Anette Storsteins blogg

Hjernehelse er folkehelse

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Anette Storstein

Anette Storstein er overlege ved Nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus. Hun er tidligere styreleder i Hjernerådet og arbeider med regionalt og nasjonalt kvalitetsarbeid innenfor hjernehelse i tillegg til klinisk virksomhet innen nevrologi.

Mye skjer på folkehelsesiden for tiden. Ny folkehelsemelding, ny eldre- og folkehelseminister, nye koster. Jeg leser Folkehelsemeldingen med optimistisk blikk, men ender opp litt skuffet. Jeg ser nemlig ikke folkehelseperspektivet og visjonene for god hjernehelse i befolkningen som jeg hadde forventet og håpet på, sett i lys av at vi har en nasjonal hjernehelsestrategi fra 2017.

Norske tall fra det verdensomspennende Global Burden of Disease prosjektet viser at hjernesykdom er årsaken til en fjerdedel av tapte leveår i Norge. En tredjedel av uførhet og lidelse skyldes hjernesykdom. Hjerneslag og demens er blant de hyppigste dødsårsakene. Det ligger mye tapt folkehelse i disse tallene. Folkehelseproblemet som hjernesykdommer utgjør kommer ikke frem i Folkehelsemeldingen. Hjernerådet arbeider for at vi skal se helhetlig og overordnet på utfordringene med hjernesykdom, slik man gjør for kreftsykdom. Også hjernesykdom er folkehelse og helsepolitikk!

Verdens helseorganisasjon (WHO) inkluderer demens, hjerneslag og en rekke psykiatriske lidelser i begrepet hjernesykdom. Det er gode argumenter for det. Mange av sykdommene har felles symptomer, som kognitive problemer. Mange av pasientene møter de samme utfordringene i hverdagen. Dessverre har også de fleste lidelsene en kronisk karakter, og de som rammes kan leve i mange år med sine plager. Derfor kunne Folkehelsemeldingen blitt bedre ved å se på hjernesykdommene som en samlet utfordring for samfunnet. Det gjøres ikke.

For eksempel omtaler meldingen demens mest som en egen diagnose. Demens bør sees i sammenheng med andre hjernesykdommer. Når ordet demens brukes er det nesten alltid synonymt med Alzheimers sykdom, men den nest hyppigste formen for demens er vaskulær demens, som skyldes sykdom i hjernens blodkar. Flere andre nevrologiske sykdommer har også demens som et fremtredende symptom. Når vi behandler demens som en separat sykdom fra resten av hjernesykdommene bidrar det til å opprettholde et skille som forskningen og den kliniske hverdagen for lengst har brutt ned. Derfor kunne man med fordel hatt løftet demens som en del av et større bilde, med andre nevrodegenerative sykdommer.

Det er også andre mangler ved Folkehelsemeldingen. Hjerneslag er meget sparsomt omtalt, med unntak av at nytten av rask behandling fremheves. I dokumentet blir hjerneslag inkludert i kategorien Hjerte-Kar-sykdom, som de ofte blir. Det er ikke i tråd med WHO, som i 2016 vedtok at hjerneslag skulle flyttes til kategorien nevrologisk sykdom. WHO pekte blant annet på at det er hjerneskaden etter slaget som avgjør funksjonsnivået. Det er et svært stort folkehelseproblem at 12 000 nordmenn rammes av slag hvert år, og det aller beste er om slaget aldri inntreffer. Følgelig er det så viktig å få frem at hjerneslag er en hjernesykdom som ofte kan forebygges, gjennom god behandling av høyt blodtrykk, diabetes og atrieflimmer. Dette omtales ved demens. Folkehelsemeldingen burde bidratt til å fokusere på det samme for hjerneslag. 

Et annet stort folkehelseproblem er hodepine. 600 000 nordmenn har hodepine som kan behandles i primærhelsetjenesten, 60 000 trenger hjelp av spesialisthelsetjenesten. Ytterligere 6000 er så syke at det trengs en vurdering av spesialisthelsetjeneste med ekspertise på hodepine. Det er ofte unge arbeidsdyktige mennesker som rammes av hodepine. Migrene er den vanligste årsaken til uførhet for nordmenn under 50 år. Hodepine er årsaken til 2 millioner sykedager – hvert år. Hodepine er knapt nevnt i Folkehelsemeldingen, men de individuelle og samfunnsøkonomiske omkostningene for denne diagnosen er enorme.

Hjernesykdommene rammer i alle aldre, i en myriade av tilstander og skader. Mellom 80 og 100 000 har demens. Minst 50 000 lever med diagnosen gjennomgått hjerneslag, 30 000 har epilepsi, 12 000 har cerebral parese, 12 000 har multippel sklerose.Mange hjernesykdommer medfører en stor og langvarig omsorgsbyrde for familien. Når foreldrene til et barn med alvorlig epilepsi, ektefellen til en slagrammet med språkvansker eller samboeren til en ung mann med hjernekreft ikke tør å forlate sin kjære, eller sover dårlig i årevis, går det utover deres egen helse. Dette er også et folkehelseproblem, og jeg håper at Regjeringens varslede pårørendestrategi får et særlig fokus på de pårørende til pasientene med hjernesykdommer.

Folkehelsemeldingen har også viktige og riktige vektlegginger som Hjernerådet støtter fullt ut. Det er høyt fokus på psykisk helse og på livsstil. Det er skrevet mye om demens, inkludert forebygging - selv om sammenhengen med andre hjernesykdommer altså burde vært vektlagt. Hjernerådet arbeider for å gi god informasjon om hjernehelse til befolkningen. På det feltet er det mye mer å hente!

Det er imidlertid antagelig symptomatisk at Europas første hjernehelsestrategi ikke en gang står på listen over relevante strategier. Folkehelsemeldingen hadde vunnet mye på å tenke mer på tvers. Det hadde vært en naturlig oppfølging av visjonene i hjernehelsestrategiens første målområde: God hjernehelse hele livet – forebygging og livskvalitet. Det hadde også vært i tråd med den utvetydige talen fra Global Burden of Disease: Hjernesykdommene blir vår neste store helseutfordring. Hjernerådet og våre medlemsorganisasjoner bidrar gjerne med å sette hjernen i et folkehelseperspektiv.

Powered by Labrador CMS