Et uklart forslag som flytter ressurser fra behandling til byråkrati

I valgkampen lovte Høyre og nåværende helseminister Bent Høie at dersom de vant valget, skulle alle pasienter få gå til enhver privat klinikk, bli behandlet og deretter sende regningen til det offentlige. De kalte det ”fritt behandlingsvalg”. I dag har de lagt frem lovforslaget for innføring av prestisjereformen. Dessverre er spørsmålene fortsatt svært mange. Forslaget er uklart på sentrale punkter, men vil med sikkerhet flytte ressurser fra behandling til byråkrati, og fra offentlige til private sykehus.

Flere av de grepene som er lansert i dag er allerede vedtatt politikk som det er bra at følges opp. At Høie vil implementere forenklinger i pasientrettigheter, som ble lagt fram da Jonas Gahr Støre (Ap) var helseminister og er vedtatt i Stortinget, er jo suverent, men det har ikke noe med Høyres prestisjereform fra før valget å gjøre.

De nye delene av forslaget er etter mitt syn mangelfullt utredet og Stortinget inviteres i praksis til å vedta en «helsepolitisk forundringspakke» som har uklare effekter for pasientene, men som med sikkerhet vil gi mer byråkrati, økt usikkerhet for nødvendige investeringer i sykehusene og på sikt et mindre effektivt helsevesen.

For når det kommer til den den spisseste delen – den som har potensiale i seg til over tid å rokke ved grunnleggende forutsetninger for sterke offentlige sykehus - er det fortsatt så store uavklarte spørsmål at det er vanskelig å overskue hvilke konsekvenser forslagene vil få. For eksempel skal man komme tilbake til og utrede videre spørsmålet om prisen private skal få for hver behandling, som er helt avgjørende for hvor attraktiv ordningen blir for private, kommersielle aktører.

Det vi derimot allerede i dag kan slå fast er at forslagene innebærer oppbyggingen av et nytt stort godkjennings-, kontroll, og stykkprisbyråkrati. Alle høringsinstansene advarte mot det – og vi kan ikke se at helseministeren svarer på ordentlig på disse innvendingene.

Det andre vi vet er at ordningen vil innebære mindre helse per kroner, fordi den undergraver anbudsprosessene i sykehusene. Når de som taper anbud etterpå likevel kan levere behandlinger under ordningen med fritt behandlingsvalg, så vil det over tid øke prisene fordi anbudsrundene blir mindre viktige for de private aktørene. Det er ikke pasientvennlig å betale mer enn nødvendig til private, kommersielle aktører.

Og for det tredje; Når finansieringen skjer som en slags overslagsbevilgning innenfor en rammebevilgning, gjør det økonomien i sykehusene våre mer ustabil. Når inntektene og utgiftene til sykehusene blir usikre, så reduseres investeringskraften i sykehusene. Sykehusene vil måtte ta høyde for usikkerheten i sine buffere, og kan investere mindre. Det er en trussel mot ny bygg, nytt utstyr og nye behandlingsmåter.

På meg virker det som helseministeren Høie og resten av regjeringen er mer opptatt av å gjennomføre egne prestisjereformer enn å ta tak i det som reelt sett vil gjøre ting bedre for pasientene. Det er nemlig mer enn nok å rette på og forbedre ved norske sykehus. Vi trenger derfor en helseminister som heller bruker energien sin, og landets fremst helsebyråkrater, på å få til kveldsåpne poliklinikker på sykehusene, større IKT-investeringer for en mer sømløs pasientbehandling, flere turnusplasser til leger, flere spesialsykepleiere og andre fagarbeidere, samt bedre organisering og pasientforløp.