Besøk på Gaustadjordet
På Gaustadjordet i Oslo ligger et sykehus som lover å kunne tilpasse seg skiftende helsepolitiske vinder. De har allerede prøvd det. Det kan bety en sluttregning på 5,336 milliarder kroner - mot opprinnelig ramme på 2,82 milliarder.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Fleksibilitet er et honnørord. Det kan møte selv den iltreste kritikk av dagens mangler. Og det kan selge bygninger i langt barskere klima enn det som møter deg på Gaustadjordet en vårdag i mai, der bygningsarbeidere fortsatt dominerer mellom gyllengule blokker kledt i tegl.
Tre ranke kvinneskikkelser i uforanderlig, støpt metall, møter syke og friske ved innkjøringen til det nye Rikshospitalet. De står der som symboler på sykehusets evige funksjon: å tjene. Men bak de nesten ferdige sengefløyene skimtes fortsatt råbygg som minner om utvidelser, forandring og drakamp om kvadratmetre. Og at fleksibilitet er et godt salgsgrep i et så stormfullt område som norsk helsepolitikk. Her kan en hver kritikk av romfordeling, prioritering og behandlingsevne møtes med henvisning til foranderlighet.
- Det er flere hovedgrep ved dette anlegget, for eksempel trafikkløsningen med den sentrale, offentlige trafikkgaten stort sett uten syketransport og korte, skjermede trafikklinjer for pasientene. Eller den klare delingen mellom sengepostene og behandlingsrommene, sier Eva Wik fra informasjonsavdelingen til Statsbygg.
- Men ett av hovedgrepene er fleksibiliteten. På sengepostene vil det være mulig å endre grensene mellom avdelingene ved ulike behov eller prioriteringer uten å flytte store vegger. Det samme gjelder laboratoriene. Halvetasjer utelukkende for tekniske installasjoner vil også gjøre det mulig å flytte eller skifte utstyr uten store bygningsmessige konsekvenser.
Fasadene på det nye Rikshospitalet er nøkterne, litt kontorbyggaktige og kan på ingen måte konkurrere med arkitekt Schindlers Gaustad Asyl fra 1853 i arkitektonisk skjønnhet.
Men bak fasadene ligger et anlegg for kommunikasjon og behandling, lavt i landskapet, med stor grunnflate, men planlagt for korte avstander mellom behandling og hvile. Og med en struktur til å forstå.
En åpen struktur
Å komme fra det gamle konglomeratet Rikshospitalet til Gaustadjordet, er faktisk som å komme til klarhet. Inne fra den langsgående, store sentralgaten, i lys under det høye glasstaket, ser man lett hovedstrukturen i det nye sykehuset. På den ene siden ligger sengepostene med tre etasjes fløyer som fingre ut mot det gamle Gaustad sykehus. Over hodene våre, bak et gjennomskinnelig teppe av et kunstverk, skimtes broer i alle etasjer fra sengeavdelingene over til behandlingsrom som operasjonsstuer, røntgen, og fysioterapi. På den andre siden av behandlingsenheten kommer man via en ny bro til kvinne- og barneklinikkene, med egne sengefløyer som fingre mot Sognsvannsbekken og skogen bak. Ved sørenden av glassgaten kommer du tørrskodd inn fra sykehotellet, der gjestene allerede fører et avslappet liv bak kaffekoppene i kafeteriaen. I den andre enden skimtes fortsatt byggeplasser gjennom nordfasaden. Fra resepsjonen oppe i en av sengeavdelingene er det kort vei over broen til operasjonssaler og andre behandlingsrom. Fra disken ser man også gjennom en lys korridor utover i en av «fingerfløyene». Men pasientrommene, de fleste med plass til to, ligger ikke bare på hver side av denne korridoren. Rommene ligger i en sammenhengende rekke langs buen rundt gårdsrommet og utover i neste fingerfløy. Det er her, i denne slangen av rom, mulighetene for foranderlige grenser mellom postene ligger. - Ved romnummereringen har vi utelatt alle femmere og tiere. Slik at ikke alle rom må nummereres om dersom grensene forskyves, sier Eva Wik. Tilsvarende slanger av rom finnes i laboratorieavdelingene, en åpenhet som planleggerne håper skal inspirere til samarbeid, tverrfaglighet - og altså fleksibilitet. For det eneste man kan være sikre på, er at medisinsk utvikling og helsepolitiske vurderinger vil gi endringer. - For det er sykehuset planlagt, sier Eva Wik. Hva det vil koste av kamp om kvadratmeter i et sykehus som allerede er for lite, gjenstår å se. At forandring likevel koster penger, har derimot vist seg. Og prisen steg . . .
