- Beskyldes for å lage hiv-barn
Rikshospitalet ønsker å tilby hiv-positive kvinner behandling slik at de kan bli mødre, men Bioteknologinemnda sier nei. - Nemnda beskylder oss for å lage hiv-positive barn, sier Tom Tanbo ved Rikshospitalet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Etter å ha utsatt avgjørelsen én gang, kom Bioteknologinemnda nylig, og som forventet, frem til at hiv-positive menn skal kunne bli fedre ved hjelp av sædvask.
Nemndas flertall satte imidlertid foten ned for at hiv-positive kvinner skal kunne hjelpes til å bli mødre.
Ingen enkel sak
- Dette har ikke vært en enkel sak, men smitterisikoen for barnet var utslagsgivende, sier leder Lars Ødegård i Bioteknologinemnda. Behandlingstilbudet for hiv-positive kvinner er lagt opp slik at mannen ikke skal kunne bli smittet av kvinnen. Men det vil likevel være en sjanse for at barnet smittes. - For nemndas flertall var det et paradoks at man var villig til å hindre smitterisiko for far og samtidig godtok at barnet kunne smittes, sier Ødegård. God hensikt
Ved Rikshospitalet applauderes ikke nemndas uttalelse. - Vårt utgangspunkt var edelt; vi ville hindre smitte av mannen og minimere sjansene for at fosteret smittes. Så blir vi nærmest beskyldt for å lage hiv-positive barn, sier seksjonsoverlege Tom Tanbo ved Kvinneklinikken. Ifølge Rikshospitalet vil riktig behandling for en hiv-smittet kvinne redusere sjansene for å smitte barnet fra 25-30 prosent til mellom én og to prosent. Uakseptabelt
Ødegård synes ikke risikoen er minimal. - Vi betrakter dette som en signifikant risiko. Nemnda kom frem til at det ikke er akseptabelt at én til to av hundre barn smittes, sier Ødegård. - Risikoen er likevel større for at barnet smittes om mor ikke får behandling? - Jeg ser poenget, men det er viktig å skille mellom privat valg og tjenester som ytes av det offentlige. Dette sto også sentralt i diskusjonen i nemnda. Også blant hiv-positive er det delte oppfatninger om en hiv-positiv kvinne skal få hjelp til å bli mor. Lager barn selv
- Vi visste på forhånd at dette er et tveegget sverd, noe vi heller ikke har lagt skjul på i vår søknad om å få utføre behandlingen. Hensikten med søknaden var å få kontroll med en ukontrollert virksomhet - par der det er risiko for at én part smitter den andre ved å ha ubeskyttet samleie, sier han. - Når Bioteknologinemnda beskylder oss for å lage hiv-positive barn, forutsetter det at par ikke forsøker å lage barn uten hjelp. I Danmark skjedde akkurat dette, og derfor innførte myndighetene hjelp til hiv-positive kvinner, sier Tanbo.
Knapt flertall Medlemmene i Bioteknologinemnda var ikke enige om at det offentlige skal tilby hiv-positive kvinner og menn hjelp til å bli foreldre. Et flertall i nemnda, 17 av 21, anbefaler at bioteknologiloven endres slik at par kan tilbys behandling der mannen er hiv-positiv. Ikke for kvinner
Et knapt flertall, 13 av 21, gikk imot forslaget om at hiv-positive kvinner skal få inseminasjonsbehandling. Begrunnelsen er at så lenge det er en fare for at barnet kan bli hiv-smittet, eller ta skade av medikamentene som gis kvinnen for å hindre smitte, er ikke dette til barnets beste. Rikshospitalet har søkt Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) om å tilby inseminasjon med mannens egen sæd - der enten mannen eller kvinnen er hiv-positiv - for å unngå at den hiv-negative part utsettes for smittefare. Der mannen er hiv-positiv, ønsket Rikshospitalet å tilby sædvask, det vil si at viruset fjernes fra sæden, og inseminasjon. Der kvinnen er positiv ønsket Rikshospitalet å tilby inseminasjon i tillegg til behandling med antivirale midler, noe nemnda mener kan føre til fosterskade. Revidering
SHdir er positiv til at Rikshospitalet skal kunne tilby sædvask til hiv-positive menn, men dette forutsetter en lovendring. Helse- og omsorgsdepartementet jobber med en revidering av bioteknologiloven. - Dersom en lovendring utvider adgangen for kunstig inseminasjon av hiv-positive, vil direktoratet godkjenne metoden for sædvask slik at Rikshospitalet kan ta metoden i bruk. Foreløpig vil vi si nei til kunstig inseminasjon av hiv-positive kvinner, inntil vi vet mer om hvilke virkninger medikamentene har på mor og barn, sier avdelingsdirektør Hans Petter Aarseth i SHdir. Opphav:
