Trude Bassos blogg

Oppdrag overført – til primærhelsetjenesten

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Helseminister Høie avviser at «Pasientens helsetjeneste» bidrar til å øke fastlegekrisen. Som sykehuslege vil jeg avvise Høies påstand. For som han selv sa da han presenterte sitt prosjekt i 2014: -Pasienten skal settes i sentrum, ventetider skal ned og kvaliteten skal heves.

For å gjennomføre sin politikk fremmer helseministeren sine krav til helsearbeidere indirekte via Oppdragsdokument til direktørene ved de fire regionale helseforetakene.

Ved de fire regionale helseforetakene behandles ingen pasienter, men stadig fler jobber der. Ifølge Samdatas analyserapport 17/17 var den økonomiske realveksten til RHF-administrasjonen 75 % i perioden 2006 til 2016. Fra 2016 til 2017 alene var realveksten 19 %. Dette er en digresjon.  

Ansatte ved de regionale helseforetakene mottar som sagt et oppdragsdokument fra Helseministeren. Oppgaven blir å løse oppdraget på en eller annen måte, og et eget styre skal evaluere om oppdraget har gått etter planen. Ventelistene skal ned, sengetallet skal ned, liggetiden skal ned. Han sier det kanskje ikke så konkret, men skattekronene skal snus. Effektiviteten må opp. De kvalitetene ved pasientbehandlingen som er enkel å kvantifisere for presentasjon på Helsenorge.no skal også opp.

Ansatte ved de regionale helseforetakene behandler som sagt ikke pasienter. De kan derfor lite gjøre for å møte oppdraget fra Helseministeren annet enn ved å komme med egne oppdrag til hvert enkelt sykehus – som noen på et tidspunkt bestemte skulle hete «helseforetak». Ubegripelig egentlig, siden «sykehus» på en utmerket måte forteller hva slags aktivitet man bedriver der. Nok en digresjon.     

I 2012 kom Samhandlingsreformen. I praksis stimulerte reformen til at all helsehjelp nå skal ytes på lavest mulig kostnadsnivå. Når sengetallet, liggetiden og ventelistene i sykehusene skal ned, og helsehjelpen skal ytes på lavest mulige kostnadsnivå, er resultatet sykere pasienter som skrives ut til for eksempel sykehjem (liggetid og sengetall) eller til kontroller hos fastlegen (reduserte ventelister). Jeg tar det siste en gang til: Kontroller hos fastlegen. Og repeterer det første, sykere pasienter skrives ut til sykehjem, og hvem er medisinsk ansvarlig der? Fastlegen.

Oppdrag utført! Mottaker ikke spurt og ikke forberedt, men konsekvensen for pasienten og for helsevesenet som helhet er vanskelig å samle i en indikator på helsenorge.no så man går utifra at det går bra. På helsenorge.no kan man i stedet lese at man kan spare to ukers ventetid for en operasjon for noe man har vært plaget med i mange år, ved å valfarte til den andre delen av landet eller ved å bidra til oppbygging av helsearbeiderstaben ved kommersielle privatklinikker på skattebetalernes regning. Hvordan det er å være fastlege med alt for mange oppgaver, kan man i stedet indirekte lese om på Legelisten.no. Eller på Forbrukerrådets nettsider. Pasientens helsetjeneste it is!

Tilbake til helseministerens oppdrag. Oppdraget er nå mottatt av en direktør i et regionalt helseforetak, sendt videre derfra til et sykehus der toppstyrt effektivisering utføres i en årelang prosess nede på sykehusgulvet. Effektivisering byttet på veien navn til omstilling, men omtales nå stadig oftere som forbedringsarbeid. Uttrykket kan for eksempel brukes slik som i et ferskt oppdrag fra Helseministeren til de regionale helseforetakene som bes «samle og dele erfaringer fra relevante ressurser på tvers av regionene som jobber med forbedring i effektivitet og kapasitetsutnyttelse, med sikte på å identifisere hvilke faktorer som bidrar til vellykket forbedringsarbeid. Det skal redegjøres for dette til departementet innen 1. juni 2018».

I samme tiårsperiode som realveksten til administrasjonen ved RHFene økte med 75 % var realveksten innen psykisk- og somatisk spesialisthelsetjeneste 17 %. Korrigert for demografiske endringer, befolkningskorreksjon og nye legemidler var akkumulert kostnadsvekst i somatisk sykehus i perioden 2012 til 2016 2.7 %.  I løpet av disse ti årene økte aktiviteten i sykehusene med 8 % målt i DRG-poeng. Så selv om all behandling skal utføres på lavest mulig kostnadsnivå, og fastlegene kjemper for å holde hodet over vannet, blir det stadig mer å gjøre på sykehusene også. 

Dessverre blir 8 % aktivitetsvekst til en skuffende produktivitetsvekst (korrigert for økte kostnader) på 2 %. Mange sykepleiere har nå fått kuttet sine arbeidsdager med et kvarter, slik at disse kvarterene kan samles opp til flere arbeidsdager fir samme lønn. Sykehuslegenes arbeidstidsplaner unngikk akkurat å bli fritt vilt etter en dom i Arbeidsretten. Men oppdragene fortsetter å komme og sykehusene har ikke annet valg enn å forbedre pasientbehandlingen ved å sende fler ut til laveste kostnadsnivå. Ellers får sykehusdirektøren refs av sitt styre, og direktøren på regionnivå av sitt.

Det er ikke vi som faktisk behandler pasienter på ulike nivå som er skyldig i at helsevesenet som vi kjenner det, knaker i sammenføyningene. Dette er villet politikk, for tiden ledet av helseminister Høie, forsterket av Pasientens helsevesen og utført etter en usedvanlig byråkratisk modell. Det er de folkevalgte som må stilles til ansvar. Og vil de ikke forstå at dette er et resultat av en alt for stor haug med velmente oppdrag og gjøre noe med haugen, får vi la det offentlige helsevesenet skure og gå mens det todelte helsevesenet vokser frem.    

Powered by Labrador CMS