I 1992 vedtok Stortinget å bygge et nytt Rikshospital på Gaustadjordet med et areal på 109 000 kvm og en kostnadsramme på 2,8 milliarder kroner. I vinter ble Stortinget bedt om å vedta tilleggsbevilgninger til et Nytt Rikshospital, nå på 136 000 kvm og med en kostnadsramme på 5,16 milliarder. Stortinget ble også bedt om å sette av en reserve som sikkerhet for ytterligere kostnader. I mai foreslo Regjeringen sluttsummen for Nytt Rikshospital satt til 5,336 milliarder kroner - inkludert forventet prisøkning og en reserve for uventede kostnader. - Før vi snakker om kostnader, vil jeg gjerne presisere at vi flere ganger har fått vedtak om utvidelse av det nye Rikshospitalet. Og utvidelser i form av nye bygninger koster nødvendigvis penger, sier Erik Sunde, utbyggingsdirektør i Statsbygg for prosjektet Nytt Rikshospital. - Det er også viktig å være klar over at en stor sykehusutbygging som denne, som går over flere år, alltid er komplisert. Det vil foregå en medisinsk utvikling og helsepolitiske endringer i løpet av prosjektperioden. Det betyr nødvendigvis forandringer. Alt dette kan man forutsi. Når ønsker om endringer eller utvidelser kommer, har det vært Statsbyggs oppgave å gjøre jobben. Og med det vil prisen vil øke. - Derimot har Statsbygg, og det har vi sagt åpent, undervurdert kostnadene ved utvidelsene. Det koster mer å tilpasse nybygg til en eksisterende struktur enn å bygge helt nytt. Ikke minst koster det å endre eksisterende, nesten ferdige bygninger på grunn av nye ønsker. Der har vi gjort feilvurderinger, og det tar vi ansvar for. Kostnadene for et utvidet sykehus ble høsten 1998 satt til 4,77 milliarder kroner. Merkostnadene ved utvidelsene beskrives i Stortingsproposisjon 37 fra vinteren 1999. Stortinget blir bedt om å bevilge til sammen 620 millioner til merkostnader. I forslaget til revidert nasjonalbudsjett i mai utvides anslaget over merkostnadene med ytterligere 176 millioner kroner, inkludert prisen for en ulykke i februar og en reserve for uforutsette kostnader. - Kunne noen av disse utvidelsene vært lagt inn i prosjektet fra begynnelsen, slik at endringer ble unødvendige? - Jeg tror at en del av det som er mulig i medisinen i dag, ikke var mulig før. I tillegg forandrer politikken seg. Noen endringer måtte det bli. Samtidig har vi kanskje ikke god nok ekspertise her i landet for en slik utbygging. Det er ikke hvert år man bygger et nytt Rikshospital i Norge. Mer ressurser hadde kanskje gjort Statsbygg bedre i stand til å styre endringsbildet, mener Sunde. I skiftende vinder
Tarald Rohde er sekretær for Rikshospitalets prosjektstyre. Han mener heller ikke endringer kunne vært avverget ved å bestille det komplette sykehuset i planleggingsperioden fra 1988 til Stortingsvedtaket om utbygging kom i 1992. - Derfor sa vi veldig tidlig til Statsbygg og arkitektene i Medplan at de måtte lage et sykehus som tåler endringer. Og det har de gjort. Rohde mener at det er tre årsaker til at endringer måtte komme. For det første vil alltid behovene endre seg med den medisinske utviklingen. For det andre havnet Rikshospitalet midt i et skifte i helsepolitikken i Norge. På midten av åttitallet var det et ideal at helsevesenet skulle klare alt lokalt. - Det var en slags barfotlegeinnstilling, på hvert skjær skulle det finnes ekspertise for det meste. De første vedtakene om sykehuset ble fattet på tampen av den perioden. Altså mente noen at man slett ikke trengte et Rikshospital, andre syntes antall sengeplasser skulle skjæres