Bedre med intravenøst på sykehjemmet
Mange sykehjemspasienter legges inn på sykehus for å få intravenøs behandling. Lege og forsker Maria Romøren vil finne ut om de kan få like god behandling på sykehjemmet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Maria Romøren er forsker ved Universitetet i Oslo og samarbeider med professor Morten Lindbæk ved UiO.
Selve studien er en vitenskapelig evaluering og en utvidelse av et allerede igangsatt prosjekt med blant andre sentralsykehuset i Vestfold og undervisningssykehuset i Sandefjord og Høyskolen i Vestfold.
Ferdig neste jul?
Beboere ved cirka 30 kommunale sykehjem i Vestfold har det siste året vært med på et forskningsprosjekt om intravenøs behandling. To sykepleiere har reist rundt til sykehjemmene og lært dem å bruke intravenøst, og sykehjemmene har vært randomisert slik at man har kunnet se på før- og ettereffekten av opplæringen.
- En tredel av sykehjemmene har vært gjennom undervisningen, og vi regner med at vi senest kan være ferdig julen 2011, forteller Romøren.
Stor og økende pasientgruppe
Bakgrunnen for prosjektet er at de fleste sykehjemspasienter som trenger intravenøs behandling må sendes til sykehus. Det er over 900 sykehjem og 40.000 sykehjemsbeboere i Norge. Gjennomsnittsalderen på beboerne er 84 år, og 73 prosent er kvinner. Hver pasient har 5-7 diagnoser hver, og sykdomsbildet hos eldre er komplisert.
- Dette er en stor og økende pasientgruppe, og angår mange.
Halvparten får infeksjon
Tidligere forskning har vist at til enhver tid blir 5-8 prosent av beboerne behandlet med systemiske antibiotika - og over 50 prosent vil i løpet av ett år få antibiotika for en infeksjon. Mange av disse pasientene blir dehydrert på grunn av svekket allmenntilstand og får problemer med å ta til seg nok væske. De har derfor behov for å få antibiotika intravenøst.
Av rent praktiske grunner, fordi det er på sykehus man setter intravenøst, blir derfor de gamle og syke sendt til sykehus, i stedet for å få intravenøst på sykehjemmet.
- Det er nødvendig med en opprusting av sykehjemmene for å kunne gi intravenøs behandling lokalt. Kompetanse hos sykepleiere og involverte allmennleger og utstyr og apparatur for supplerende undersøkelser (CRP, O2-metning, urin stix og -dyrkning etc.) er en forutsetning for god diagnostikk og behandling, påpeker Romøren.
Tilbud enkelte steder
Enkelte sykehjem tilbyr allerede intravenøs behandling til sine beboere. Etter det økte fokuset på samhandling har det blitt gjennomført samarbeidsprosjekter mellom sykehus og sykehjem for å tilby intravenøs behandling til sykehjemsbeboere lokalt.
Ved hjelp av relativt små opplæringstiltak har dette vist seg å være gjennomførbart blant annet i kommuner i Østfold og Telemark.
Ikke evaluert
Det har ikke vært gjennomført systematiske evalueringer av intravenøs behandling ved sykehjem i Norge - og i begrenset grad i utlandet.
- Dette prosjektet tar utgangspunkt i at mange sykehjemspasienter må legges inn på sykehus for å motta behandling med intravenøs væske og/eller antibiotika. Vi vil se på om flere av disse pasientene kunne ha vært behandlet ved sykehjem med like gode resultater. Kanskje vil det redusere belastningen for pasientene og ressursbruken for samfunnet? Hva skal til av ressurser og kompetanse ved sykehjemmene for å få til dette - og eventuelt hva slags samhandling vil eventuelt være nødvendig med nærmeste sykehus, sier Romøren.
Reduserte liggedøgn?
Prosjektets delmål er å se på om et strukturert opplæringsprogram i intravenøs væske- og antibiotikabehandling kan føre til redusert antall innleggelser og liggedøgn i sykehus blant sykehjemsbeboere.
- Vi vil også undersøke om behandling med intravenøs væske eller antibiotika på sykehjemmet kan gi et like godt - eller bedre pasientforløp - sammenlignet med pasienter som blir innlagt på sykehus for denne behandlingen, opplyser Romøren.
Etiske problemstillinger
Hun legger til at man også vil se på om behandlingskostnadene for helsevesenet reduseres når pasienter behandles med intravenøs væske og/eller antibiotika på sykehjemmet fremfor å bli innlagt på sykehus.
- Vi vet at dette kan bli vanskelig, men vi vil se på de etiske sidene ved bruk av intravenøs behandling. Dette gjør vi i samarbeid med Reidun Førde og Reidar Pedersen ved Seksjon for medisinsk etikk ved UiO. For hver gang en pasient blir behandlet, vil vi stille spørsmål til behandlende lege om samtykkekompetanse - i tillegg til å ha fokusgrupper.
Tema: Eldres helse, Dagens Medisin 12/10