Flere dømmes til tvungent psykisk helsevern: Fører til at andre syke pasienter må flyttes eller skrives ut

Ifølge en rapport fra Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern har antallet nye årlige dommer gått gradvis oppover fra 16 i 2002 til 64 i 2021.

Samtidig har antallet døgnplasser i psykisk helsevern gått ned fra 5751 til 3604.

En konsekvens av dette er at det blir et større press på allerede få langtidsplasser for psykosepasienter.

– Dømte pasienter blir liggende lenge på sengepostene og det blir derfor færre plasser for «ordinære» psykosepasienter med behov for lengre behandling på sykehus, sier Asbjørn Kolseth, sjefpsykolog ved akuttpsykiatrisk avdeling Ullevål, OUS.

Vurderes ikke som veldig syke

Da det ble vedtatt nye regler om strafferettslig skyldevne høsten 2020 ble blant annet det tidligere vilkåret «psykotisk» erstattet med grunnvilkåret «sterkt avvikende sinnstilstand».

De siste årene, og særlig etter lovendringen, har pasientgruppen endret seg og flere med alvorlige personlighetsforstyrrelser blir dømt til tvungent psykisk helsevern, mener Tom Gunnar Vik, overlege og spesialist i psykiatri på sikkerhetsseksjonen ved Sykehuset i Telemark.

Han forteller at pasientene som dømmes til behandling ikke nødvendigvis er de med kroniske psykoser og schizofreni som de kjenner godt til fra før og som de har behandlet over tid inne på lukket avdeling ved Sykehuset Telemark.

Fram til nå har mange med alvorlig personlighetsforstyrrelse og rusproblematikk fått tilbud via rusomsorgen i kommunene og flere i denne gruppen har vært i kriminalomsorgen.

– De som har alvorlig personlighetsforstyrrelse vurderer vi ikke nødvendigvis som veldig syke, men de kan ha høy voldsrisiko. De kunne egentlig fungert bedre i andre omgivelser – som omsorgssenter eller bolig, hvor de kunne hatt et aktivitetstilbud, men med kontroll på utgang og rustilgang, sier Vik.

Det ville både gitt bedre behandling for de med alvorlig personlighetsforstyrrelse og det ville gitt en bedre behandling og miljø for de som er igjen på sykehuset, mener overlegen.

– Uheldig for pasientene

Når en pasient får et vedtak om tvungent psykisk helsevern uten dom, er det leger og psykologer som er ansvarlige. Når en pasient blir dømt til tvungent psykisk helsevern, er mye av beslutningen lagt utenfor helsevesenet.

– Utskrivelse av dømte pasienter er ikke opp til sykehuset, men må godkjennes av statsadvokaten. Statsadvokaten vil ha et sikkerhetsperspektiv og vil være restriktiv med utskrivelse. I praksis vil det si at det er de ordinære psykosepasientene som må skrives ut, forteller sjefpsykolog Kolseth.

Det øvrige psykiske helsevern må derfor overta stadig sykere pasienter fra langtidspostene, samtidig som det blir vanskelig å få plass til nye pasienter ved langtidsavdelingene for psykosepasienter.

– Disse vil gjerne bli liggende lenge ved akuttposter i påvente av videre behandling. Dette er uheldig for pasientene som venter og skaper igjen plassproblemer i akuttpsykiatrien for psykosepasienter og øvrige pasienter i akutt psykisk helsevern, forklarer Kolseth.

Alvorlige handlinger

– En spesielt alvorlig konsekvens av et slikt køproblem er at pasienter med psykoseproblematikk blir dårligere i denne «køen», og kan under en forverring av lidelsen utføre alvorlige handlinger som igjen fører til en dom til tvungent helsevern, sier sjefpsykologen.

De vil da igjen ta opp psykoseplasser og køen forverres.

– Det tristeste ved dette er selvsagt at dette kunne vært unngått hvis de hadde fått ordinær, anbefalt psykosebehandling.

Kolseth mener problemet er underkapasitet i sykehusplasser for psykosepasienter og viser til en kraftig nedbygging over tid, samtidig som at man har fått nye oppgaver med en økning i dømte pasienter.

