandles pasientene med søvnsykdommer hos ulike spesialister, og tilbudet for søvnsykdom varierer mellom helseregionene.

Noen går opptil ti år med symptomer på alvorlig søvnsykdom før diagnosen stilles. Det er også et stort problem at kompetanse i søvnmedisin og søvnsykdom ikke vektlegges i de nye reglene for utdannelse av legespesialister. Kun i faget øre-nese-halsmedisin er det satt opp spesifikke kompetansekrav for dette feltet, ikke for noen av de andre relevante sykehusspesialitetene. Heller ikke innen allmennmedisin, de første legene som møter pasientene og som skal fange opp de som må henvises videre, er det kompetansekrav for søvnmedisin. Det gir grunn til bekymring for både rettighetsvurdering og kompetanse innen søvnmedisin i helsetjenestene.

Søvn og søvnmedisin spenner fra enkle forebyggende tiltak i befolkningen som helhet, til komplisert tverrfaglig behandling for sjeldne sykdommer. Søvn er viktig for skoleprestasjoner, psykisk helse, trafikksikkerhet og folks livskvalitet.  Vi trenger å øke fokuset på søvn og søvnmedisin både for folkehelsens skyld og for de som er rammet av søvnsykdommer. Det er et manglende fokus på søvn og søvnmedisin i Nasjonal hjernehelsestrategi (2018-2024).  Det er synd, men det kan rettes opp i det videre arbeidet med å operasjonalisere strategien. Den glemte tredjedelen av døgnet berører hjernehelse i hele dens bredde og fortjener derfor virkelig å bli løftet frem.

 

 

 

 

 

 

 

Kommentarer

  • Remi ANDERSEN 06.06.2021 17.18.19

    Lege

    Meget bra innlegg - og så enig så enig. Som sykehjemslege har jeg ved å fokusere på søvn som grunnlag for en god hverdag innarbeidet en helt ny tilnærming til legemiddelbehandling. Der et stort antall medisiner gis for å lindre symptomer, har fokus på god søvn gitt en betydelig reduksjon av medisiner og ikke minst en åpenbaring av hvor viktig dette er for helsen. På sykehjemmet vårt gis det ikke beroligende benzodiazepiner eller z-hypnotika og kun meget sjelden (og kun initialt) antipsykotika ved sterke APSD-symptomer ved demens inntil hjerneoppbyggende medisiner har fått tid til å virke. Beboere har gjennomgående lite infeksjoner og ingen fall med brudd siste året. Ved siste legemiddelgjennomgang i 2020 ligger antibiotikabruken desidert lavest av samtlige sykehjem i Oslo. Å fokusere på søvnmedisin vil være et vesentlig bidrag til god helse for alle - og spesielt for eldre som er den gruppen som sliter mest med søvnutfordringer!

Anette Storstein

Anette Storstein er overlege ved Nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus. Hun er tidligere styreleder i Hjernerådet og arbeider med regionalt og nasjonalt kvalitetsarbeid innenfor hjernehelse i tillegg til klinisk virksomhet innen nevrologi.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!