Kosthold og kommunikasjon

Det er ingen grunn til å betvile at de offisielle norske kostholdsrådene er godt faglig fundert. Det kommer da også tydelig fram i Knut-Inge Klepps debattinnlegg 15.september. Spørsmålet er hva som kan gjøres for å få folk til å følge dem.Til tross for et overbevisende faglig grunnlag, er det få som aktivt følger kostrådene og en undersøkelse viste at en av ti stoler på kostholdsrådene.
Noe av årsaken kan være den strømmen av informasjon som trekker valgene våre i andre retninger. Mens Klepp og co sine informasjonsressurser er begrenset, kjører Maarud for eksempel i disse dager en omfattende reklamekampanje for potetgull på boards over hele Oslo sentrum. Mens de offisielle rådene er tydelige: reduser inntaket av salt, sukker og fett, er det sterke interesser som vil påvirke oss til å lukke ørene og gape opp for budskapet om at vi gjerne må kose oss enda mer.
Mindre synlig, men også egnet til å undergrave den offentlige kostholdsinformasjonen er debattinnleggene fra lege Erik Hexeberg som argumenterer for at det er feil å be folk redusere inntaket av mettet fett. Mange synes nok det er vanskelig å vite hvem man skal tro på, og vi kan ikke forvente at mange setter seg ned og studerer det vitenskapelige grunnlaget for den eller andre anbefalingene når en setter opp huskelista for å gå i butikken.
Om det er en krevende vitenskapelig oppgave å komme fram til riktige kostråd som gjelder hele befolkningen, er det enda mer krevende å kommunisere rådene. Mye av helseinformasjonen er naturlig nok nettbasert. Bare i noen korte perioder en gang i blant har myndighetene midler til å kjøre kampanjer i andre medier. De som leter bevisst, finner mye bra på nettet. Gode og velfunderte, hverdagsnære tips og råd om enkle grep finnes for eksempel hos helsenorge.no. Men mange googler seg fram i informasjonsjungelen. «Sunn mat» gir over fem millioner treff på Google, og hva som er gode råd og ikke er opp til deg selv å finne ut av.
Konkurransen om oppmerksomheten og matlysten vår er enorm. Dessuten er valgene vi gjør i butikken, foran kjøkkenskapet eller ved matbordet avhengig av svært mange andre faktorer enn kunnskap. Vi styres av følelser, vaner, tradisjoner og livssituasjon. Utgangspunktet er ulikt fra menneske til menneske. En svakhet ved myndighetenes kostholdsråd eller kommunikasjonen rundt disse, er at de kanskje ikke appellerer så lett til dem som har pådratt seg vektproblemer og trenger å gå ned i vekt. Da er det mer fristende å låne ører til dem som hevder å ha en «kvikk fiks». Likevel viser forsøk at når en følger kostrådene systematisk, så kan det faktisk gi en bra vektnedgang. En studie undersøkte effekten av et nordisk kosthold i tråd med de nordiske ernæringsanbefalingene på 180 deltakere med fedme. Resultatene viste at de som fulgte kostrådene gikk ned 3 kg på 26 uker. Kanskje dette kunne markedsføres litt tydeligere?
Vi kommer ikke utenom at valgene om en sunnere livsstil må tas av den enkelte av oss. Men hvem har mest ressurser til å påvirke valgene våre? Det er i hvertfall ikke de som er satt til å gi oss objektive og vitenskapelig baserte helseråd. Trolig ville det være en god helseinvestering jekke opp kommunikasjonsbudsjettet til Helsedirektoratet betraktelig.
NB - informasjon er ikke nok. Men vi trenger også tiltak som fremmer sunnere kosthold uavhengig av valgene våre - feks at vi kan få redusert saltinnholdet i dagligvarene våre. Så trenger vi gode merkeordninger og en pris- og avgiftspolitikk som gjør at det som er billigst å velge sunt.