Kommunale DPS´er er fortsatt en dårlig ide

Om kort tid vil Stortinget få til behandling et forslag om å la kommuner ta ansvar for den viktigste delen av spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern - de distriktpsykiatriske sentrene (DPS). Regjeringen insisterer på at det er en god ide. Og tvinger det igjennom ved å få det gjennomført under Forsøksloven. Det skjer etter at de selv innså at det ville innebære en organisasjonsmessig, juridisk og økonomisk hengemyr som ville ha rammet pasientene å gjennomføre flyttingen innenfor gjeldende lovverk og avtaleverk. Etter en omgang med overflatebehandling i byråkratiet kommer nå forslaget tilbake uten at det fremstår som bedre. 

Det finnes ingen gode faglige argumenter for å legge hoveddelen av spesialisthelsetjenestens virksomhet i psykisk helse til kommunen. Regjeringen virker ikke så opptatt av det. Flyttingen av DPS handler nok heller ikke så mye om fag eller om pasientene. Mye tyder på ønskene om flytting først og fremst handler om kommunereformen. Om å henge en sekk med penger foran kommuner som velger å bli så store at de kan overta en så kompleks virksomhet som DPS´ene er. Dette er nok også årsaken til at KS er så ivrige i dette spørsmålet. For det er påfallende at en organisasjon som for noen år siden hevdet at kommunene i Norge ikke var i stand til å levere på lavterskeltilbud innen psykisk helse til dem med enklere psykiske helseplager, nå mener de kan drive komplekse spesialisthelsetjenester for dem med de alvorligste plagene. 

Fra Helse- og omsorgsdepartementet heter det at reformen vil gjøre det enklere å få til bedre samhandling enn i dagens regime, hvor stat og kommune har ulike ansvarsområder innenfor psykisk helse. Hensikten med forsøksprosjektet er, ifølge statssekretær Anne Grethe Erlandsen, å øke det faglige nivået både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Samtidig skal brukerne i større grad enn i dag få tjenester preget av helhet og nærhet. 

Alle er enige om at fremtiden ligger i tettere samarbeid mellom førstelinje og andrelinje. Det finnes allerede en rekke gode eksempler på utvikling av slikt samarbeid innenfor dagens lovverk og organisering. Derfor svikter Helsedepartementets hovedargument for reformen. 

Å flytte DPS til kommunen er ikke nødvendig for å få til samhandling for å gi bedre tjenester til de med alvorlige psykiske helseproblemer. Dessuten vil en flytting av DPS bare flytte selve problemet med koordinering. Fortsatt vil sengepostene og akuttplassene være i andre linjen. Fortsatt vil ansvaret for tjenestene ligge hos sykehusene. Fortsatt skal pasientene være underlagt lovverk som gjelder i spesialisthelsetjenesten, og være underlagt prioriteringsveiledere som gjelder der. Enhver med litt organisasjonskunnskap, og med erfaring fra å jobbe i helsetjenestene, kan se risikoen for enda verre koordineringsproblemer med en slik organisering. 

Dette er da også grunnen til at Regjeringen sliter med å overbevise pasientene om at dette er en reform til noe bedre. Mental helse ungdom står sammen med Psykologforeningen og Legeforeningen når vi sier - stans denne ubegrunnede strukturreformen. Den har ikke noe med fag å gjøre. Den vil ikke gi bedre tjenester for pasientene, og den er i tillegg helt unødvendig for å oppnå det regjeringen sier den vil oppnå.