langt ned. Da vedtaket ble fattet, husker jeg en representant som sa at hvis Rikshospitalet krevde mer enn 540 sengeplasser, ville han foreslå 380. Informasjon og vurderinger fra fagmiljøene på sykehuset lå der, men miljøet for å få vedtak om et større sykehus var der ikke. Senere fikk en ny politikk fotfeste at man må gjøre en god del på et sykehus for å bli god. Og da kom endringene. - Man har kanskje lært at store prosjekter bare kan selges til politikerne hvis man foreslår en beskjeden start? - Jeg trodde også en gang at noen satt med god oversikt og planla slike strategier. Det tror jeg mindre på nå, sier Tarald Rohde. - Jeg tror at alle er fanget i situasjonen. De ansatte på Rikshospitalet måtte være lojale mot et beskjedent vedtak hvis de ville ha et nytt sykehus. Og det var de. Da klimaet endret seg, kom muligheter for forbedringer. Den tredje faktoren som ga dyre endringer, var etter Rohdes mening en for stor tro på generelle rom fra planleggernes side. Det har ført til at enkelte rom der spesialutstyr krevde plass, har måttet endre en standardinnredning. - Tror du på at fleksibilitet vil løse en drakamp om rom og arbeidsareal i et sykehusvesen der alle trenger mer plass? - Sykehusorganisering vil man fortsatt gå mange runder om. Men nå snakker vi om bygningen. Jeg synes det nye Rikshospitalet allerede har bevist sin evne til fleksibilitet. Underveis har vi vedtatt å opprette en hjerte- og lungeklinikk ved Rikshospitalet der fagområdene kardiologi, lungemedisin og toraks/ karkirurgi er samlet. Før var dette egne avdelinger, kanskje i forskjellige bygninger. Vi har ikke behøvd å rive en eneste vegg for å få til denne klinikken på det nye sykehuset. Jeg tror det nye Rikshospitalet vil klare mange omstillinger. I den store sammenhengen
- Når man tenker på at årlige driftskostnader for Rikshospitalet vil være omkring to milliarder kroner, koster ikke det nye sykehuset mye, mener Einar Hysing, som er overlege ved Rikshospitalet og prosjekttillitsvalgt på legesiden i styringsgruppen for Nytt Rikshospital. På tre år vil altså kostnadene til drift ha oversteget utbyggingskostnadene. Sykehuset vil da etter planene ha behandlet 33 000 inneliggende og 130 000 polikliniske pasienter hvert år. - Hvorfor er sykehuset blitt utvidet underveis? - Jeg tror det viser seg at når brukerne kommer inn i prosessen, vet de en del som planleggere ikke alltid forstår. For eksempel at moderne medisin krever mye rom rundt hver pasient. Men i begynnelsen hadde prosjektet stor motstand. Vi var ikke særlig glade over de første planene. Nå mener Hysing det begynner å bli bra. Sykehuset har nærmet seg de dimensjonene de den gangen mente var nok. Men fortsatt er det for lite
- Rommene der pasientene skal oppholde seg er gode, de er bra på medisinsk service. Og jeg tror de ansatte gleder seg til å begynne. Men kontorarealet er for trangt og for lite. Vi har jo allerede måttet leie plass utenfor sykehuset. Derfor skal administrasjonen i Rikshospitalet over i Statsbyggs lokaler. Og det er leid kontorplass i et privat nybygg nær Gaustad. Så har jo også sykehuset vokst fra 2200 ansatte i de opprinnelige planene til cirka 3500 nå. På det gamle Rikshospitalet jobber det cirka 3800 mennesker. - Blir det nye Rikshospitalet et bedre sykehus enn det gamle? - Et sykehus er aldri bedre enn dem som arbeider der. Rikshospitalet er nå et godt sykehus, med den kompetansen de ansatte har på hvert sitt felt. I november, regner jeg med, flytter vi til en god og