Ivar Sønbø Kristiansens blogg

Bør Helseplattformen skrinlegges?

Ivar Sønbø Kristiansen

Ivar Sønbø Kristiansen er professor emeritus ved Avdeling for
helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo og assosiert partner i Oslo Economics.

En gruppe sykepleiere og leger ved St Olavs hospital krever at innføringen av Helseplattformen må stoppes og at nåværende IKT-systemer videreføres. Kan dét være fornuftig ressursbruk når samfunnet allerede har brukt milliardbeløp på Helseplattformen?

I et åpent brev til styrene for Helse Midt-Norge RHF og Helseplattformen krever to sykepleiere og elleve overleger ved St. Olavs Hospital at innføringen av Helseplattformen må stoppes. Det ville være en dramatisk og kostbar beslutning. Kan det være fornuftig? Spørsmålet kan belyses med en samfunnsøkonomisk analyse basert på de samme prinsipper som for andre store, statlige investeringer. I det følgende vil jeg se nærmere på dette ved gjennomgang av sakspapirer og rapporter.

Om samfunnsøkonomiske analyser

Finansdepartementet krever at statlige tiltak med en investeringsramme over 1 milliard kroner skal underkastes en samfunnsøkonomisk analyse og at denne analysen skal kvalitetssikres av en annen kompetent instans. Typisk vil dette være konsulentfirmaer eller statlige direktorater. Analysene søker å tallfeste investerings- og driftskostnader over prosjektets levetid.  Positive og negative effekter tallfestes i kroner. Effektene må sannsynliggjøres, men det kreves ikke dokumentasjon for kausalitet i motsetning til kravene innenfor Nye Metoder. Dersom kostnadene er lavere enn netto effekt (netto effekt = positive effekter minus negative effekter), er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt. En rekke effekter, som for eksempel pasienttilfredshet, kan vanskelig tallfestes med kroner og uttrykkes kvalitativt.

Samfunnsøkonomisk analyse av Helseplattformen

Det er ikke gjort samfunnsøkonomisk analyse av Helseplattformen. Prosjektet har heller ikke vært vurdert av Nye Metoder. Prosjektet er således i samme kategori som protonsentra i Oslo og Bergen. Mens alle nye sykehuslegemiddel må evalueres i Nye Metoder, vedtas altså noen milliardprosjekter uten kausalanalyse av effektene. Da styret i Helse-Midt Norge RHF den 7.12.2017 søkte Helse- og omsorgsdepartementet om lån for å finansiere Helseplattformen, viste man til annen evaluering («Én innbygger – én journal»)

 Rapporten omtales i det følgende som 2015-rapporten. Styret ventet betydelige gevinster ved innføring av Helseplattformen. Det sto i lånesøknaden:

  1. «Kvalitetsgevinster: Gjøre ting bedre eller til en høyere standard (for eksempel høyere kvalitet, færre feil, økt medarbeidertilfredshet). Kvalitetsgevinster kan være tallfestet
    eller tekstlig beskrevet.
  2. Effektivitetsgevinster: Gjøre mer med det samme eller det samme med mindre (for eksempel flere polikliniske konsultasjoner med samme ressurser). Effektivitetsgevinster kan være tallfestet eller verdsatt.
  3. Økonomiske gevinster: Forbedring av økonomisk resultat (for eksempel
    kostnadsreduksjoner, frigjort kapital). Økonomiske gevinster skal være verdsatt.»

Evaluering av «Én innbygger – én journal»

2015-rapporten ble utarbeidet av Helsedirektoratet og Direktoratet for E-helse. Den vurderte tre hovedalternativer: Ett nasjonalt alternativ der spesialist- og kommunehelsetjenesten i hele landet får samme IKT-system og to regionale alternativer med eller uten kommunehelsetjenesten. Analysen antok at alternativene ville bli innført i 2022 og være i bruk frem til 2039. Rapporten konkluderer (side 51) at det nasjonale alternativet vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt med 5,1 milliarder kroner i overskudd (netto effekt 13,9 milliarder minus kostnad 8,8 milliarder) mens de to regionale vil ha underskudd på henholdsvis 6,0 og 6,6 milliarder kroner. Positive effekter var for eksempel mindre feil i diagnostikk og behandling («mindre skader») eller effektivisering med frigjøring av personellressurser. Helseplattformen ligner kanskje mest på det nasjonale prosjektet, men vil ventelig ha mye mindre - om noe -  overskudd fordi bare to fylker er med. Dersom ikke alle kommuner i Midt-Norge innfører Helseplattformen, vil økonomien i prosjektet ytterligere svekkes.

