Investering i legemidler og teknologi handler om mer enn å effektivisere helsesektoren

Bjørn-Atle Reme, førsteamanuensis ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, skriver i Dagens Medisin om legemiddel- og teknologibransjens produktivitetsparadoks, hvor han argumenterer for at investering i helseinnovasjon ikke nødvendigvis er sammenfallende med et mer effektivt helsevesen. Han glemmer at investeringene har større ringvirkninger enn kun innenfor sykehusets vegger.

700.000 mennesker står utenfor arbeidslivet i Norge. Tall fra Nav viser at 32,7 millioner dagsverk gikk tapt til legemeldt sykefravær i 2025. Og nordmenn er sykere enn våre naboland. Samtidig har vi en aldrende befolkning, vi blir færre i arbeidsfør alder, det er en presset økonomisk situasjon for kommunene, og helsevesenet vårt skriker etter folk og penger. Ressursene holder ikke lenger tritt med behovene.

Investering i teknologi og nye medisiner må ses i sammenheng med de store samfunnsutfordringene våre.

Kan løse helsepersonellkrisen

Investering i migrenemedisiner er et eksempel. Dette er en sykdom som rammer mange, ofte kvinner i ung alder og dermed i sin mest produktive alder. Det er også er en betydelig årsak til uføretrygd i Norge hos personer under 50 år og koster staten over en milliard kroner i sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd årlig.

Ifølge en artikkel fra NRK viser beregninger at i løpet av de siste fire årene har utgiftene til sykepenger til disse pasientene økt med 350 millioner kroner. Dette er kun et eksempel på en lidelse hvor investering i nye behandlinger kan få positive innvirkning på sykefraværet i Norge.

Økte investeringer i medisinsk utstyr og teknologi kan bidra til å løse helsepersonellkrisen, viser en Menon-rapport fra 2024. Dette er bra for produktiviteten i helsevesenet, men investering i teknologi handler også om å få pasienter raskere tilbake i jobb etter sykdom. For eksempel blodforgiftning, en av de vanligste dødsårsakene ved norske sykehus, hvor tidlig oppdagelse og behandling er avgjørende for å unngå organsvikt og død. Investering i teknologi som kan diagnostisere raskere vil redusere sannsynligheten for organsvikt og død, redusere nødvendig bruk av antibiotika og bidra til å minske risikoen for bivirkninger.

Vi må tenke større om investeringer i legemidler og teknologi enn kun effektivisering av helsevesenet. Det er med på å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor.

Ingen oppgitte interessekonflikter