funksjonell bygning med godt utstyr. Men om det blir et godt sykehus, er det de ansattes kunnskaper som avgjør. Jeg vet det skal bli bra. Kronologi, Rikshospitalet 1988 Stortingsvedtak om å starte planlegging av et nytt Rikshospital 1990 Resultat av parallelloppdrag for åtte arkitektkontor 1991 Brukerorganisasjonen oppnevnes 1992 Stortingsvedtak om bygging av et sykehus på 109 000 kvm med kostnadsramme 2,8 milliarder. Sykehuset skulle ha 540 senger og kunne behandle 27 000 sengepasienter og 120 000 polikliniske pasienter i året 1994 Stortinget vedtar utbygging av tilleggsfunksjoner og sykehotell med 90 senger for til sammen 88,4 millioner 1994 Byggestart i juni. Sykehuset skal overleveres bruker oktober 1998 1994 Stortinget vedtar preklinisk III, for medisinske basalfag. Kostnad: 129 mill 1995 Stortinget vedtar st.prp. 55 om nytt intervensjonssenter for nye operasjonsmetoder, og øker tallene for behandlingskapasitet 1995 Grunnstensnedleggelse i oktober 1996 Stortinget vedtar ny utvidelse på 11 200 kvm, øker sengetallet og behandlingskapasiteten. Stortinget godtar kostnadsramme på ca. 4,14 milliarder kroner 1998 I september melder Statsbygg at ferdigstilling blir forsinket i 3 måneder - til 31.mars 1999 Utvidelsene vedtatt i 1996 skal være ferdige i løpet av år 2000. 1998 Statsbygg melder om budsjettoverskridelser. Stortinget vedtar i oktober ny kostnadsramme på 4.476 mrd kroner. Sykehuset er nå ca. 136 000 kvm med 585 sengeplasser og skal behandle 33 000 sengeliggende og 130 000 polikliniske pasienter hvert år. 1999 En ulykke i fyrhuset i februar fører til ny utsettelse. Ferdigstillelsen utsettes til 1.juni, med prøvedrift frem til innflytting i november. Vedtatte utvidelser fra 1996 beregnes ferdige i løpet av år 2000. 1999 I februar mottar Stortinget forslag om dekning av merkostnadene ved utvidelser med 590 millioner kroner pluss 30 millioner. Til sammen foreslås prislappen satt til 5.160 mrd. for Nytt Rikshospital. Stortinget bes også om å opprette en reserve til dekning av uforutsette utgifter inntil hele prosjektet er ferdig. 1999 I mai foreslår Regjeringen å utvide merkostnadene med ytterligere 176 millioner kroner, inkluder en reserve, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Den endelige sluttsummen for Nytt Rikshospital foreslås satt til 5,336 milliarder kroner. Kilde: Stortingsproposisjon 37(1998-99) og Nytt Rikshospital, informasjonsmagasin fra Statsbygg. Opphav:
Å komme fra det gamle konglomeratet Rikshospitalet til Gaustadjordet, er faktisk som å komme til klarhet. Inne fra den langsgående, store sentralgaten, i lys under det høye glasstaket, ser man lett hovedstrukturen i det nye sykehuset. På den ene siden ligger sengepostene med tre etasjes fløyer som fingre ut mot det gamle Gaustad sykehus. Over hodene våre, bak et gjennomskinnelig teppe av et kunstverk, skimtes broer i alle etasjer fra sengeavdelingene over til behandlingsrom som operasjonsstuer, røntgen, og fysioterapi. På den andre siden av behandlingsenheten kommer man via en ny bro til kvinne- og barneklinikkene, med egne sengefløyer som fingre mot Sognsvannsbekken og skogen bak. Ved sørenden av glassgaten kommer du tørrskodd inn fra sykehotellet, der gjestene allerede fører et avslappet liv bak kaffekoppene i kafeteriaen. I den andre enden skimtes fortsatt byggeplasser gjennom nordfasaden. Fra resepsjonen oppe i en av sengeavdelingene er det kort vei over broen til operasjonssaler og andre behandlingsrom. Fra disken ser man også gjennom en lys