Rapporten er noe forvirrende med ulike effekttall ulike steder. Analysene viste imidlertid at «én innbygger – én journal» vil kunne frigjøre 150.493 personellarbeidstimer første driftsår (2022), økende til 1,7 millioner timer i 2031 (side 30). Dersom vi antar at Helse Midt-Norge utgjør 15% av befolkningen, skulle altså Helseplattformen kunne frigjøre mer enn 20.000 arbeidstimer allerede det første driftsår.

Sunk cost

Helsepersonell krever nå at Helseplattformen skrinlegges. En beslutning om dette fortjener også en samfunnsøkonomisk analyse. Da er et sentralt punkt de kostnader som allerede er påløpt. Det gjelder konsulentbistand (1 milliard kroner), andre tjenester, programvare (hemmelige tall?), lønn til prosjektpersonell (200+ ansatte), etc. I tillegg har helsepersonell i Helse Midt-Norge brukt tid på å forberede innføringen av systemet. Alt dette tilsier at milliardbeløp allerede er brukt. Bør disse kostnadene påvirke beslutningen om skrinlegging?  I økonomifaget omtales slike kostnader som sunk cost eller senkede kostnader om man vil bruke en dårlig norsk oversettelse. Store norske leksikon definerer sunk cost som «pådratte kostnader som er irrelevante for framtidige økonomiske vurderinger og beslutninger». Når man vurderer skrinlegging av Helseplattformen, er det derfor bare de fremtidige kostnader og effekter som skal vektlegges.

Dette poenget var viktig da USA på 1960-tallet vurderte opptrapping av Vietnamkrigen. Noen argumenterte for at man måtte trappe opp krigen fordi mange tusen amerikanere allerede var drept. Økonomer argumenterte derimot for at tapte menneskeliv er sunk cost og at beslutninger burde treffes utfra fremtidige kostnader og gevinster ved fortsatt krigføring.

Oppdatert analyse

En oppdatert samfunnsøkonomisk analyse kan være et godt utgangspunkt for å analysere en mulig skrinlegging av Helseplattformen. Selv om det aldri er gjort noen samfunnsøkonomisk analyse av Helseplattformen, kan 2015-rapporten være et utgangspunkt. Man vil da måtte redusere en del kostnader som allerede er tatt og således er sunk costs. Samtidig må man kritisk vurdere anslagene for gevinster ut fra 4-5 års erfaring fra Danmark og Finland og de seneste erfaringene fra Trondheim. En undersøkelse blant danske overleger antyder 30-60 minutters tidstap per dag etter innføring av Sundhedsplatformen i Københavnområdet. Selv om man kunne håpe eller tro at helsepersonell i Midt-Norge er mye mer effektive enn danske overleger, er det et langt stykke til at anta at Helseplattformen vil gi effektivtetsgevinster av betydning. Når danske og finske leger hevder at Helseplattformen utgjør en sikkerhetsrisiko for pasientene, gir det grunn til å vurdere kritisk de anslag for helsegevinster som ble lagt inn i 2015-rapporten. Den var helt uten referanser til medisinsk forskning og var basert seg på skrivebordstenkning om hvilke gevinster man kunne få.

Veien videre

Prosessen som førte frem til vedtak om innføring av Helseplattformen, fremstår ikke som tillitsvekkende. Det politiske ansvar for vedtaket bæres av den forrige regjering og i særdeleshet tidligere helseminister Bent Høie. Nåværende helseminister Ingvil Kjerkol ble nylig spurt om hun ville skrinlegge Helseplattformen. Det gode svaret ville ha vært: «Jeg kan ikke svare på det før forvaltningen har gjort en samfunnsøkonomisk analyse av en mulig skrinlegging». Hun svarte i stedet: «Dette er en anskaffelse som ER gjort, sånn at denne fornyelsen av journalsystemene har passert point of no return». Det samme sa haukene i debatten om Vietnam-krigen. Nå sitter også Kjerkol i klisteret.

Interessekonflikter: ISK har mottatt lønn, honorar, måltider, reisestøtte og gaver fra en lang rekke offentlige institusjoner og private for-profit og non-for-profit institusjoner. Han har ikke hatt samarbeid med Helseplattformen eller konkurrerende IKT-prosjekter.

Powered by Labrador CMS