Tidstyver truer!

Vi vokter lommebøker og mobiltelefoner. Er vi like flinke til å beskytte tiden?
Hvor vi enn har vært i sommer, spesielt om vi har vært turister i utlandet, har vi ganske sikkert beskyttet oss mot lommetyver så godt vi har kunnet. Dessverre opplever vi likevel iblant at både kredittkort og mobiltelefoner blir borte. Men det kanskje mest verdifulle vi eier og har, nemlig tiden, er vi ikke alltid like omhyggelige med å beskytte.

Tidstyvene er anmeldt
Et oppdrag vi som arbeider i det offentlige nylig har fått fra Kommunal- og moderniseringdepartementet minner oss om dette. De ber oss nemlig om å «identifisere, redusere og fjerne tidstyver.» Tidstyver defineres som «aktiviteter som man bruker for mye tid på i forhold til hva som er hensiktsmessig for å nå målene for virksomheten», ifølge Direktoratet for forvaltning og IKT.

Det skilles mellom eksterne og interne tidstyver. I første omgang skal vi jakte på eksterne tidstyver, dvs. de vi møter i form av rammebetingelser og krav fra andre. Det er alltid enklere å finne svakheter og feil hos andre enn seg selv. Derfor er det ganske enkelt å peke på byråkratiske systemer, konsesjonssøknader, rapporteringsrutiner og rutinemøter det er vanskelig å se nytten av.
Klarer ikke frigjøre meg
I neste omgang skal vi identifisere såkalte interne tidstyver. Slike tidstyver, som skyldes forhold i vår egen organisasjon og kan reduseres ved interne tiltak, er kanskje enda viktigere. Det er nemlig de interne tidstyvene vi selv kan gjøre noe med. Samtidig forutsetter denne jakten en ærlig selvransakelse. Slikt er alltid krevende.
Selv har jeg brukt uforholdsmessig mye tid på passordhåndtering etter ferien. Jeg strever dessuten stadig med bruk av ulike dataprogrammer, sannsynligvis først og fremst på grunn av egen ukyndighet.
Jeg klarer heller ikke å frigjøre meg fra altfor hyppige visitter innom mailen, Twitter og Facebook i løpet av arbeidsdagen. Paradoksalt nok opplever jeg at de digitale hjelpemidlene, som skal gjøre meg mer effektiv, stjeler både tid og oppmerksomhet fra det jeg egentlig burde gjøre. I hvert fall blir hverdager med allerede høyt tempo mer oppstykket. Det blir stadig vanskelig å konsentrere seg om én oppgave om gangen.
Hva er dine viktigste tidstyver i jobben? Og for den del i livet for øvrig?