– Nedbyggingen av sengeplasser har ikke blitt fulgt opp med en oppbygging i det lokale psykiske helsevern, som for eksempel bemannede boliger og andre kommunale tjenester. Denne lokale tjenesten er selvsagt spesielt kompleks og omfattende når det gjelder rehabiliteringen av de dømte pasientene.

Les også: – Ikke alltid like optimistiske når vi skriver ut pasienter

– 60 prosent har en dom

Siden særreaksjonen dom til tvungent psykisk helsevern ble iverksatt i 2002, har det blitt avsagt 457 tidsubestemte dommer.

De fleste idømmes tidsubestemt overføring til tvungent psykisk helsevern. De kan ikke overføres fra sykehus til fengsel og man kan heller ikke skrive ut pasienter hvis man mener de er ferdigbehandlet, men fortsatt har høy voldsrisiko.

Samfunnsvernet skal tillegges særlig betydning. For de som er dømt til tvungent psykisk helsevern kan behandlingen tidligst avsluttes ett år etter dommen. Etter tre år plikter påtalemyndigheten enten å avslutte behandlingen eller bringe saken inn for domstolen for en ny vurdering.

– Lovendringen fra 2020 har gjort terskelen for å dømmes til tvungent psykisk helsevern lavere. Det nærmer seg dobbelt så mange dømte som man egentlig har fysisk plasser til. Omtrent 60 prosent av personene på sikkerhetsenheten har en dom, forteller overlege Vik.

Les også: Sikkerhetsbygget ved St.Olav vant internasjonal pris

Et nasjonalt problem

– Personer med alvorlig personlighetsforstyrrelse har man på sykehusene vurdert som «friskere». I psykiatrien har man tradisjonelt sett tenkt at personer med schizofreni og psykose er de vi primært skal behandle inne på sykehus. De er en veldig sårbar gruppe som har veldig liten sykdomsinnsikt og motivasjon for behandling, forteller Vik.

Han understreker at det ikke gjelder alle personer med schizofreni, men at noen krever behandling inne på lukket avdeling og sikkerhetsposter.

– Den nye gruppen med dom fortrenger disse – det fører til at vi må videreføre andre syke pasienter.

Pasienter med alvorlig personlighetsforstyrrelse og rusproblematikk krever en annen behandling enn de kan gi på avdelingen.

– De bør få behandling med andre typer programmer enn det man tilbyr inne på lukket psykoseavdeling. Flere av dem har en høy risiko for vold eller tilbakefall med ny kriminalitet. Sykehusene har ikke gode nok bygg og heller ikke gode behandlings- og fritidstilbud for disse pasientgruppene med sammensatte problemstillinger. Dette er et nasjonalt problem.

Oppfølging i kriminalomsorgen

Vik beskriver at de kan ha en manisk psykotisk pasient som er skjermet og som skaper mye uro i en avdeling. På samme avdeling kan de ha en pasient med autisme og psykose – som er veldig skjør for kontakt med andre mennesker og som krever beskyttelse.

– Hvis vi har en person med alvorlig personlighetsforstyrrelse, for eksempel borderline og dyssosial type, sammen med en som har psykose, en som har autisme og en som har alvorlig manisk depressiv lidelse, så er bredden i gruppen veldig stor. Sykehusene er ikke rustet for å behandle dem inne på samme avdeling.

Løsningen er både å få bedre og flere institusjonsplasser for denne gruppen, for eksempel sikkerhetsposter og gode regionale sikkerhetsavdelinger, og flere institusjonsplasser for psykosepasienter – ikke bare innenfor sikkerhetspsykiatrien, mener overlegen.

– De med psykose, alvorlig manisk depressiv sykdom eller autisme og psykose vil få det bedre når den andre gruppen ikke er sammen med dem. Det er mulig at noen av de som har begått alvorlig kriminalitet med rusproblematikk og alvorlig personlighetsforstyrrelse kunne fått en bedre oppfølging i kriminalomsorgen enn i helsevesenet.

Les også: – Hvilke tiltak blir pasientene tilbudt basert på samtykke?