Ny folkehelsemelding skal belyse hvordan pandemien har påvirket folkehelsen

Fredag deltok helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol på et møte om folkehelse i Bergen. Bakgrunnen for møtet er å innhente innspill til en ny folkehelsemelding som regjeringen skal legge frem våren 2023.

På møtet holdt blant annet Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet og Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet innlegg.

– Stolt av helsevesenet
Helseministeren startet sitt innlegg med å trekke frem krigen i Ukraina.

– Vi har en urolig situasjon i Europa som følge av krigen i Ukraina, og vi vet at kommunene igjen må mobilisere for å hjelpe dem som står i en utrolig krevende situasjon og kommer til oss.

Kjerkol sa at hun synes det er rørende å oppleve mobiliseringsevnen som er i helsetjenesten.

– Det er de samme fagfolkene som har stått på vakt i to år som nå melder seg til tjeneste. Vi skal være veldig stolt av alle de som jobber i og rundt helsetjenesten vår.

Sosiale helseforskjeller
Statsråden sa også at en nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller vil inngå i folkehelsemeldingen.

– Målet er å redusere helseforskjeller. Virkemidlene for å gjøre noe med levekårene befinner seg mange andre steder i samfunnet. Det handler om skole, læring, anstendig arbeidsliv, fysisk aktivitet, møteplasser for å treffe andre mennesker.

Folkehelsemeldingen skal også belyse hvordan pandemien har påvirket folkehelsen og hva man har lært.

– Her er viktige erfaringer og læringspunkter å ta med videre.

Kjerkol sa at man vil se på folkehelseutfordringer knyttet til psykisk helse og livskvalitet, at man ønsker å finne gode mål på hva som er et godt liv for befolkningen.

Regjeringen skal lage en nasjonal helse- og samhandlingsplan istedenfor en nasjonal helse- og sykehusplan.

– Samhandling mellom kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten har også høy prioritet for regjeringen. Den nye folkehelsemeldingen vil sammen med denne planen, danne de overordnede rammene for regjeringens helse- og omsorgspolitikk.

Utfordringer
Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet, pekte på de forskjellige utfordringer man står overfor. Hun uttalte blant annet at det er behov for å styrke folkehelseloven som kom på plass for ti år siden.

– Et verktøy for dem som gjør det vesentlige helsearbeidet i kommunene kom på plass i tillegg til smittevernloven og har styrket folkehelsearbeidet i Norge enormt etter min mening. Men det nasjonale og internasjonale er ikke like sterkt. Det gjør at kommunene, etter min mening, blir overlesset med oppgaver som det er umulig for en kommune å løse.

Stoltenberg pekte blant annet på klimaendringer, ustabile og sårbare samfunn og sa at de store helse- og folkehelseutfordringene man har lokalt, henger sammen med nasjonale og globale prosesser og mekanismer.

Hun trakk frem ikke-smittsomme sykdommer som et eksempel, og uttalte at det å gjøre noe med ikke-smittsomme sykdommer er ikke en individuell sak, men at det er en beredskapssak.

– Hvem er det som er rammet av pandemien? jo det er de som lider av de ikke-smittsomme sykdommene og er eldre. Og hvilke land har klart seg best under pandemien, jo det er de som har minst av det i befolkningen.

– Det er et stort sammenfall mellom det vi trenger å gjøre i hverdagen og det vi trenger å gjøre for å være bedre beredt for å håndtere en krise.

Folkehelsetiltak
Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet gikk i sitt innlegg gjennom Helsedirektoratets anbefalinger.

– Vi trenger å se litt langsiktig fremover. Nå har vi, av veldig gode grunner, måttet reagere nærmest time for time og dag til dag. Da er det bra å kunne se fremover i tid.

Helsedirektoratets innspill til tiltak tar utgangspunkt i et livsløp-perspektiv.

– Med det mener vi å se på hvordan helsetilstand og fordeling er gjennom livsløpet; i barne- og ungdomsårene, voksen-tiden og i eldre befolkning.

Guldvog sa at det tverrsektorielle er gjennomgående i direktoratets leveranse. Digitale verktøy var tiltak som ble trukket frem i anbefalinger til både barn- og unge, voksne og eldre.

– Å utvikle digitale verktøy går igjen i alle tre aldersgruppene. Det handler om at vi har fått digitale verktøy som er fantastiske, men vi klarer ikke å nyttiggjøre dem fullt og helt på de områdene vi skulle. Å få mer ut av de digitale verktøyene tror vi er veldig viktig.