Regjeringen truer et viktig og lett tilgjengelig helsetilbud

Når personer med diabetes ikke får hjelpen de trenger i et presset helsevesen, er Diabetesforbundet kun en telefon unna. Nå truer regjeringen et viktig og lett tilgjengelig helsetilbud gjennom kutt i statsbudsjettet.

Hver dag blir vi kontaktet av flere titalls personer gjennom vår rådgivningstjeneste Diabeteslinjen. I løpet av de to siste årene fikk vi over 11.000 spørsmål om alt fra medisiner til hva slags rettigheter barn med diabetes har i barnehage og skole.

Noen ringer i ren frustrasjon fordi de ikke kommer gjennom til i helsetjenestene, og trenger akutte helseråd og veiledning fra vårt kompetente sykepleierteam. 

Våre erfarne veiledere har helsefaglig bakgrunn og en spisskompetanse på diabetes man ikke finner andre steder. De som tar kontakt, uttrykker en enorm takknemlighet over å endelig å få snakke med noen som har tid til å lytte og gi gode svar.

Truer viktig informasjonskanal

Over 300.000 nordmenn lever med diabetes. Tallet stiger for hvert år, og er omtrent doblet de siste 20 årene. Alle med diabetes har på ulike måter behov for oppfølging i helsetjenesten, men blir møtt med fastlegekrise og lange ventetider i spesialisthelsetjenesten.  

Mange av dem som ikke får hjelpen de trenger, ringer Diabetesforbundet i stedet. Vi er en av flere frivillige aktører som på den måten avlaster helsetjenesten, noe det er et klart behov for å gjøre.  

Derfor gjør regjeringen et uansvarlig grep i statsbudsjettet når den gjør det vanskeligere for frivilligheten å avlaste.

Uten forvarsel har Arbeiderpartiet og Senterpartiet valgt å omgjøre støtten på 9,5 millioner til Diabetesforbundet, til en generell og uklar, søknadsbasert ordning. Dermed trues en viktig informasjonskanal som tusenvis benytter seg av, og som støtter direkte oppunder der helsevesenet svikter. 

Kompetansen kan være borte ved neste krise

Helsemyndighetene har selv anerkjent hvor viktig Diabeteslinjen er.

Under pandemien fikk vi ekstra midler til denne tjenesten for å gi informasjon til personer i risikogruppen. Informasjon som myndighetene ikke var i stand til å gi på egenhånd.

Vi har brukt flere år på å bygge opp kompetansen og strukturen som var nødvendig for å informere godt om covid, og uten dette hadde vi ikke klart å løse den oppgaven. Hvis dette mangeårige grunnfjellet nå forsvinner, er kompetansen borte ved neste krise. 

Diabetes rammer skjevt

Diabetesforbundet har fått skryt for å være blant de fremste aktørene på innvandrerhelse. I mange år har vi jobbet med informasjon direkte rettet mot innvandrere. Oppsøkende tjenester, veiledere på ulike språk og nettverk i innvandrermiljøene er eksempler på dette. Vi vet at innvandrergrupper har større risiko for å utvikle diabetes og at de ofte havner nederst på alle statistikker når vi snakker om ulikhet i helse.   

Alt dette vet regjeringen. Den vet at diabetes rammer skjevt.

Mennesker med lav utdanning og inntekt er mest disponert − grupper som allerede er sårbare. Regjeringen vet også at diabetes er en voksende samfunnsutfordring. Flere og flere får diabetes type 2, og vi får det i yngre alder og må leve lenger med sykdommen, noe som betyr at behandlingen er enda viktigere.

En dårlig behandlet diabetes kan bety redusert syn, hjerte- og karsykdommer, smertefulle fotsår og amputasjoner. For samfunnet betyr det enorme utgifter knyttet til behandling, redusert arbeidsevne og tapt verdiskaping.

Uansvarlig poltikk

Våre lavterskeltilbud når de mest sårbare gruppene. Tilbudene er et viktig bidrag til å forebygge sykdom, bedre behandlingen og dermed avlaste helsetjenesten. Med regjeringens nye innretning, vil penger som tidligere var øremerket, nå omgjøres til søkbare tilskudd. Hva det innebærer i praksis er foreløpig uklart, men at dette fører til uforutsigbarhet og mer administrasjon, er hevet over enhver tvil.  

Det er også sikkert at Diabetesforbundet vil slite med å beholde høyt kompetente fagpersoner og skape et godt tilbud dersom midlene må søkes på fra år til år. Det vil gjøre det betydelig vanskeligere for oss å levere disse viktige tjenestene. Det er en uansvarlig politikk som skaper mye usikkerhet for en sårbar gruppe som ofte ikke opplever å få den hjelpen de trenger av det offentlige helsetilbudet.

Her må regjeringen endre kurs.