korridor utover i en av «fingerfløyene». Men pasientrommene, de fleste med plass til to, ligger ikke bare på hver side av denne korridoren. Rommene ligger i en sammenhengende rekke langs buen rundt gårdsrommet og utover i neste fingerfløy. Det er her, i denne slangen av rom, mulighetene for foranderlige grenser mellom postene ligger. - Ved romnummereringen har vi utelatt alle femmere og tiere. Slik at ikke alle rom må nummereres om dersom grensene forskyves, sier Eva Wik. Tilsvarende slanger av rom finnes i laboratorieavdelingene, en åpenhet som planleggerne håper skal inspirere til samarbeid, tverrfaglighet - og altså fleksibilitet. For det eneste man kan være sikre på, er at medisinsk utvikling og helsepolitiske vurderinger vil gi endringer. - For det er sykehuset planlagt, sier Eva Wik. Hva det vil koste av kamp om kvadratmeter i et sykehus som allerede er for lite, gjenstår å se. At forandring likevel koster penger, har derimot vist seg. Og prisen steg . . .
I 1992 vedtok Stortinget å bygge et nytt Rikshospital på Gaustadjordet med et areal på 109 000 kvm og en kostnadsramme på 2,8 milliarder kroner. I vinter ble Stortinget bedt om å vedta tilleggsbevilgninger til et Nytt Rikshospital, nå på 136 000 kvm og med en kostnadsramme på 5,16 milliarder. Stortinget ble også bedt om å sette av en reserve som sikkerhet for ytterligere kostnader. I mai foreslo Regjeringen sluttsummen for Nytt Rikshospital satt til 5,336 milliarder kroner - inkludert forventet prisøkning og en reserve for uventede kostnader. - Før vi snakker om kostnader, vil jeg gjerne presisere at vi flere ganger har fått vedtak om utvidelse av det nye Rikshospitalet. Og utvidelser i form av nye bygninger koster nødvendigvis penger, sier Erik Sunde, utbyggingsdirektør i Statsbygg for prosjektet Nytt Rikshospital. - Det er også viktig å være klar over at en stor sykehusutbygging som denne, som går over flere år, alltid er komplisert. Det vil foregå en medisinsk utvikling og helsepolitiske endringer i løpet av prosjektperioden. Det betyr nødvendigvis forandringer. Alt dette kan man forutsi. Når ønsker om endringer eller utvidelser kommer, har det vært Statsbyggs oppgave å gjøre jobben. Og med det vil prisen vil øke. - Derimot har Statsbygg, og det har vi sagt åpent, undervurdert kostnadene ved utvidelsene. Det koster mer å tilpasse nybygg til en eksisterende struktur enn å bygge helt nytt. Ikke minst koster det å endre eksisterende, nesten ferdige bygninger på grunn av nye ønsker. Der har vi gjort feilvurderinger, og det tar vi ansvar for. Kostnadene for et utvidet sykehus ble høsten 1998 satt til 4,77 milliarder kroner. Merkostnadene ved utvidelsene beskrives i Stortingsproposisjon 37 fra vinteren 1999. Stortinget blir bedt om å bevilge til sammen 620 millioner til merkostnader. I forslaget til revidert nasjonalbudsjett i mai utvides anslaget over merkostnadene med ytterligere 176 millioner kroner, inkludert prisen for en ulykke i februar og en reserve for uforutsette kostnader. - Kunne noen av disse utvidelsene vært lagt inn i prosjektet fra begynnelsen, slik at endringer ble unødvendige? - Jeg tror at en del av det som er mulig i medisinen i dag, ikke var mulig før. I tillegg forandrer politikken seg. Noen endringer måtte det bli. Samtidig har vi kanskje ikke god nok ekspertise her i landet for en slik utbygging. Det er ikke hvert år man bygger et nytt Rikshospital i Norge. Mer ressurser hadde kanskje gjort Statsbygg bedre i stand til å styre endringsbildet, mener Sunde. I skiftende vinder