- Dette har ikke vært en enkel sak, men smitterisikoen for barnet var utslagsgivende, sier leder Lars Ødegård i Bioteknologinemnda. Behandlingstilbudet for hiv-positive kvinner er lagt opp slik at mannen ikke skal kunne bli smittet av kvinnen. Men det vil likevel være en sjanse for at barnet smittes. - For nemndas flertall var det et paradoks at man var villig til å hindre smitterisiko for far og samtidig godtok at barnet kunne smittes, sier Ødegård. God hensikt
Ved Rikshospitalet applauderes ikke nemndas uttalelse. - Vårt utgangspunkt var edelt; vi ville hindre smitte av mannen og minimere sjansene for at fosteret smittes. Så blir vi nærmest beskyldt for å lage hiv-positive barn, sier seksjonsoverlege Tom Tanbo ved Kvinneklinikken. Ifølge Rikshospitalet vil riktig behandling for en hiv-smittet kvinne redusere sjansene for å smitte barnet fra 25-30 prosent til mellom én og to prosent. Uakseptabelt
Ødegård synes ikke risikoen er minimal. - Vi betrakter dette som en signifikant risiko. Nemnda kom frem til at det ikke er akseptabelt at én til to av hundre barn smittes, sier Ødegård. - Risikoen er likevel større for at barnet smittes om mor ikke får behandling? - Jeg ser poenget, men det er viktig å skille mellom privat valg og tjenester som ytes av det offentlige. Dette sto også sentralt i diskusjonen i nemnda. Også blant hiv-positive er det delte oppfatninger om en hiv-positiv kvinne skal få hjelp til å bli mor. Lager barn selv
- Vi visste på forhånd at dette er et tveegget sverd, noe vi heller ikke har lagt skjul på i vår søknad om å få utføre behandlingen. Hensikten med søknaden var å få kontroll med en ukontrollert virksomhet - par der det er risiko for at én part smitter den andre ved å ha ubeskyttet samleie, sier han. - Når Bioteknologinemnda beskylder oss for å lage hiv-positive barn, forutsetter det at par ikke forsøker å lage barn uten hjelp. I Danmark skjedde akkurat dette, og derfor innførte myndighetene hjelp til hiv-positive kvinner, sier Tanbo.
Knapt flertall Medlemmene i Bioteknologinemnda var ikke enige om at det offentlige skal tilby hiv-positive kvinner og menn hjelp til å bli foreldre. Et flertall i nemnda, 17 av 21, anbefaler at bioteknologiloven endres slik at par kan tilbys behandling der mannen er hiv-positiv. Ikke for kvinner
Et knapt flertall, 13 av 21, gikk imot forslaget om at hiv-positive kvinner skal få inseminasjonsbehandling. Begrunnelsen er at så lenge det er en fare for at barnet kan bli hiv-smittet, eller ta skade av medikamentene som gis kvinnen for å hindre smitte, er ikke dette til barnets beste. Rikshospitalet har søkt Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) om å tilby inseminasjon med mannens egen sæd - der enten mannen eller kvinnen er hiv-positiv - for å unngå at den hiv-negative part utsettes for smittefare. Der mannen er hiv-positiv, ønsket Rikshospitalet å tilby sædvask, det vil si at viruset fjernes fra sæden, og inseminasjon. Der kvinnen er positiv ønsket Rikshospitalet å tilby inseminasjon i tillegg til behandling med antivirale midler, noe nemnda mener kan føre til fosterskade. Revidering
SHdir er positiv til at Rikshospitalet skal kunne tilby sædvask til hiv-positive menn, men dette forutsetter en lovendring. Helse- og omsorgsdepartementet jobber med en revidering av bioteknologiloven. - Dersom en lovendring utvider adgangen for kunstig inseminasjon av hiv-positive, vil direktoratet godkjenne metoden for sædvask slik at Rikshospitalet kan ta metoden i bruk. Foreløpig vil vi si nei til kunstig inseminasjon av hiv-positive kvinner, inntil vi vet mer om hvilke virkninger medikamentene har på mor og barn, sier avdelingsdirektør Hans Petter Aarseth i SHdir. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 20/05
Kristin Henriksen