Tarald Rohde er sekretær for Rikshospitalets prosjektstyre. Han mener heller ikke endringer kunne vært avverget ved å bestille det komplette sykehuset i planleggingsperioden fra 1988 til Stortingsvedtaket om utbygging kom i 1992. - Derfor sa vi veldig tidlig til Statsbygg og arkitektene i Medplan at de måtte lage et sykehus som tåler endringer. Og det har de gjort. Rohde mener at det er tre årsaker til at endringer måtte komme. For det første vil alltid behovene endre seg med den medisinske utviklingen. For det andre havnet Rikshospitalet midt i et skifte i helsepolitikken i Norge. På midten av åttitallet var det et ideal at helsevesenet skulle klare alt lokalt. - Det var en slags barfotlegeinnstilling, på hvert skjær skulle det finnes ekspertise for det meste. De første vedtakene om sykehuset ble fattet på tampen av den perioden. Altså mente noen at man slett ikke trengte et Rikshospital, andre syntes antall sengeplasser skulle skjæres langt ned. Da vedtaket ble fattet, husker jeg en representant som sa at hvis Rikshospitalet krevde mer enn 540 sengeplasser, ville han foreslå 380. Informasjon og vurderinger fra fagmiljøene på sykehuset lå der, men miljøet for å få vedtak om et større sykehus var der ikke. Senere fikk en ny politikk fotfeste at man må gjøre en god del på et sykehus for å bli god. Og da kom endringene. - Man har kanskje lært at store prosjekter bare kan selges til politikerne hvis man foreslår en beskjeden start? - Jeg trodde også en gang at noen satt med god oversikt og planla slike strategier. Det tror jeg mindre på nå, sier Tarald Rohde. - Jeg tror at alle er fanget i situasjonen. De ansatte på Rikshospitalet måtte være lojale mot et beskjedent vedtak hvis de ville ha et nytt sykehus. Og det var de. Da klimaet endret seg, kom muligheter for forbedringer. Den tredje faktoren som ga dyre endringer, var etter Rohdes mening en for stor tro på generelle rom fra planleggernes side. Det har ført til at enkelte rom der spesialutstyr krevde plass, har måttet endre en standardinnredning. - Tror du på at fleksibilitet vil løse en drakamp om rom og arbeidsareal i et sykehusvesen der alle trenger mer plass? - Sykehusorganisering vil man fortsatt gå mange runder om. Men nå snakker vi om bygningen. Jeg synes det nye Rikshospitalet allerede har bevist sin evne til fleksibilitet. Underveis har vi vedtatt å opprette en hjerte- og lungeklinikk ved Rikshospitalet der fagområdene kardiologi, lungemedisin og toraks/ karkirurgi er samlet. Før var dette egne avdelinger, kanskje i forskjellige bygninger. Vi har ikke behøvd å rive en eneste vegg for å få til denne klinikken på det nye sykehuset. Jeg tror det nye Rikshospitalet vil klare mange omstillinger. I den store sammenhengen
- Når man tenker på at årlige driftskostnader for Rikshospitalet vil være omkring to milliarder kroner, koster ikke det nye sykehuset mye, mener Einar Hysing, som er overlege ved Rikshospitalet og prosjekttillitsvalgt på legesiden i styringsgruppen for Nytt Rikshospital. På tre år vil altså kostnadene til drift ha oversteget utbyggingskostnadene. Sykehuset vil da etter planene ha behandlet 33 000 inneliggende og 130 000 polikliniske pasienter hvert år. - Hvorfor er sykehuset blitt utvidet underveis? - Jeg tror det viser seg at når brukerne kommer inn i prosessen, vet de en del som planleggere ikke alltid forstår. For eksempel at moderne medisin krever mye rom rundt hver pasient. Men i begynnelsen hadde prosjektet stor motstand. Vi var ikke særlig glade over de første planene. Nå mener Hysing det begynner å bli bra. Sykehuset har nærmet seg de dimensjonene de den gangen mente var nok. Men fortsatt er det for lite
- Rommene der pasientene skal oppholde seg er gode, de er bra på medisinsk service. Og jeg tror de ansatte gleder seg til å begynne. Men kontorarealet er for trangt og for lite. Vi har jo allerede måttet leie plass utenfor sykehuset. Derfor skal administrasjonen i Rikshospitalet over i Statsbyggs lokaler. Og det er leid kontorplass i et privat nybygg nær Gaustad. Så har jo også sykehuset vokst fra 2200 ansatte i de opprinnelige planene til cirka 3500 nå. På det gamle Rikshospitalet jobber det cirka 3800 mennesker. - Blir det nye Rikshospitalet et bedre sykehus enn det gamle? - Et sykehus er aldri bedre enn dem som arbeider der. Rikshospitalet er nå et godt sykehus, med den kompetansen de ansatte har på hvert sitt felt. I november, regner jeg med, flytter vi til en god og funksjonell bygning med godt utstyr. Men om det blir et godt sykehus, er det de ansattes kunnskaper som avgjør. Jeg vet det skal bli bra. Kronologi, Rikshospitalet 1988 Stortingsvedtak om å starte planlegging av et nytt Rikshospital 1990 Resultat av parallelloppdrag for åtte arkitektkontor 1991 Brukerorganisasjonen oppnevnes 1992 Stortingsvedtak om bygging av et sykehus på 109 000 kvm med kostnadsramme 2,8 milliarder. Sykehuset skulle ha 540 senger og kunne behandle 27 000 sengepasienter og 120 000 polikliniske pasienter i året 1994 Stortinget vedtar utbygging av tilleggsfunksjoner og sykehotell med 90 senger for til sammen 88,4 millioner 1994 Byggestart i juni. Sykehuset skal overleveres bruker oktober 1998 1994 Stortinget vedtar preklinisk III, for medisinske basalfag. Kostnad: 129 mill 1995 Stortinget vedtar st.prp. 55 om nytt intervensjonssenter for nye operasjonsmetoder, og øker tallene for behandlingskapasitet 1995 Grunnstensnedleggelse i oktober 1996 Stortinget vedtar ny utvidelse på 11 200 kvm, øker sengetallet og behandlingskapasiteten. Stortinget godtar kostnadsramme på ca. 4,14 milliarder kroner 1998 I september melder Statsbygg at ferdigstilling blir forsinket i 3 måneder - til 31.mars 1999 Utvidelsene vedtatt i 1996 skal være ferdige i løpet av år 2000. 1998 Statsbygg melder om budsjettoverskridelser. Stortinget vedtar i oktober ny kostnadsramme på 4.476 mrd kroner. Sykehuset er nå ca. 136 000 kvm med 585 sengeplasser og skal behandle 33 000 sengeliggende og 130 000 polikliniske pasienter hvert år. 1999 En ulykke i fyrhuset i februar fører til ny utsettelse. Ferdigstillelsen utsettes til 1.juni, med prøvedrift frem til innflytting i november. Vedtatte utvidelser fra 1996 beregnes ferdige i løpet av år 2000. 1999 I februar mottar Stortinget forslag om dekning av merkostnadene ved utvidelser med 590 millioner kroner pluss 30 millioner. Til sammen foreslås prislappen satt til 5.160 mrd. for Nytt Rikshospital. Stortinget bes også om å opprette en reserve til dekning av uforutsette utgifter inntil hele prosjektet er ferdig. 1999 I mai foreslår Regjeringen å utvide merkostnadene med ytterligere 176 millioner kroner, inkluder en reserve, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Den endelige sluttsummen for Nytt Rikshospital foreslås satt til 5,336 milliarder kroner. Kilde: Stortingsproposisjon 37(1998-99) og Nytt Rikshospital, informasjonsmagasin fra Statsbygg. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Spesial, Dagens Medisin09/99
Berit Morland
